søndag, februar 15, 2009
The Wrestler
Ååååå. Mickey Rourke, en av de store kjekkasene på 80tallet. Jeg velger å legge ut et av bildene fra den gang og ikke et av de fra filmen... for ikke å skremme småbarn. Han gjør en troverdig rolle som bryteren Randy, en gang den største, som nå bor i en trailerpark og gjør småshow for å tjene en håndfull dollar. Dette er freakshow, ingen regler, alt er tillatt, og jeg anbefaler å lukke øynene under brytekamp-scenene - it ain't pretty. Men Randy er en harmløs, snill og vennlig mann som savner datteren sin som ikke vil vite av han, og som elsker sitt publikum og gjør alt for å fremdeles være The Ram for dem. Han er outsideren som vil tilbake i rampelyset og gjenvinne sin storhet, hjerteinfarkt be damned. Perfekt casting, Rourke har selv bokset mye i sitt liv og levd hardt, så han er virkelig troverdig. Ikke minst når han er emosjonell og ensom.
(bilde:imdb)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l...
-
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til...
-
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m...
-
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
5 kommentarer:
Så den igår, og var litt redd for å bli sittende å se på "Mickey Rourke" og ikke rollefiguren, men han _er_ Randy the Ram -warts and all- og spiller ham usentimentalt og rått, helt uten forfengelighet. Man får sympati med ham selv om han fortsetter å gjøre feil.
Dette er jo et klassisk melodrama, men jeg er så glad for at de ikke valgte de åpenbare feelgood-løsningene. Den slutten var jdet noe operatisk over.
Å Mickey Mickey, hej Mickey du är helt okej, hej Mickey!
Ah! Husker ham fra "Messe for en morder" på åttitallet. Syntes han var stormende kjekk da, men diverse (mislykkede?) plastiske operasjoner senere var han jo knapt til å kjenne igjen. Bra at han har fått sitt comeback med denne filmen. Har ikke sett den selv ennå, Oscar-favoritt, eller?
Til min store overraskelse likte jeg denne filmen bedre enn både Changeling, Slumdog Millionaire og andre...overraskende, fordi jeg har mest sans for fransk/italiensk film, og har som regel smak på linje med 60 år ganmle filmanmeldere *glis*, og IKKE sans for filmer med preg av Rocky og bryting eller den slags.
Men denne Ram'en har har noe merkelig autentisk over seg, og jeg satt nesten igjen med like mye tristhet som The Ram over at de glitrende 80-åra er over på slutten...:-D
Nydelig bilde du postet av Mickey der, men det ser jammen ut som et helt annet menneske!
Katrine: Ja, han var virkelig The Ram, og med tanke på hans harde liv og boksekarriere og rusproblemer og alt sånt, var det kanskje ikke så vanskelig for han å sette seg inn i karakteren. Slutten var interessant, ja.
Anne: Han ser ganske fæl ut nå, ja. Tror han har fått knekt nesa en god del ganger også..
Leila: Skjønner hva du mener - wrestling er på en måte ikke det som tiltrekker meg mest her i verden, men det spilte ingen rolle i denne filmen. Jeg hadde ventet at de skulle framstille han mye mer harry enn de gjorde, men der ble jeg også positivt overrasket. Det kunne vært så mye verre og stereotypisk på mange måter.
Hadde du lagt ut bilde av korleis han ser ut i levande live i dag ville du garantert også ha skremt småbarn! Eit skremmande døme på kor gale det kan gå med plastiske operasjonar...Men 80-talets Mickey Rourke? Sukk... hadde ikkje lagt meg ned og blånekta nei..
Legg inn en kommentar