tirsdag, november 04, 2014

Døden i Venedig / Thomas Mann. - Oslo: Den norske bokklubben, 1992. - 119 s.


En klassiker fra 1912, en såkalt kortroman. Hovedpersonen er på reise i Venezia og blir besatt av synet av en ung vakker gutt, og til tross for at pesten bryter ut i byen og de fleste turister drar hjem, blir han igjen fordi han ikke vil gi slipp på objektet for sin fascinasjon, selv om han aldri en gang får prate med han. (Tittelen avslører jo hvordan det ender, så jeg tar ikke ansvar for spoileren her, hehe.) 

Lolita-fenomenet fascinerer meg virkelig ikke, tvertimot finner jeg det temmelig creepy, og det samme gjelder i denne romanen. Jeg leser heller Trolldomsfjellet om igjen, mye morsommere! Men filmatiseringen av "Døden i Venedig" har jo gitt kallenavn til fjerdesatsen fra Mahlers femte symfoni, den kan vi jo gjerne høre på!




2 kommentarer:

Anonym sa...

God formiddag! Jeg blir ofte betatt av dine beskrivelser når det gjelder både musikk og bøker. I fjor var jeg på 2 konserter i Oslo Domkirke takket være deg, og flere blir det. Jeg har funnet frem gamle bøker og lest med et smil. Små glimt av hjemmet ditt gjør meg glad! Bøker, blomster, te og en sånn god varme det alltid utstråler.

Glamourbibliotekaren sa...

Hei, så hyggelig kommentar! Glad for å kunne inspirere :)