Francis Meyers lidenskap / Henrik H. Langeland. - Oslo : Tiden, 2007. - 556 s.

Perfekt lesestoff i ferien! De 556 sidene flagrer forbi, boka veier ikke altfor mye og kan fint bringes med i veska når man rusler rundt, slik at man kan lese et kapittel eller to på trikken/kafé/flyplass/venterom - den har nemlig korte kapitler også. (Litt av en overgang fra Mrs Dalloway, som knapt hadde avsnitt!) Den er lettlest og har bra flyt. 


Historien er fra et miljø som sikkert er ganske kjent for mange av dere også - nemlig det humanistiske fakultet på Blindern; i dette tilfellet institutt for litteratur. Hovedpersonen er en 53 år gammel litteraturprofessor som mot sin vilje må undervise (han vil heller bruke tiden på et forskningsprosjekt han er i gang med) - men da en ung studine vil ha han som veileder, faller han pladask for henne - og bruker istedet all sin tid på et mysterium som involverer Petter Dass og Dorothe Engelbretsdatter; sistnevnte skal hennes mastergrad handle om. Det er morsomt å lese om Blindern, om områdene og kantinene og professortypene og alt sånt som man kjenner så godt etter å ha studert der, og det er i det hele tatt mange detaljer som sikkert har krevd grundig faktasjekk. Som f.eks. messeledd i Verdis Requiem, plateinnspillinger av samme og andre verker - og litt typiske referanser som Glenn Goulds to studioinnspillinger av Bachs Goldbergvariasjoner (hadde det vært de franske suitene hadde jeg blitt ekstra gledelig overrasket, det er ikke så ofte de blir referert til) samt Keith Jarretts Köln Concerto - men jeg lurer litt på hva slags pose-te "Earl grey lemon" er. 


Også er det mye litteraturteori her, mange litterære referanser også - det er jo alltid morsomt. Men jeg håper karaktersettingen foregår litt mer seriøst i virkeligheten, hehe.


En pageturner!