Til minne om en stor forfatter som sammen med Astrid Lindgren virkelig vekket min leseglede. Takk for alle fine opplevelser.
mandag, desember 15, 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l...
-
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til...
-
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m...
-
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
5 kommentarer:
Det var den fyrste boka eg las heilt sjølv.
...og at døtra mi ikkje heiter Aurora er heilt tilfeldig :-)
Sender ein takk til Anne-Cath. Vestly for alt ho har gitt meg om mange andre. No les eg alle Guro-bøkene for minstemann i familien.
Eg elska Anne-Cath Vestly sine bøker. Aurora var mi store heltinne, og eg levde i og med henne og hennar familie gjennom alle bøkene.
Særoppgåva mi på vidaregåande handla om Aurora, og lukka mi var gjord då Anne-Cath Vestly kom til ein stad nær heimplassen min, og eg fekk intervjue henne i samband med oppgåva. Svimeslått og full av age prøvde eg å stille henne nokre relevante spørsmål, som ho samvitsfullt og klokt svarte på.
Stemma til Anne-Cath på radio var eit løfte om ei god historie, eit blikk inn i ei anna verd enn den eg var i, som eg ville flytte frå. Blokkene på Tiriltoppen var eit forjetta land, ikkje ein trist drabantby. Dei reiste med hurtigruta til Nord-Norge, og hurtigruta var "min båt", sidan eg er fødd ombord i ei av dei, og halve meg er nordlending. Alt var så nær.
En gang skulle ei dame som var veldig glad i Anne-Cath gifte seg, og familien skrev til Anne-Cath for å spørre pent om Knerten kanskje kunne sende et gratulasjonskort (vedlagt og ferdig frankert). Det kom ikke noe kort, men et langt brev med gratulasjoner fra mange av figurene hennes - og Knerten kom med gode råd, ettersom han var erfaren innenfor området!
Særoppgave om damen her også, elsker bøkene hennes og leser minst ei hvert år. Håper på hennes høytlesninger som podkast fra nrk snart! "Morn morn!"
Når jeg var liten var jeg på biblioteket hver lørdag, og lånte med meg 3 nye bøker hver gang. Fin tradisjon og det var ikke få Anne-Cath. Vestly bøker som ble med hjem. Falt spesielt for Knerten, husker jeg leste de om og om igjen. Hennes stemme på radioen var også magisk.
Takk for alt.
Anne-Cath Vestly var en stor del av min barndom, siden mamma har lest så godt som alle bøkene hennes for oss ungene. Det er trist at hun har gått bort, det spørs om jeg ikke må låne noen av de kjære klassikerene hennes til jul for å gjenoppleve noen av minnene.
Legg inn en kommentar