søndag, september 26, 2010

Kunsten å skrive brev


Jeg kommer stadig tilbake til "Den fullkomne Eva". Avsnittet nedenfor er litt søtt, men noe av det er jo faktisk like aktuelt i dag som for femti år siden.

"Karakteristisk for enhver kvinne er den måte og den stil hun skriver sine brev i. I vår tekniske tidsalder er skrivemaskinen blitt mer og mer anvendt, men den bør begrenses til det rent forretningsmessige. Et maskinskrevet brev har mistet sin personlighet. Og god tone foreskriver at all privatkorrespondanse skal føres med hånd.

Den rolige tidsalderen da brevene var sidelange avhandlinger, skrevet i det sirligste språk, er forlengst forbi. I dag er også det private brevet kort og presist, og gir seg ikke av med lange følelsesmessige utvekslinger. Telegramstilen har satt sitt preg også på privatkorrespondansen.


Enkelte retningslinjer som gjelder brevskrivingens kunst, står imidlertid fremdeles ved maket. F.eks. at et brev aldri bør begynne med "jeg". Korresponderer man med en herre, bør man være meget nøye med både formen og tiltalen. Løse bekjentskaper bør ikke altfor hurtig beæres med tittelen "kjære venn". Man skriver "kjære herr Hansen" inntil vennskapet er befestet.

Dessverre er en av de mest sjarmante og fineste former for korrespondanse, kjærlighetsbrevet, i ferd med å dø ut. I dag leser vi med stor nytelse og beundring de samlede kjærlighetsbrev fra fjerne tiders berømtheter. I vår travle tidsalder er det ikke lenger noen som har tid til å diskutere sine følelser pr. brev. De dype tankeutvekslinger som disse brev en gang var, er nå gått tapt."


Noe å tenke på? Særlig det om "telegramstilen", som kanskje tilsvarer vår tids sms-forkortinger (som forøvrig får meg til å grøsse)?

Jeg savner oppriktig å få brev i posten. Som barn hadde jeg flere titalls brevvenner over hele verden, og jeg fikk brev nesten hver dag (jeg vet at minst én av mine tidligere brevvenner leser denne bloggen!). Brevpapir var forbruksvare, og nesten alle mine penger gikk til frimerker. Jeg er veldig glad i e-mail, men innser at dette (på de fleste måter positive) fremskrittet dessverre har frarøvet meg én ting: gleden av å hente posten hver dag. Nå er det bare regninger. Derfor skal jeg sette meg ned og skrive et brev nå. Håndskrifta mi forfaller. Brevpapiret er ti år gammelt og nesten ikke brukt. Men nå! Kanskje får jeg svar også.

7 kommentarer:

glamouringeniøren sa...

Herlige Eva!

Ja huff, vi er så elektroniske at det er en skam. Og håndskrifta er et godt eksempel på det, selv om jeg nok aldri var spesielt dyktig på det, selv før dataens inntog ;)

Elisabeth sa...

På et forum jeg tidligere frekventerte hyppig skrev vi brev til hverandre! Noe så utrolig hyggelig å få i posten!
Nå ble jeg inspirert du.:)

Dagros sa...

På loftet ligger en rødmalt koffert med hundrevis av brev. Akk, så mange herlige timer jeg brukte på å lese og skrive brev!

For ikke å snakke om dagbøkene mine. Det er der min egen historie ligger, brevene jeg har er jo andres. Så bra at Anne Frank ikke hadde internett!

sol sa...

Brev - og haugevis av julekort - er et savn! Har selv havnet på e-mailkjøret, men holder hardnakket på tradisjonelle, hjemmelagede julekort med bilde av barna. Man bør vel passe seg for å forvente noe tilbake...men det er nesten bedre å ikke høre noenting, i stedet for å få en kjapp sms på julaften - til overmål i ordforkortet språkdrakt. Velvelvel. Sannelig skal jeg også dra fram skrivesakene, øve opp skjønnskriftsmotorikken og skrive brev igjen. Gleder meg! :-)

Glamourlektoren sa...

Det er så morsomt å lese om tidligere tiders skikk og bruk! Selv titter jeg i blant i min fars "Oppslagsbok for skrivebordet" fra 1952. Hør bare fra kapitlet "Privatkorrespondanse", her man velvilligst gir eksempler på forbilledlig brevskrivning: "Kjæreste mamma! Det var noe jeg gjerne ville spørre deg om. Straks etter at Aksel og jeg flyttet hit, ble vi buden til en familie Eriksen, meget hyggelige mennesker, forresten, men da Aksel måtte reise bort, kunne vi ikke komme. Nå tenkte vi selv å ha en koselig aften og vil så gjerne invitere Eriksens. Er det uhøflig å gjøre dette i betraktning av at vi ikke kunne komme til deres hjem?" :)

For øvrig: Viktig å holde på tradisjonen med brevskrivning! Er ikke så flink selv, men skriver til tantene mine, og sender masse prospektkort til venner og familie når jeg er ute og reiser. Og sender en stor bunke julebrev. En kollega av meg kunne her om dagen konstatere at elever i videregående nå ikke aner hvordan de skal skrive et navn og en adresse på en konvolutt og hvor frimerket skal sitte. Han kom dypt rystet fra klasserommet etter en smått surrealistisk seanse med banal veiledning av forvirrede ellers oppegående mennesker som ville sette frimerket på baksiden av konvolutten og så videre..!

Line Jannik sa...

Så sant, så sant. Og så tålodig jeg ventet på brev fra nær og fjern baren for 15 år siden? Kanskje noen hadde skrevet til meg, og kanskje ville brevet komme allerede i dag eller i morgen, eller til og med i overmorgen. Min gode venn i Moskva fikk ikke " purrebrev" og forespørsel om det sto til liv før etter at jeg var vel forvent med epost.
Absolutt klar til å skri forventningene ned til 0 når det gjelder responsen, lage noen kort og sende dem. Inspirasjonen blir ikke mindre av at posten har noe spennende liggende til meg i dag: Pakke fra papirgleder med mye nytt i kortlagings saker og greier:-)

Glamourbibliotekaren sa...

Skriv i vei, folkens!! :) Og mens vi er inne på skikk og bruk - husk endelig å invitere Eriksens! :D

Populære innlegg