Berlin, vol. 2

Nevnte jeg is? Ja. Men det kan ikke gjentas for ofte: I Berlin spiser man ofte is om sommeren, f.eks. fra en mintgrønn bitteliten lastebil der en kjekk ung herre lar en velge blant jordbær, marshmallows eller ananas som topping.



Også kan man spise den på muren ved siden av, mens man stirrer drømmende ned på elveterrassen ved Monbijoupark, og tenker på hvordan man kan tilbringe varme sommerkvelder der på en fluktstol under de kulørte lyktene.


Terrassen sett fra en av broene over Spree. Det er ikke kjøpeplikt en gang; man kan ta med sin egen limonade og slå seg ned.



Turistmagneter med dyre butikker finner man i de fleste byer. En av Berlin sine hyggelige varianter, er Hackesche Höfe i Mitte. Her går man fra bakgård til bakgård, pent opparbeidede med fontener og trær, og i alle hus er det lekre butikker eller restauranter i første etasje.


Jeg føler meg dog mest hjemme i kunstbokhandelen.


Der har de også papirdukker.



Videre kan man gå til Kulturkaufhaus Dussmann i Friedrichstrasse, hvor hele underetasjen er en eneste stor klassisk musikkforretning. Her tilbringer jeg gjerne litt tid. Tenk, slike finnes det ikke så mange av lenger. Til og med Virgin Music på Times Square er jo nedlagt, det samme med Tower Music i SoHo. Det er bare sekunder om å gjøre i Oslo også, før man rett og slett ikke får kjøpt annen klassisk musikk enn de mest kjente utøvernes nyeste plater fra de største selskapene. Skandaløst, og veldig, veldig trist.


Glenn smiler lurt og vil ha meg til å kjøpe en boks med hans samlede Bach-innspillinger. Men tenk, jeg har alle fra før! Dog var denne boksen mye penere å se på enn de jeg har.


Sitter man på en fortausrestaurant og drikker appelsinjuice i nærheten av Konzerthaus, og plutselig hører live-musikk - da må man finne ut hva som skjer. I dette tilfelle: Royal Philharmonic Orchestra (London) øver på samtlige James Bond-låter til aftenens store utendørskonsert. Valthornene og trombonene samarbeider om de velkjente elefant-tutene i introen til "Goldfinger"; dette må være moro å spille!


Men så blir man litt sliten av folkemengder og trafikkerte hovedgater, så da hopper man på en bane og kjører opp til Prenzlauer Berg igjen. Og går oppover langs den koselige Kollwitzstrasse. Fredelig stemning, digre trær, syklende mennesker.

med sånne fortau



Og så fine hunder.



Også ender man på Anna Blume, kaféen hvor de har utallige typer te og juice i tillegg til de lekreste kaker.



Sprudlende rabarbrajuice er fint i varmen.



Og pannekaker med mangois og appelsinis.



Og blomster i alle fasonger. Det er både kafé og blomsterbutikk.






På vei ned til hotellet igjen, langs Kastanienallee, frister platebutikken nok en gang.



Kastanienallee er hyggelig om kvelden. Å spise middag kl. 22 (sånn blir det når man spiser lunsj kl. 18!) midt i juli betyr at det fremdeles er varmt.


...sånn at man kan sitte ute og spise indisk mat, for eksempel. Uten å fryse.



Og på vei hjem kan man ramle borti en utekino i en park. The Life Aquatic with Steve Zissou.

Som sagt, Berlin er fin året rundt, men varme sommerdager er nok det aller, aller beste der.

Nå har dere fått et innblikk i min type Berlin-byferie. Legg til interessante muséer, bokhandelbesøk og konserter (som Paul Simon-konserten forrige mandag), så er dere enda nærmere.