Når jeg skriver om mine yndlinger blant parfymer, er det absolutt ikke ment som anbefalinger for andre. Jeg skriver om mine favoritter, og det er jo virkelig høyst individuelt hva man liker. Jeg har ikke noe problem med å anbefale bøker, plater, filmer og sånt - men akkurat dufter.. der tenker jeg at man må finne fram i jungelen selv. Så kategorien "Glamourbibliotekarens parfymer" er rett og slett mine egne parfymer, det er de jeg liker og eier selv - det er ikke en "denne synes jeg alle bør ha"-artikkel. Tvertimot, vil jeg nesten si - jeg er intenst tilhenger av å finne sin egen parfyme gjennom research, research, research. Ikke kjøp mine favoritter ukritisk bare fordi de høres fine ut utifra det jeg skriver. Sniff heller deres vei gjennom jungelen og frigjør dere fra alle anbefalinger og ting dere har lest - la nesa avgjøre valget, ikke reklamen eller selgerne!
La heller ikke hva venner eller andre liker, bety så mye. Det å kjøpe bestevenninnen sin parfyme bør man kanskje ha tilbakelagt i ungdomsskolen. Man vil vel ikke dufte som alle andre? Hovedregel: Styr unna det den nærmeste kretsen bruker. Venninners parfymer er off-limits. Derfor er det fint å kunne være nysgjerrig, åpen og samtidig kritisk når det gjelder parfymer - prøv alt, men kjøp bare den/de du elsker.
Da spiller det ingen rolle hva man ender opp med. Billige kjendisparfymer, dyre eksklusive dråper - så lenge du liker den, skal ikke noe annet bety noe. Det dummeste jeg vet er når noen sier "Chanel no.5 er vond, du liker den bare fordi den regnes som en klassiker og fordi Marilyn brukte den". Da må jeg le. Jeg tror kanskje jeg har litt mer parfymevett enn som så.
Så rist løs og fri dere fra markedsstyrte lenker - stol på egen nese og velg den DERE liker best. Det er det som teller. Merke og pris er underordnet.
18 kommentarer:
Artig innlegg- men jeg er uenig i en ting. Du sier man ikke skal ha noen regler hva gjelder parfymeinnkjøp, og hvis noen av mine venninner skulle elske min signaturduft på seg selv- så unner jeg dem den duften! Så din regel om å ikke kjøpe sine venninners dufter kan jeg være uenig i. Når man anbefaler musikk og litteratur til andre er det vel ofte fordi man vil de skal få den samme fine opplevelsen, slik kan det vel være med dufter og kremer også??
Jeg synes igrunnen ikke det kan sammenlignes med musikk og litteratur - for en duft er såpass personlig, man knytter så mange minner og assosiasjoner til den, den blir som et smykke man bærer hver dag.. kanskje en klisjé, men sånn er det i allefall for meg. Jeg har respekt for venninners signaturer og holder meg unna dem. Jeg vil ikke dufte som dem, det blir helt feil for meg. Kremer - makeup - noe HELT annet. Det er ikke personlig.
Jag håller med om att man inte vill dofta som någon annan! Om min vän har en parfym som hon älskar speciellt mycket, så skulle det kännas konstigt om jag började dofta likadant. Det finns så många varianter på dofter att man kan hitta någon är tillräckligt nära den stilen man vill ha, och ändå är helt personlig.
Heisann!
Jeg er også enig i mye av det du sier - men:
Som regel er det jo en grunn til at en parfyme blir populær - enten det ikoniske ved den, eller duften i seg selv. ( Noen ganger begge deler. Dette gjelder for mote også. ) Det er slettes ikke rart at en lett allround-duft er mer populær enn andre dufter. Tunge, kraftige dufter kan være vanskeligere å bruke. Jeg vil våge å påstå at endel godt voksne kvinner kan ha godt av å bytte til en lettere og mer "omgjengelig" duft. Er på torsdagskonsert med filharmonien her i Bergen hver torsdag, og her er eimen av "kroppsluktkamuflerende " dufter overveldende. for ikke å si migrenefremkallende. Med fare for å virke forutinntatt, så tror jeg nettopp disse damene velger slike parfymer fordi det var slik karakter parfymene hadde i deres ungdom. De blir da minnet på forgagne tider (hihi), og tror at "dette er den beste" parfymen. Parfymeindustrien har sikkert kommet langt siden den tid. Dette ble dessverre litt langt og klønete skrevet:-S
JennyB: Helt enig med deg! :)
Anonym: Skjønner hva du mener. Mange tar på så ALTFOR mye.
Du har så rett, så rett. Og, jeg er så glad, så glad for at Syrinduften passet meg. Det ble bare for fristende til å la være å prøve ;-).
Hagenpåhytta: Ja, den er virkelig fin! Jeg blir like glad hver vår når jeg plukker den fram :)
Alt utvikler seg i livene våre, utseende, klesstil, musikkpreferanser, o.s.v., derfor er det vel etterhvert ganske sjeldent å ha en parfyme gjennom livet som er selv Parfymen (med stor P)? Iallfall ville ikke jeg kunne ha pekt ut noen av parfymene mine som min signatur, og derfor ville jeg heller ikke synes det var dumt om jeg luktet yndlingene mine (for det har jeg jo) på andre rundt meg. Men jeg ville jo selvsagt ikke bevisst velge å ha på en parfyme som jeg visste en venninne eller kollega bruker ofte.
Enig, la ph-verdien og hjertet bestemme. .)
Der er jo KLART venninners signaturdufter er off-limits. Det blir helt absurd å velge en annen venninnes duft. Duft er så personlig at det blir litt klamt om to som omgås mye, skal bruke samme duft.
En gang "stjal" en person som står meg nær det som kunne blitt min personlige duft. Om dette hadde vært en "kjede-parfyme" ville det vært mer tilgivelig, men dette var en parfyme som vedkommende måtte virkelig legge seg i selen for å få tak i. Det var en veldig spesiell duft, som jeg elsket, men som jeg rett og slett sluttet med etter dette. Jeg orker jo ikke gå rundt og lukte helt likt som noen jeg stadig ser.
Så gå ut og finn gjerne DIN EGEN duft. Ikke alle andres.
Men av og til skjer det kollisjoner. Jeg hadde en parfyme jeg i perioder brukte mye av, så en gang jeg tok følge med en kollega på vei til en middag var hun innhyllet i "min" duft, og den duften har jeg kjent av henne mange ganger seinere. Da kunne jeg jo ikke slutte å bruke den parfymen, men jeg begynte å unngå den ved anledninger vi begge deltar på. (dette dreier seg ikke om en main strem parfyme, og på en måte er det fint å vite at vi har noe til felles som gjør at vi begge uavhengig av hverandre har funnet denne duften :) Slike sammentreff er det nok mange av. Ikke alltid sånn at det dreier seg om kopiering..
Dette er nok smak og behag, som mye annet - men nå har jeg i allefall forklart mitt ståsted.
Eg var innom på Glasmagasinet, og fekk kjempegod service av ei dame der.
Ho meinte at det var to parfymer som ville passe godt til meg; Coco Mademoiselle og Guerlain sin l'heure bleu. Eg prøvde Guerlain sin først, og syntest forsåvidt den var fin. Så prøvde eg mademoiselle, og den var fantastisk, men den minte meg sterkt om nokon.
Eg gjekk ut av butikken, og etter ein halvtime måtte eg gå og skrubbe meg, l'heure bleu hadde utvikla seg til lukta av gamal dame med for mykje pudder. Mademoiselle forsto eg plutseleg tilhøyrde min favorittkollega på jobb. Då var det ut å leite vidare... :D
En annen viktig ting å tenke på, er at parfymer kan lukte veldig forskjellig fra person til person... En duft kan lukte nydelig på noen, men nesten ekkelt på andre. Nettopp derfor må man velge en parfyme man selv liker og føler seg vel med, i stedet for en "alle" andre har.
Fint innlegg! Jeg er dypt fasinert over fagkunnskapen det din på duft. Hvordan har du tilegnet deg den? Du har tydeligvis kontroll på neseterminologien og det hele!
Et annet spørsmål; er du interessert i vin? Du vil garantert bli en rasende flink vinkjenner veldig raskt. Vin har jo alt med duft å gjøre.
Til slutt et tips jeg fikk av en kollega; når du dufter på parfymer i butikken eller vin på vinsmaking, blir jo nesen fort trett og luktene flyter over i hverandre. Nesen nøytraliseres/ friskes effektivt opp ved å trekke inn egen hudduft (fra underarmen for eksempel)gjennom nesen i et dypt drag.
Glaminnkjøper: There you go :)
Glamstudent: Nemlig, det er også et poeng. Mitt største argument mot å kjøpe parfymer uprøvd, f.eks. på nettet :)
Anonym: Jeg er nok ikke SÅ kyndig - noter rapper jeg fra diverse nettsteder; jeg er elendig til å kjenne igjen sånt selv.. Men jeg er veldig interessert og har alltid vært glad i vakre dufter. Jeg forstår at man kan trekke paralleller til vin, men vin interesserer meg i svært liten grad :) Takk for tips om underarm!
Ups..! På vegne av alle parfyme-tyver må jeg visst beklage her.. Har faktisk aldri tenkt over at det er noen sak - å bruke samme parfymer som venninner?? Samme parfymen lukter jo gjerne veldig forskjellig på ulike mennesker.. Jeg syns det er så vanskelig å finne parfymer som jeg liker, har absolutt ikke tålmodighet til å sniffe meg gjennom jungelen som du beskriver. Får vondt i hodet etter to-tre sniff jeg.. Så kjenner jeg en god parfyme som jeg tenker kan passe meg, spør jeg hva den heter, og så prøver jeg. Men nå har bestevenninnen min helt ulik parfyme smak som meg. Men nå får jeg vel slutte med det da, siden det er så uhørt å 'stjele' parfymer... :( Har til og med stjålet en signatur duft jeg, uten å vite at det var noe galt i det.. En ting er å 'gjøre' den til egen signatur duft - det blir for dumt ser til og med jeg, men å ha den og bruke den iblant? Ok, jeg gir meg... ;)
:) Altså... det er ikke et lovverk jeg skriver her. Det varierer fra person til person hvor mye eller lite dette betyr. Hvis bestevenninnen din synes det er helt ok at dere bruker samme parfyme, gjør det for all del! Jeg skriver utifra mine egne opplevelser og meninger hvordan ting funker og ikke funker for meg personlig. Alt jeg ber om er at man respekterer dette med signaturer og personlige forhold til dufter.
Legg inn en kommentar