lørdag, september 19, 2015

Never let me go / Kazuo Ishiguro. - London : Faber and Faber, 2005. - 282 p.


Som tidligere nevnt - Kazuo Ishiguro fikk jeg øynene opp for noen år siden via tekstene til Stacey Kent - for når hun synger nyskrevne melodier som hennes mann Jim Tomlinson har komponert, er det nesten alltid Kazuo Ishiguro som har skrevet tekstene. Stacey var fan av hans bøker, så viste det seg at han var fan av hennes musikk, og dermed fant de ut at de skulle samarbeide. Jeg husker da filmen "The remains of the day" kom i 1993, basert på hans roman. Men det var først nå i høst jeg begynte å lese "Never let me go", som kanskje er hans aller mest anerkjente og elskede roman. 

En uhyggelig og dystopisk historie om barn på internatskole - og etterhvert forstår vi at de ikke er som andre barn, at de ikke omgås noen i verden utenfor, og at de har et formål med livet sitt; en skjebne som i høyeste grad er bestemt av noen andre. Det er heartbreaking.

Boka ble filmet for noen år siden, med Carey Mulligan, Keira Knightley og Andrew Garfield i hovedrollene. Jeg har sett traileren, men vet ikke om jeg orker å se filmen - kanskje senere. Først må boka få synke litt inn. 

Jeg hadde naturligvis Ray Livingstons "Never let me go" i hodet hele tiden mens jeg leste boka, og her er den i Shirley Horns mesterlige tolkning: 



7 kommentarer :

Stine Arkeologine sa...

Har hørt mye om denne boka, må kanskje samle mot til å lese den. Den tar opp mange viktige tema har jeg forstått.
Ellers må jeg bare tipse deg om filmen "Tea making tips" fra 1941, som du finner på YouTube, hvis du ikke har sett den! Et historisk dokument, på alle vis. :-) Ha en fortsatt god helg!

Anna sa...

Läste boken för flera år sedan och den har legat kvar i mig sedan dess. Har inte vågat se filmen, vet inte om jag vågar...

Glamourbibliotekaren sa...

Stine Arkeologine: Takk for tipset, skal sjekke den ut!

Anna: Den sitter godt, den boka. Tror ikke jeg blir kvitt den heller.

Arnhild sa...

Filmen er hjerteskjærende, det er sant, men den er veldig god. Den maser ikke, den er stille, de store utblåsningene av følelser på lerretet er ikke der, man kan tenke og føle selv.

Clara Lunndal sa...

Jeg har ikke lest boka, men har sett filmen og er enig med Arnhild, den er veldig god. Det er lenge siden jeg så den, men den sitter godt i ennå. Særdeles gripende greier, og veldig sterkt til å være så nedtonet. Eller kanskje nettopp derfor.

Stella sa...

Filmen er veldig god. Jeg hadde verken lest boken eller lest om filmen, så det var en skikkelig vondt opplevelse- samtidig som den var fin da:)

Glamourbibliotekaren sa...

Arnhild, Clara L og Stella: Tviler ikke et sekund på at filmen er god! Skal se den om en stund, tenker jeg. Må bare få boka litt på avstand først, om mulig.