Kranes konditori ligger i en småby i Nord-Norge og er sentrum for noe som finnes overalt, og som er vanskelig å bli kvitt: Småbysladder, rykter og fordommer. Fasade betyr alt, og de som ikke følger normen blir uglesett. Man føler med ensomme fru Katinka Stordal som er i ferd med å gi opp både familie og jobb, og lar seg varte opp av en av byens løse fugler inne på konditoriet - og man føler med Fru Krane som forsøker å være diplomatisk, mens både hennes medarbeidere og andre av byens borgere sitter klare som gribber til å kaste seg over nyheten for å spre den fortest mulig. Klare til å heve seg selv og forsøke å klatre i rang mens de tråkker på dem som allerede ligger nede.
Denne romanen har blitt overført til både film og teaterscene, og den er perfekt til det, siden all handlingen foregår på kun ett sted - og i løpet av bare ett døgn. Det er ganske dristige og uvanlige tanker som kommer fram, ikke minst da Katinka gjør opprør mot sine egne barn og setter spørsmålstegn ved morskjærlighet og hvor mye en mor egentlig skal tåle.
Dette er Cora Sandels mest populære roman. Og Cora Sandel heter egentlig Sara Fabricius, det husker vel alle som har vært gjennom katalogiseringsreglene med tilhørende oppgaver?
6 kommentarer:
Åh, jeg elsker Cora Sandel! Alberte-trilogien er noe av det vakreste jeg vet om i hele verden. Og Kranes konditori er også ganske så fantastisk. Ikke minst filmatiseringen med Toralv Maurstad som tenåring <3 Knis.
Jeg har Cora Sandels samlede i bokhyllen, arvet etter farmoren min. Kanskje det må bli høstens leseprosjekt...dette var inspirerende!
Du har en så herlig blogg! Jeg titter innom her med jevne mellomrom og får alltid en skikkelig feel-good følelse av den. Håper du har hatt en herlig helg :)
Så fint at du trekker frem Cora Sandel! Hun er en av de aller mest interessante kvinnelige norske forfatterne fra 1900-tallet. Dessverre har hun levd i skyggen av Sigrid Undset og av de mange gode mannlige forfatterne fra denne perioden. Kranes konditori er en perle! Likevel setter jeg kanskje Alberte-trilogien enda høyere. Novellene hennes er også små mesterverk. Så Hufsa kan glede seg over at hun er eier av samlede verker og vite at hun har fine leseropplevelser i vente.
Maren: Jeg har tilgode å se den, men har absolutt tenkt å gjøre det en gang :D
Hufsa: Ja, les dem!
Linda: Takk for det!
Glamourlektoren: På tide med en liten renessanse, med andre ord.
En fantastisk roman! Leste den første gang på videregående, det var en fest i norsktimene når den sto på programmet:-) Senere har jeg både hatt den som studentpensum og undervist studenter om den; blir aldri lei av denne boka, hvor man kan finne så mange slags lag og ironi.
Legg inn en kommentar