Frøkna: "Hva imponerer deg mest ved andre mennesker? Hva er det beste komplimentet du har fått?"
Siden jeg mener at egoisme er roten til alt ondt/vondt, blir jeg glad og imponert over alt som er det motsatte av egoisme. Det er egentlig ganske mye. Det beste komplimentet er jeg ikke sikker på, men jeg blir generelt glad for komplimenter som handler om det jeg nevnte i forrige setning. Og noen sa en gang at jeg hadde et delikat vesen, det synes jeg var fint. (Jeg vet ikke helt hva de mente, men jeg kan jo tolke det dit jeg vil.)
Ariadne: "Hvor lang holdbarhet har en parfyme? Har ulike typer parfymer forskjellig holdbarhet? Hvordan kjenner man at en parfyme er gått ut på dato? Og av ren nysgjerrighet.. hvordan stiller Glamourgemalen seg til din parfymebesettelse?"
Holdbarhet varierer - jeg har kun opplevd én gang at en parfyme ble dårlig, og det var en bittebitteliten flaske. Jeg vil tro Eau de Parfum har bedre holdbarhet enn Eau de Toilette, men jeg vet egentlig ikke mer om dette enn det jeg selv har erfart. Når det begynner å lukte neglelakkfjerner og sprit, har den gått ut på dato... Glamourgemalen støtter min besettelse så godt han kan, bidrar til den også, så lenge jeg ikke bruker parfymer han reagerer allergisk på. (Og han har sine besettelser som jeg støtter opp om.)
Ylajali: "du blir invitert i ein 40-årsbursdag, stort selskap i ein privat heim. Du har planlagt antrekket til minste detalj når du får vite av vertskapet at det nye parkettgolvet ikkje tåler høge hæler, og at vertskapet faktisk ønskjer at ein tar av seg skoa i gangen. Kva gjer du da? Min første tanke er å blånekte...."
Enkelt. Jeg tar av meg skoene og setter dem pent i gangen. Eventuelt velger andre sko uten stiletthæler. Blir man invitert bort i selskap, synes jeg man skal respektere vertskapet og deres frykt for at det nye gulvet skal bli ødelagt.
Elisabeth: "Er du lykkelig? Hva tenker du er meningen med livet? Er du redd for å bli eldre?"
Ja, stort sett er jeg lykkelig! Har igrunnen ikke så mye å klage på for min egen del. Er jeg ulykkelig, er det på vegne av andre rundt meg som jeg bryr meg om og som ikke har det bra, av ulike grunner. Meningen med livet skal jeg ikke uttale meg om, og jeg er ikke redd for å bli *eldre* - jeg håper jeg blir klokere og visere for hver dag som går, men jeg bekymrer meg jo litt for hvordan det er å bli gammel og hjelpesløs...
Glamourinnkjøparen: "Kva er dine nyaste interiør-investeringar?"
Det siste jeg kjøpte til heimen var en gammel fin ramme og en kakeboks med liljer på, men noen investering var det nok ikke (150 svenske kroner tilsammen). Toalettbordet fikk jeg, nattbordslampene arvet jeg, El-gitaren kan vel ikke kalles interiør... Portrettet av Chopin kostet 20 kroner... Og dusjforheng er vel heller ikke noen investering.. nei, dette ble vanskelig! Jeg må tenke videre.
Kaisa: "Har du en bunad, og i så fall hvilken? Hva er ditt favorittdyr?"
Nei, bunad har jeg ikke. Mitt favorittdyr er helt klart katt! Men jeg er blitt mer og mer glad i hunder, etter å ha vært litt reservert siden jeg var liten og ble bitt i fingeren av en Golden Retriever.. Men katt er aller best, alltid katt.
Nysgjerrigper: "Hva legger du i begrepet "glamour"?"
Noe helt annet enn tabloidavisene i allefall. For min del handler det mer om en personlig følelse av velvære og tilfredshet, i tillegg til noe så klisjéfylt som å se gleden i de små og hverdagslige ting. Krydret med opplevelser, kultur, reiser og fine ting med affeksjonsverdi for meg personlig. Men jeg har definitivt en old-school-tilnærming til ordet. Uten at jeg egentlig har definert det så veldig klart. Det har ingenting med glitter å gjøre.
Barbro: "Jeg følger med på din blogg og style bytes. Dere er veldig ulike, men begge er fantastiske. Har du noen gang lyst til å kaste anonymiteten og bli en like offentlig person som Agathe eller underbara clara?"
Nei, det kommer jeg aldri til å gjøre. StyleBytes og Underbara Clara er så å si de eneste motebloggene jeg leser, og det er fordi de har et unikt talent til å finne perler i loppisjungelen og sette dem sammen på helt eget vis. Det beundrer jeg veldig. De har all grunn til å vise fram de fine antrekkene sine! Selv har jeg igrunnen ingen spennende garderobe, jeg kler meg ikke gjennomført og stilig hver dag, så jeg føler ikke at jeg har noe å vise på samme måte. Dessuten liker jeg å være anonym og gå i fred på gata. Jeg har ingen trang til å være offentlig, og takker konsekvent nei til alle henvendelser fra magasiner og tv osv. (Et program på NRK ville intervjue meg via webcam... hjelp. No thanks. Det hadde bare blitt pinlig)
Pippilotta: "Det virker som om du starter dagene dine så bra, på positive og myke måter, og ikke med sinte vekkeklokker og jammer som visse andre. Har du et par morgentips til et uhelbredelig b-menneske som ønsker seg litt mer glamorøse morgener?"
Jeg skrev nylig noen tips til hvordan man skal våkne ordentlig på mandagsmorgenen, men de forutsetter egentlig at man klarer å komme seg ut av senga. For min del er det uansett bedre å ha god tid, selv om det ble sent kvelden før. Et ekstra kvarters søvn merker jeg ikke, men et ekstra kvarter i morgenstellet utgjør mye. Å kunne lese avisen mens man spiser rolig, istedet for å kaste i seg maten og rushe ut døra uten å pusse tenner - jeg er ikke i tvil om hva jeg liker best.
Ok, siste runde med svar kommer senere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar