Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l... -
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til... -
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m... -
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
3 kommentarer:
Å, nå ble jeg glad!det
fikk virkelig min helgefølelse
igang og det vekket noen gode minner.
EWF er yndlingsbandet til kjæresten og for nesten nøyaktig 1 år siden var
vi så heldige å få se dem live på Filippinene, eller det som er igjen av bandet. Uansett, de kan virkelig svinge ennå, både sangmessig og med
dansefoten. Gøy å se at du og liker dem.
Jeg har fulgt med på bloggen din lenge, men aldri kommentert før.
Dine faste fredagsinnlegg hjelper alltid på helgefølelsen.
Ha en kjempefin helg!
Hilsen Lise=)
Åja, jeg elsker EWF! Deres greatest hits var en av de aller første kassettene (!) jeg kjøpte da jeg var liten. Jeg angrer fremdeles for at jeg ikke var på Nobelkonserten i 2007 da de spilte der - det svingte virkelig! Synd at den ene vokalisten er så syk at han ikke kan være med lenger (han har Parkinson tror jeg). Takk for hyggelige ord! :)
Strålande! Den vokalen gir meg hærli-følelsen med ein gong. Svupp, tilbake til seint syttital på eit mikrosekund. Det er visst det limbiske systemet har eg høyrt, dette kjenslesenteret i hjernen som reagerer heilt intuitivt på lyd, lukt og andre opplevingar, og bringer fram kjensler frå ei anna tid.
Legg inn en kommentar