Med denne utsikten utenfor vinduet bestemte jeg meg for å rydde bort jula.
Da jeg var liten, og helt fra ti år før jeg ble født, pleide farmor å invitere hjem barna i nabolaget til juletrefest når treet skulle bort. Først gikk vi rundt juletreet og sang. Deretter plukket vi fine gamle kuler, falmede flagg, og rare nisser ned fra juletreet.
Denne kula var min favoritt. Mirrorball!
Imens stod farmor på kjøkkenet og lagde fruktsalat som hun serverte fra disse fine tallerknene. Vi spiste fruktsalaten med emaljeskjeer i forskjellige farger. Så skrev navnene våre og hvor gamle vi var i gjesteboka.
Dette er mange år siden nå, men jeg tenker på det hver gang jeg rydder bort julepynten. Jeg spiser fremdeles frukt.
Jeg har mange av de gamle kulene som hang på farmors tre, og de er noe av det fineste jeg eier.
Og farmor er med - og ser på meg fra pianoet.
13 kommentarer:
Hei, sånne skåler har mormor også, og husker vi jentene alltid diskuterte hvem som fikk rosa eller lilla he, he. Ha en fin kveld :-)
Nydelig!
Vilka fina minnen av barndomsjularna! Det måste kännas litet vemodigt också.
Så godt det er med minner. Ble neste litt rørt:)
Det var en veldig fin tradisjon som jeg savner, selv om det alltid var litt trist at det var ET HELT ÅR til neste jul.. Men det var litt fint å kunne skrive at man var blitt et år eldre i gjesteboka...
Jeg kjenner smaken av Himmelsk Lapskaus når jeg ser igjen skålene, og ser for meg Farmors julestue når jeg ser juletrekulene...
Lynetmor: Vi slåss alltid mest om emaljeskjeene! Jeg tror aldri noen klarte å bestemme seg for hvilke av tallerknene som var finest :)
Marit: Mmm :)
Jenny B: Ja, det er vemodig! Og fint.
Synnøve: Det er fint med arvegods, for da husker man sånt enda bedre :)
Anne: Og at man alltid hadde litt penere skrift enn året før :)
Så fin tradisjon! Og så er det jo litt koselig og litt trist at du har endt opp med julepynt fra henne. (Med mindre de ble overrakt av henne personlig.)
Jeg har også julepynt fra min farmor. Fine gamle kuler og noe som må være veldig tidlige plastkuler: Farget bakside, gjennomskiktig plast foran og et bittelite glansbilde i midten, altså inni kulene.
Jeg er så glad i julepynten fra farmor. Neste år skal jeg sannelig ta noen bilder av denne pynten jeg også.
Kaisa: Ikke trist, bare veldig fint! :)
Arkeologibibliotekaren: Å de høres fine ut!
Så nydelig formidling av din barndoms juleminner.Jeg har filosofert litt over hvor mange minner og følelser f.eks. en enkelt juletrekule kan sette i sving.Emaljerte dessertskjeer er nydelig synes jeg.Vi er glade eiere av en eske med slike, og bruker dem hver gang vi har dessert eller spiser is.
Det gir en helt spesiell glede synes jeg, som godt kan være litt vemodig også, når en bruker noe en har fått/arvet av et kjært menneske.Brudebilder er en historie for seg selv!
En nydelig post! Jeg elsker også gamle kuler. Har ikke arvet noen ennå, men funnet noen på loppemarked. Og så har jeg begynt å lage min egen tradisjon, kjøper én ny kule hvert år, kun én, og den skal være like spesiell som de gamle, slik at jeg på sikt kommer til å bli like glad i den.
For et fint minne. Elske gode minner om besteforeldre. Godt nyttår til dæ.
Terradiva: Ja, det er fint å bruke arvegods - hele tiden! :)
Bharfot: Takk! God idé å kjøpe en fin og spesiell kule hvert år, istedet for ørti billige greier med dårlig kvalitet på Ikea e.l.
Frøken Fryd: Takk i lige måde!
Legg inn en kommentar