One Trick Pony (1980)

Et av Paul Simons mesterverk, "One trick pony", er egentlig et soundtrack til filmen med samme navn. Han spiller Jonah, singer-songwriter, big in the sixties, som opplever at den moderne tids kommersielle krav kveler kunsten gang på gang. Han turnerer med bandet sitt, men sliter med å få platekontrakt. Historien har med andre ord høy gjenkjennelsesfaktor for de aller fleste musikere.

I tillegg møter han lite forståelse hos sin kone, som har tatt ut separasjon fordi han aldri er hjemme sammen med henne og sønnen. Hun vil han skal finne seg en ordentlig jobb.

I studio med Richard Tee

Jonah spiller for platedirektøren som er ute etter en ny top 40-hit.

Lou Reed som neat plateprodusent.


Det er Paul Simons virkelige band som spiller i filmen - Steve Gadd, Tony Levin, Richard Tee og Eric Gale. Musikkscenene er strålende. New York anno 1980-følelsen er stor (som da Jonah og den lille sønnen kommer ut av kinoen etter å ha sett "Star Wars: The Empire Strikes Back"), og Paul Simon i seg selv er jo New York.

Det er fin musikkfilm, og Jonahs tvil kommer så tydelig fram - ikke minst da han skal spille en forlengst bortlagt protestvise i en allstar-konsert til hyllest for sekstitallet. Når han går av scenen, stormer B52s på. Ansiktsuttrykket hans sier alt.

Se den!

Her er et utdrag, først fra turnébussen (legg merke til Steve Gadds flotte afro) - og deretter den nydelige "Long, long day".