På sporet av den tapte tid, bind VI: Veien til Guermantes 2 / Marcel Proust ; oversatt til norsk av Anne-Lisa Amadou. - Oslo : Gyldendal, 1986. - 330 s.

Der var årets Proust-bind fullført, og med det er jeg kommet halvveis i mitt mangeårige prosjekt. Denne gangen fortsetter det omtrent der det slapp i forrige bok. Marcels bestemor dør, og Albertine, hans store kjærlighet fra ferieoppholdet ved kysten i "I skyggen av piker i blomst", oppsøker han. Men noe er endret, og Marcel har andre planer for romantikk og bekjentskaper. Nesten hele denne boka handler om middagsselskaper i sosieteten, med prinsesser og høytstående mennesker, etikette, hva et blikk kan bety, hvordan man skal late som om man ikke ser noen, hva man skal si når osv. Jeg sitter igjen med en sterk "JEG ER SÅ GLAD JEG IKKE LEVDE PÅ DEN TIDEN"-følelse. 

P.S. Morsom liten sak om da Fredrik Wandrup var avisbud hos Anne-Lisa Amadou