fredag, november 28, 2008

Håndbok for solokvinnen: Dine ledige timer

Fru de W. smiler mot høifjellssolen


I den praktfulle "Bo alene og trives - en håndbok for solokvinnen" er det et kapittel som heter "Dine ledige timer, hvis du har noen". Der kan man lese om frøken T. som reiser jorden rundt, helt alene, og får nye venner i hver by. Hun har vært i Rom, Paris, i London, i Finnmark og på Island.

Man kan også lese om frøken B. som flyttet til et nytt sted hvor hun ikke kjente noen, som hverken var vakker eller fremragende og dessuten hadde begrensede inntekter - men hun meldte seg på kursus i interiørdekorasjon og budgetterte sine utgifter slik at hun kunne gå på en god kino eller teaterforestilling hver lørdag. Og året etter gikk hun på dansekursus.


Men den jeg aller helst vil trekke fram, er Fru de W. Er det noen som kan kunsten å nyte livet, er det henne! Hør bare her:


"Fru de W. startet en sensasjonelt heldig karrière tidlig i tyveårene og fortsatte den gjennem 40 år, idet hun blev dyktigere og dyktigere. Hun arbeidet som en smed i dette tidsrum, og da hun trakk sig tilbake, 62 år gammel, så hun også ut til å være det. Men hennes venner var mer urolige for den plutselige forandring i hennes liv enn for den gradvise forandring i hennes ytre.


"Hvordan vil du få tiden til å gå?" spurte de alle som én.
"Med å stelle på det gamle karosseriet," sa fru W., "den stakkars gamle, medtatte skrotten."
Og det gjør hun.

Hun spiser sen frokost på sengen, hyggelig og i ro og mak. Hun lar ingen ting få lov å komme i veien for den ukendtlige hårvask, massasje, ondulering, ansiktsbehandling og manicure. To morgenener om uken tilbringer hun i et fysisk institutt, hvor hun mosjonerer og tar skumbad og høifjellssol i lange baner. Og er det en kveld hun er riktig trett, får hun tak i en massøse som gir henne en lang og velgjørende omgang.

I fjor vinter drog hun til syden og stekte sig i solen. Iår akter hun å gjøre det samme.


Hennes hud virker yngre og mer blomstrende enn på 40 år, og hun har mistet størsteparten av sine hofter og sin mave. Da hun nylig var i selskap, underholdt hun de andre gjestene med å stå på hodet.

Fru de W. har det avgjort flott."




I rest my case.


9 kommentarer:

Anonym sa...

Fantastisk! Jeg tror det må være en målsetting å ta en "fru de W" i sin alderdom :lol:

Frøken Detektiv sa...

Haha! Herlig. Jeg vil bli som fru de W når jeg er 62! Du har forresten fått en award av meg.

Glamourbibliotekaren sa...

Hagenpåhytta: Å stå på hodet uten å bruke hender er ganske imponerende!

Frk. Detektiv: Har jeg? Takk for det, så hyggelig! :)

Grace sa...

Jeg sier som hagenpaahytta: Fantastisk. Et eksempel til etterfølgelse :)

Anonym sa...

Likte særlig det med den ukentlige onduleringen. At jeg ikke har tenkt på det!

sol sa...

Har ikke passende ord, sitter her og måper!

Glamourbibliotekaren sa...

Grace: Det er bare å begynne å trene! :-D

Anonym: Ja, det er viktig med jevnlig ondulering om man skal se riktig sveisen ut.

Sol: Denne boka, I tell you.. en kilde til god underholdning! :-D

kjær sa...

Jeg må virkelig si jeg gleder meg til ungene blir litt større og kan klare seg selv. Da skal jeg sporenstreks legge om livet og få det sånn som fru de W.

TerraDiva sa...

Hjelp! Hva er egentlig "ondulering"?
Får assosiasjoner til hustavlen jeg så hjemme hos en gammel frøken.Der sto det:" Youth a gift of nature, aging a work of art". Det er jo mer enn "karosseriet" som bør pleies, men her hos Fru de W var det ingen tegn til stagnasjon...Over snittet å øve inn underholdningsnumre som å stå på hodet, det er aldri for sent å lære seg noe nytt og spennende
:-D Takk for påminnelsen.

Populære innlegg