lørdag, oktober 11, 2008

Nostalgien lurer bak hvert hjørne

Jeg har ingen cottage på den engelske landsbygda, med en overgrodd hage full av epletrær og hemmelige kroker. Jeg har ingen stuga i Värmland med kakkelovn eller liten brygge ved vannet. Men jeg har en balkong i Oslo hvor klatreplantene har slynget seg rundt og opp og ned og rundt igjen siden slutten av april, hvor det fremdeles blomstrer, og hvor jeg kan sitte og kjenne varmen av sola som akkurat nå skinner gjennom det gyldne løvverket til den enorme bjørka rett utenfor.



Her kan jeg sette meg med en kopp te og en bok på en tidlig lørdags ettermiddag, høre på Kate Bush' "The Kick Inside" og få fullstendig nostalgi-kick. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg er nostalgisk til akkurat dette, men sånn er det nå en gang. Kanskje er det bare en stemning og en følelse av frihet. Jeg husker en uke hvor jeg var forkjølet og hjemme fra skolen - dette var omtrent i 1990, på høsten, og skolen var ungdomsskolen - et ikke spesielt koselig sted, mye mas, in-crowds man aldri noensinne var del av, fester man aldri ble invitert på, alt det der. Det plaget meg egentlig ikke, jeg hadde mine interesser og det gjorde meg ingenting at jeg ble sett på som sær fordi jeg hørte på ganske annen musikk enn de andre. Noen dager hjemme fra skolen føltes som ferie, til tross for rennende nese og feber. Jeg så på fargene ute, høstløvet, sola, og jeg hørte på "The Kick Inside". Plata gjorde veldig inntrykk på meg, musikalsk men også pga tekstene, og "You crush the lily in my soul" er fremdeles en av de fineste verselinjene jeg vet. (Kate var bare 19 da hun skrev disse låtene.)


Samme høst hadde min brevvenninne Erica i Pennsylvania sendt meg noen utgaver av "Seventeen" og "Y.M." (Young Miss), og disse slukte jeg naturligvis disse dagene jeg var syk. Jeg leste hvert eneste ord gang på gang. Jeg studerte hver eneste reklame. Jeg var desperat etter Cover Girl Lip Slicks, og Erica sendte meg en noen uker senere. En korallfarget lipgloss som luktet yummy.


Nå i dag etter jobb gikk jeg en tur i det fine været, jeg stakk innom stamkaféen og kjøpte for en gangs skyld en kaffe - full av karamell og sjokolade og alskens søte siruper - og deretter satte jeg meg på balkongen. Og ble fullstendig innhentet av fortiden. En liten dæsj av Boucheron på den ene armen og Chloé på den andre - mine to favoritter fra den tiden. Kate Bush har nå gått to runder på stereoen, straks klart for den tredje. Kaffen ble etterfulgt av solbærte, sola gir meg fregner, jeg leser svenske interiørblader og har det veldig veldig bra.

Slike knopper er det hundrevis av fremdeles der ute, men vil de springe ut før frosten kommer? Tvilsomt.


Det er fint å være nostalgisk i blant, tenke tilbake på tider da man kanskje var splittet og ikke følte seg helt i takt med venner, være veldig glad for at den tiden er over - men samtidig kjenne at man er samme person, man har de samme grunnfølelsene og er bare blitt en modnere utgave av seg selv som femtenåring.


14 kommentarer:

Anonym sa...

det var en veldig veldig fin post!

guro

Anonym sa...

Enig!
Man ender opp mye lykkeligere ved å være seg selv, enn å prøve å passe inn.

Anonym sa...

Vakkert!

Anonym sa...

Du skriver helt fantastisk bra! Hilsen nyankommet fan.

Anonym sa...

Åh, så flott! Jeg sitter og skriver oppgave, og har derfor gått glipp av hele den flotte dagen her i Oslo - takk for at jeg fikk leve litt gjennom deg :)

Anonym sa...

Måtte mimre litt selv jeg nå....
Husker fra begynnelsen av tenårene at jeg hørte veldig mye på Osmonds. Og Donny-gud så forelsket jeg var i ham. Det var verdens undergang da han giftet seg he, he.
Cacharel var vel den første parfymen jeg kjøpte meg. Likte også veldi godt en godlukt som ble kjøpt i dagligvarebutikkene før. Den var rosa, beige eller sølvfarget med gullskrift på. Husker ikke navnet

Britt Åse sa...

For en fin dag :) !
Jeg hører på den plata selv for tida. På "ikke-poden" min til og fra jobb og sånn. Meget musikalsk, for å si det forsiktig. Hun holder seg, Kate Bush!

Ipomoea-ene dine kommer nok en stund enda, tenker jeg. Er det så kaldt i Oslo nå, da?

Anonym sa...

å ja! jeg må bare inn med et "hurra!" Siljus

Glamourbibliotekaren sa...

Guro: Takk, dog ikke særlig planlagt, bare skrev etterhvert som det falt meg inn :)

Malin: Ja, det viser jo seg nesten alltid. Men det krever egentlig ganske mye guts i enkelte perioder tror jeg.

SusyQ: Kjøp plata til Kate, så skal du få høre noe vakkert! :)

Frk. Smilla: Så hyggelig, takk! Velkommen hit.

Mie: Bare hyggelig, og lykke til med oppgaven!

Glampl: Oi! Puppy Love! :) Du har vel søkt han opp på youtube.com, håper jeg?

Hagenpåhytta: Ja, Kate er veldig bra. Det er ikke kaldt her nå, men det var jo frostnatt for en uke siden, så jeg er redd de kanskje ikke tålte den.. eller jeg vet ikke. Har du forresten noen tips til hva jeg gjør med kaprifolen min i vinter? Har ikke mange steder å sette den INNE altså.. kan den stå ute?

Siljus: :-D

Ingvild sa...

Fint innlegg - "åpent" til å være deg??
Jeg hørte også utrolig mye på den platen, det må ha vært så tidlig som i 1982 eller noe sånt. Jeg gikk på barneskolen enda, og kunne ikke nok engelsk til å forstå alle tekstene. Men jeg har hørt på den med jevne mellomrom etter dette, og skaffet meg den selvsagt på cd etter noen år. Jeg blir aldri lei. Disse sangene bringer meg tilbake til mange minner og steder. Jeg kjøpte til og med "Wuthering Heigths" (boken) pga denne plata...:-)

Glamourbibliotekaren sa...

Haha, åpent og åpent, det var vel ikke de helt sjokkerende avsløringene jeg kom med :) Fin plate altså, plukker den fram hver høst!

Bente sa...

Takk for at du deler. Jeg kjente meg igjen i mye av det du skrev. Du burde ha mer tekst på disse sidene - du skriver godt!

God søndag :)

Britt Åse sa...

Jeg tror kaprifolen vil overleve på balkongen. I alle fall hvis den har stor nok krukke.

Glamourbibliotekaren sa...

Bente: Takk for det; det var nok egentlig bare en slags stemningsbeskrivelse, så jeg har igrunnen ikke store planer om å la det bli en tekstbasert blogg. :)

Hagenpåhytta: Jeg gir den et forsøk i allefall! Takk! :)

Populære innlegg