Dere vil ikke tro hvor mange middelaldrende Roger-lookalikes det var i konserthuset den kvelden! (Lurer på om alle Kenny Rogers-kopiene er på Kenny Rogers-konsertene rundtom..?)
Koselig.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l... -
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til... -
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m... -
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
7 kommentarer:
Oi, det var lenge siden jeg hørte den sist! Han var en av favorittene til moren min, og jeg ble nok smittet, for jeg husker den veldig godt :-) Men har du noe forhold til denne damen?
http://www.youtube.com/watch?v=-WvXpgLtTwY&feature=related
Hun var fransklærerens favoritt, og denne sangen er fremdeles noe av det vakreste og tristeste jeg vet...
Åhhh, jeg takker deg så mye, glambibliss! :-)
Tenkte jeg skulle rekke å kommentere først, men internett har vært sirup i hele dag.
Jeg er så glad på dine vegne over at du har fått oppleve Roger live, så får jeg svelge misunnelsen jeg også kjenner på...... :-D
"All of my life, I will thank the good Lord that I've found you......"
Koselig - der sa du det! Husker at pappa sang Roger W. sanger når jeg var liten:-)
Herlig, Herlig!
Roger som kombinerte alle ting så fantastiskt friskt og freidig. Han så ut som en blanding av piperøykende økofilosof på tur, og matematikkingeniør og noe tyskaktig, samtidig som han hadde smoothere stemme enn Frankieboy og med skyhøy appell til mødrene i blokka.
Ennå undres jeg over at han måtte være hemmelig for tenåringer på 80-tallet, at det ikke var naturlig åutbasunere at han hadde like høy stjerne som Nina Hagen...
Tusen takk for et hyggelig gjensyn!
Vi hadde to kassettar då eg vaks opp, ein med Roger Whitaker og ein med Sven Bertil Taube som sang Evert Taube. (LP-ar hadde vi fleire av, Johnny Cash og Cornelis Wreeswiik, mellom anna.) Kvar sommar køyrde vi til Nord-Norge, med ein liten teakfarga kassettspelar på dashbordet til vår kvite Peugeot 404 med sju sete. Derfor sit tekstane til den eine Roger W-kassetten VELDIG godt i minnet.
-Og det er gode minne, eigentleg. Vi satte koffertar nedi mellom seteryggen og setet, og lagde sengar bak, så vi ungane som oss og mamma strikka seg gjennom landet.
...vi ungane SOV oss...
Roger, ja! Et partytriks i kollektivet mitt midt på nittitallet når luftgitarfaktoren ble litt høy på nachspiel var å sette på Mexican Whistler og mime plystringen med innlevelse og bravur.
Legg inn en kommentar