Det er én ting i denne verden man aldri kommer over, og det er når barndomshelter dør. Jeg vet ikke hvor mange timer jeg satt i stolen ved stereoanlegget med de vonde altfor store røde hodetelefonene og hørte på BRUNOST NO IGJÆN, var redd Det Store Dyret og digget både Luluvise og Nesevise. Og nå er Ludvigsen borte. Det er så sørgelig at jeg vet ikke annet enn at vi må høre på de nevnte visene. Hvil i fred, Ludvigsen.
onsdag, april 21, 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l...
-
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til...
-
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m...
-
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
15 kommentarer:
Borte. Aldri mer. Ja det er så trist! :,(
Da jeg var liten på 70-tallet var Ludvigsen en av grunnene til at jeg overhodet kunne forestille meg å ville bli voksen. Han var et bevis på at humor, kreativitet og grenseløs fantasi ikke bare hørte barndommen til. Og en av de første som skrev kvalitetsmusikk og -humor for barn i alle aldre.
Jeg har en følelse av at Ludvigsen kunne skrevet en fin liten sørgesang om sin egen bortgang - som absolutt ikke bare ble sørgelig.
Det kunne han sikkert. Jeg begynte imidlertid å gråte ved midnatt da Kari, Espen og Rune spilte "Ludvigsens godnattvise" som siste låt i Kveldsmat. For ikke å snakke om Savnevise... :( "Mon tro om jeg får se Ludvigsen igjen, Ludvigsen min venn..."
Skjønne så godt hva du mener. Husker spesielt at jeg brukte å høre den på radion til mor(bestemor), som altid sto på P1, men jeg prang rundt og sang av full hals. Det var gode tider og så urolig mange gode minner som er knyttet til hans musikk.
Jeg begynte å grine av Savnevise i går.
Heldigvis har eldstedatteren min fått med seg to K&L-konserter (én av dem på Øya der Sondre Lerche gjorde en intens "Inni en sekk").
Håper han fant ryggsekksteinen.
Hvil i fred, juba juba.
Jeg takker Ludvigsen for sunn galskap og en frodig villblomsteng av melodier og tekster - for meg henger han høyt der oppe sammen med Povel Ramel.
Jeg vokste opp med Knutsen & Ludvigsen, og var til og med på konsert med dem en gang på midten av 70-tallet. Enkelte av sangene og tekstene deres har også fulgt meg helt opp i voksen alder, så dette var et stort tap.
Dette var rett og slett bare ubeskrivelig sørgelig :(
Så fryktelig, fryktelig trist :'( Vokste opp med Knutsen og Ludvigsen og ga min sønn platene da han var liten (forøvrig de eneste barneplatene han fikk, spar meg for Sabeltann og Smurfehits). Hele familien skråler fremdeles i bilen til 'Bestefarvise', 'Kanskje kommer kongen' og 'Jeg er en forhekset prinsesse'.
Jeg finner ikke ord. Måtte han ha det gøy der han er nå, juba juba.
Det var et sjokk å se på tekst-tv i går kveld at Gustav Lorentzen, alias Ludvigsen, var død. Han var en av barndommens helter! Husker godt da sangen om grevlingen i taket kom på radio tidlig i barndommen, det var et friskt pust fra alt det pedagogiske stoffet for barn på beg. av 70-tallet. Veldig trist at han ikke fikk leve lenger.
Spilte "Savnevise" og plutselig var det ikke bare forkjølelsen som fikk meg til å snufse :-( så trist!
Jeg er en av de som har hørt enda mer på Knutsen og Ludvigsen i voksen alder enn som barn, og det er en stor mann som har gått bort. Gustav Lorentzen er død, men lenge leve Ludvigsen!
Jeg har vært trist i hele dag. En stor bit av barndommen forsvant plutselig :(((. Hvil i fred, og vit at du har gledet og trøstet utallige barn (og voksne).
Så usigelig trist det er når ens helter blir borte! Musikkgleden og gjøglergleden hans var uovertruffen. Så mye craziness, følsomhet og musikalitet på samme tid! Jeg er takknemlig for alt han har etterlatt seg som vil leve videre i oss og i kommende generasjoner.
Legg inn en kommentar