Manic Street Preachers. Jeg har vært fan siden denne låta kom i 1996. Britpopkrigen mellom Oasis og Blur var et eneste langt gjesp, Macarena herjet hitlistene (og nervesystemet mitt) og jeg begynte å tvile på radioens spillelister en gang for alle, men plutselig dukket Manics opp med platen "Everything Must Go" - med melodiøse låter fulle av store intervallsprang og strykearrangementer. Og gikk rett inn i mitt hjerte.
For en måned siden spilte de i Norge, på en festival langt unna der jeg bor. Og jeg var ikke der. Jeg visste ikke om konserten før dagen før. Da var det litt for sent.
"A Design for Life" ble spilt mye på p3 i p3s gullalder, som dessverre er lenge siden, og jeg kjøpte EPen i Liverpool da jeg besøkte ei venninne sommeren 1996. Så tok jeg toget ned til London og hørte på denne mens jeg suste forbi landsbyer og grønne hills og smale båter i like smale kanaler.
Det er irriterende å gå glipp av konserter med bra liveband som man liker godt.
Flere gull-låter:
The Everlasting
Kevin Carter
You're Tender And You're Tired
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l... -
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til... -
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m... -
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
7 kommentarer:
"the manics" er fremdeles fantastiske, men britpopbandet som har holdt seg best (for min del, så klart..) er SUEDE. Selv om de aldri kom så høy på hitlistene som blur og oasis, er det de som står for meg som selve definisjonen på 90-tallets britpop:-)
Enig i at Suede var i en helt annen klasse enn Oasis og Blur, men for å være helt ærlig tenkte jeg aldri på Manic Street Preachers som britpop. De har et helt annet uttrykk.
Bodø er en meget pen by, du skulle ha kommet;)
Gjerne, hadde jeg bare VISST OM DET :)
Manics konsert på Parkenfestivalen var fantastisk! Har elsket Manic siden 1998, og det var en drøm som gikk i oppfyllelse da de holdt konsert her i Bodø - ca. 50 meter fra leiligheten min.
Litt mal apropos (men bare litt): Er det vokalisten i dette bandet som faller av scenen i "No milk today"-reklamen? :-)
Anonym: Hyyyyyyyysj :)
Fruen: Aner ikke! Har ikke sett den.
Legg inn en kommentar