Afrikaneren: Portrett av en far / J.M.G. Le Clézio ; oversatt av Eve-Marie Lund. - [Oslo] : Arneberg, 2009. - 110 s.

J.M.G. Le Clézio vokste delvis opp i Afrika, der hans far jobbet som lege i nesten hele sitt yrkesaktive liv. Le Clézio ble født like etter at 2. verdenskrig brøt ut i Europa, og under krigen levde han sammen med sin bror, mor og bestemor i Frankrike uten å kjenne faren. Først etter krigen kunne familien gjenforenes i Nigeria, og sitt møte med Afrika og menneskene beskriver han gjennom hele barnets sanseregister. Varmen, luktene, lydene, smaken, synet av de endeløse slettene som man løp barbent på så fort man kunne.

Det nye livet med faren ble en overgang. Faren var streng, stilte krav til guttene som de aldri hadde opplevd i Frankrike, satte grenser som var unaturlige for dem. Manérer og straff. Le Clézio ønsker å finne bakgrunnen til farens bitterhet, og går bakover i historien til tiden foreldrene møttes - og enda litt til. Han ser farens kamp for å redde liv til tross for null forsyninger av hverken mat eller medisiner under krigen, fortvilelsen over kolonialiseringens utbytting, og sorgen over Biafra-krigen og tragedien som rammet folket som var på flukt. Den store sultkatastrofen. Jeg kjempet mot tårene av enkeltsetninger i det siste kapitlet. Han beskriver situasjoner så inderlig godt med få ord, han velger de riktige ordene, han vet hvordan han skal formidle dette til sine lesere.

Jeg sitter igjen med mange bilder i hodet, en følelse av så intens hete mot huden at man nesten ikke kan puste godt, en varm trelukt i nesa - muligens er jeg også litt preget av å ha sett "Mitt Afrika" for bare noen dager siden, men jeg er sikker på at det aller mest skyldes Le Clézios penn. Som han jo fikk Nobelprisen i litteratur for i fjor.

p.s. Dog var det litt underlig at det gjennomført, flere ganger, stod at de befant seg i Nigeria og Kamerun i Øst-Afrika - hmm.