onsdag, januar 11, 2017

Vår baby



Det som opptar meg mest for tiden, er selvfølgelig å være sammen med vår lille datter! Jeg har ikke planer om å oute henne i noen særlig grad her i bloggen, men noen fun facts kan dere jo få, siden jeg vet at en del av dere er nysgjerrige! Som for eksempel: 



Den novembermorgenen hun ble født, kom sola opp bak trærne utenfor fødestua og skinte så fint inn på oss. (Dagene før og etter var det grått og regnfullt.)


Fra jeg ble innsjekket på føden til hun var ute, tok det nøyaktig tre timer. Ikke tid til smertestillende, ikke tid til massasje eller noen av bevegelsene vi hadde lært på kurs - her var det bare å kjøre på. (I følge en jordmor jeg kjenner, kalles det styrtfødsel når en førstegangsfødende bruker tre timer eller mindre)  Jeg opplevde det som en veldig fin fødsel, og tror det skyldes i stor grad at jeg ikke hadde gjort meg så mange tanker om hvordan det skulle bli. Sånt vet man jo aldri, man må være forberedt på å ta alt som det kommer. (Det er mitt beste tips til gravide!)



Små søte never i sykehussenga. 


Hun er oppkalt etter sine fire sterke oldemødre. Alle fire har innslag av det samme i navnene sine, bestemoren også. Da var det enkelt å finne navn!


På dagtid sover hun i en vogge etter sin oldefar. Den er over hundre år gammel. 







Når hun sover, er hun så lik baby-meg at det nesten er skummelt. (Særlig hvis hun har på mine gamle babyklær som er avbildet på sovebilder i albumet mitt.)




Hun er stort sett veldig tålmodig, hun ligger rolig og kikker seg rundt ei god stund før hun begynner å gi lyd fra seg, hun trives godt med å ligge i vogn og kjøre buss og trikk og bil og ferge - men hun er ikke den selvutslettende typen. Hun sier i fra når hun er misfornøyd, og det er vi glade for! Hennes "Trø meg ikkje for nære / Don't mess with me"-ansiktsuttrykk er spitting image av Mysil Bergsprekken. 


Hun er b-menneske som sin far. Hun har arvet hans sovehjerte også. De to ligger og slumrer til langt på dag, mens jeg står opp og drikker te og leser som vanlig. 


Når hun er trøtt og vi løfter henne opp, krøller hun seg sammen som en sjimpansebaby og piper som en kattunge. 






På julaften kom det første smilet, og det var rettet mot mormor. Siden har det kommet en god del brede tannløse smil. Vi gleder oss til hun begynner å le. (Det vil si - hun har alt begynt; i søvne!)


Hun har lagt sin elsk på Pluto-bamsen jeg kjøpte til henne i sommer. Den står ved siden av stellebordet, og hun nistirrer på den - etterhvert med et bredt glis også. I jula strekte hun ut armen og klappet den forsiktig (før hun bokset den overende).




Yndlingsplata hennes så langt er Chet Bakers "Chet", der han spiller med Pepper Adams (barytonsax) og flere. Hun er ekstra glad i saksofonen. (Hun liker stemmen til Chet også, men på denne plata er det ikke noe sang.) 


Yndlingsmelodien, som er flittig brukt som nattasang, er "Polka dots and moonbeams" av Jimmy van Heusen. "Look for the silver lining" (Jerome Kern) slår også godt an - nynner jeg et par vers av den, finner hun roen. Jeg er veldig glad for at hun ser ut til å like The Great American Songbook! ("My romance" og "Stardust" er vi også innom i blant. Senere skal vi gå løs på Cole Porter har jeg tenkt.)


11 kommentarer :

Ine sa...

Så koselig innlegg! Fikk lyst til å skrive et lignende selv :)

Kammerpiken sa...

Selv er jeg så gammel at Beatles ble brukt som vuggesanger. Hører ikke så mye på det nå, men det som ble presentert da har nok satt musikksmaken.

Glamourfilologen sa...

Så koselig! Det virker som det kan bli mange musikalske hyggestunder framover for dere:-)

Hermia sa...

Så fina bilder på en söt tös!
Har ett låtförslag till henne.. minns inte hur gammal jag var när jag första gången diggade låten men tydligen så var jag väldigt förtjust i Baby Sittin' Boogie som min farmor spelade på sin grammofon för mig. Joller ingår i boogien :-)

koristen sa...

Så koselig og morsomt, og så fin gave hun ga til mormor på julaften :-) Snodig at hun ler i søvne før hun gjør det i våken tilstand - da lurer en på hva hun drømmer om :-D

Ingrid G sa...

Så utrolig koselig beskrivelse av babyen deres! Nesten så jeg kan se henne for meg, hun ble med ett enda mer "virkelig" for den som bare leser bloggen og ikke kjenner dere. Har kost meg med alle de flotte bildene av henne, og koser meg også gløgg ihjel med alle de nostalgiske og flotte klærne og gjenstander ellers, jeg er nostalgisk anlagt selv, og det er vel en av grunnene til at jeg leser denne bloggen av og til. Jeg er dog litt mindre flink til å skrive kommentarer i blogger, men nå følte jeg for å gjøre det. Ellers koser jeg meg skakk med parfymebloggen, der har vi mye til felles. Skjønner avbrekket på parfymefronten, hadde gjort akkurat det samme om jeg hadde en liten en.

Ønsker dere et fint 2017 videre.

Josefine sa...

Dette var utrolig hyggelig lesing :)

Stine sa...

Åh, dette her, altså! Låg og las dette innlegget på senga i går kveld, og det var som å lese fleire små, søte godnatt-forteljingar. <3

Togpiken. sa...

Så koselig! :-)

Anonym sa...

Så koselig å høre litt om den nye hverdagen deres. :) Det er en klisje, men nyt denne tiden, den kommer virkelig aldri tilbake. Heldige lille frøkenen som kom til akkurat dere!

Stine Arkeologine sa...

Så koseleg å lese om lillepia deres og den lille verdenen hennes! Og musikken hun hører på nå kommer til å være med henne resten av livet, som dere sikkert ønsker for henne, det ser jeg godt i mine to som begynner å bli store nå. :-)