Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l...
-
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til...
-
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m...
-
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
3 kommentarer:
Jeg liker best den poetiske førstelinjen. Siden blir det litt for mørkt og depressivt, og jeg kjenner uroen brer seg. Men utrolig bra musikk er det, selvsagt! Er muligens LITT gladere i Abbey Road enn i White album. Men alt har sin tid, og Beatles dekker hele følelsesregisteret.
Jeg må innrømme at selv om jeg kan teksten utenat, aner jeg ikke hva den handler om :D Har aldri tenkt over hva de synger om. Jeg er ekstremt lite tekstbevisst generelt; for meg er musikk 99% musikken og 1% teksten :)
Jeg er nok mer tekstbasert enn deg da. Men gjerne tull og tøys a la "She came in through the bathroom window / protected by a silver spoon :D Men det er vel ikke på tekstene Beatles skal dømmes først og fremst! "Happiness.." handler nok om dop, slik jeg tolker det.
Legg inn en kommentar