onsdag, februar 08, 2017

Reprise: Om å stresse ned



For litt over fem år siden fikk jeg et spørsmål fra en bloggleser om hvordan jeg stresset ned, hvordan jeg kombinerte "det gode liv" med en stressende jobbhverdag. Jeg svarte etter beste evne, og har gått tilbake og lest det innimellom selv for å påminne meg mine egne råd, ikke minst når det har stormet på jobben og skuldrene mine har vært høye som skyskrapere. Jeg tenkte kanskje det kunne være lurt å minne om denne posten for dere også, særlig nå relativt tidlig i det nye året; når man kan miste motet helt fordi "alle andre" klarer å holde på en million nyttårsforsetter - mens man selv har mest lyst til å krype under et pledd og gjemme seg for hverdagen, og nyttårsforsettene er som blåst bort. 


Her er innlegget - og det kom mange reaksjoner; noen kjente seg igjen og adopterte tips, andre ble triste og følte det gjorde vondt verre (men kunne forhåpentligvis la seg inspirere etter litt tid), og flere kom med egne tips om hvordan de stresset ned selv. Det morsomme var at VG plukket opp innlegget og anbefalte det på sin forside - og jeg understreker; dette var et innlegg der jeg lovpriste min avgjørelse om å slutte å lese tabloidaviser som VG. Haha! (Jeg holder meg fremdeles unna tabloidavisene og deres klikkhysteri og kjendispjatt, og det er veldig deilig!)

Jeg understreker at dette er ting som funker for meg. Sist var det som sagt noen som følte seg tråkka på, og det er virkelig ikke meningen å kritisere noen som helst. Dette er ikke en generell oppskrift på et bedre liv, alle er forskjellige og har forskjellige behov. Hvis nettopp det å zappe mellom kanalene er din måte å slappe av på, ha for all del ikke dårlig samvittighet for det!! Jeg forsøker bare å bevisstgjøre meg selv, og samtidig kanskje inspirere andre til å bli bevisst på sine behov. 


Akkurat nå ser hverdagen min ganske annerledes ut siden jeg er hjemme i permisjon - jeg forholder meg altså ikke til noen jobb, men jeg har ansvar for et nydelig lite menneske og det tar en del tid. Samtidig er det jo nettopp dette jeg ønsker å bruke tiden min på, og det kjennes virkelig ikke som stress i det hele tatt. Det har fått en helt naturlig plass i livet mitt. Jeg står for alt jeg skrev i den bloggposten i 2011! Jeg ser ikke bort fra at jeg kan få god nytte av å lese den om noen år når vi står midt oppi barnehage/skole/fritidsaktiviteter-livet og skal sjonglere jobber i tillegg. Men jeg har tro på at også det kan gjennomføres uten at skuldrene er helt oppunder ørene absolutt hele tiden. Det må jo ha litt med innstilling å gjøre også, hvilke krav man stiller til seg selv. Kanskje lette litt på trykket og tenke "jaja, så rakk jeg ikke det i dag heller, men det er helt ok" litt oftere. Prøve å unngå å sammenligne seg selv med andre hele tiden, bli stressa av flinkis-mødre i klassen og sånt. Sikkert lettere sagt enn gjort, men verdt et forsøk. Mye er allikevel bare fasade.  


NB! Jeg vet utmerket godt hvor lett det er å bli stressa - og jeg vet hvor lett det er å kjøre på, bite tennene sammen og presse seg selv uten at man egentlig helt er klar over det. Been there, done that, og det har jeg lært av. Dette er det veldig lurt å være mer bevisst på. Stopp, pust dypt og rolig, tenk. La det være et mål for 2017, kjære lesere! Det skal i allefall jeg. Og jeg begynner i dag, ved å tilbringe aftenen i lenestolen foran ovnen med te og bok, sovende baby i fanget og Dvorák på platespilleren - fordi jeg vet det funker for meg. 



10 kommentarer :

Miss Golightly sa...

Bra bloggpost! Og fantastisk bilde av Audrey! Ha en fin dag:)

Anne sa...

Dette var veldig fint å lese. Husker innlegget fra første gang også, men man trenger å bli påminnet. Takk for gode råd!

Line sa...

Fint innlegg! Og du, takk for tips om hvit te med ananas fra Perchs. Fy søren så god!! :)

Anonym sa...

Dette trengte jeg faktisk veldig akkurat nå. Skuldrene går over hodet mitt føler jeg, har bare lyst til å gråte hver dag på jobb... Ingenting føles bra nok, og jeg tar med meg jobben hjem i hodet. Men kjente at jeg ble litt motivert av å lese dette. Særlig det med at ingen legger merke til den ekstra innsatsen, synd men sant, men sånn er det nok for meg i jobben. Takk kjære Glamourbibliotekaren, dette skal jeg ta til meg. Nå skal jeg gå en tur og høre på en koselig podcast.

slikejenter sa...

Veldig viktig påminnelse - kanskje særlig på denne tiden av året.

Og en oppmuntrende klem til Anonym over: I feel you! Har det slik med jevne mellomrom på jobb, og er litt i tenkeboksen om det faktisk er den jobben jeg skal fortsette med. Samtidig tenker jeg at det er mine prestasjonskrav som er litt av problemet, og det tar jeg sikkert med meg videre... Så da er det viktig å puste med magen, som vertinnen minner oss på. Ellers kan jeg jo anbefale mindfulness-apper som Calm eller Headspace som minner deg på å ta en daglig liten timeout. Høres ubetydelig ut, men har vært fint for meg.

Kirsti sa...

Aktuell da, aktuell nå. Takk for gode råd. Interessant å lese synes jeg, har ei venninne som er i faresonen for å treffe veggen i hundre kilometer i timen, så jeg skal forsøke å overføre noe av dette på henne.

Trude sa...

Klokt skrevet. Denne bloggen har lært meg å senke skuldrene, jeg gjør det automatisk hver gang jeg titter inn her. Takk! :-) Det eneste som KAN bli stress de nærmeste dagene, er når de om noen dager legger ut billetter til Nick Cave konserten i oktober, hi hi!

Glamourbibliotekaren sa...

Miss Golightly: Takk for det! Fin dag til deg også!

Anne: Bare hyggelig!

Line: Ja, er den ikke nydelig?

Anonym: Uff, det er leit å høre at du har det sånn på jobben. Håper du får det bedre! Glad for å kunne motivere i alle fall.

Slikejenter: Sikkert lurt med slike apper!

Kirsti: Lykke til med venninna di, håper hun får det bedre.

Trude: Takk, det blir jeg glad for å høre! Og lykke til med billetter!



teabooks sa...

Takk! Dette trengte jeg. Har vært litt baluba for tiden og føler meg litt tom.

Mathilde Nicoline sa...

Vi trenger nok alle å minnes på dette innimellom. Jeg jobber i butikk med veldig varierende arbeidstid og prøver å etablere et firma som fotograf ved siden av. Det er VELDIG mye jobb. For en stund tilbake ble jeg sykemeldt fordi det var for mye jobb, nå prøver jeg så godt jeg kan å slappe av, å sette av tid til å slappe av, men det er rart hvor vanskelig det skal være.