Jeg var spent da min yndlingssopran gjennom mange år, Carolyn Sampson, skulle gi seg i kast med Schumann - som jo er min yndlingskomponist fra romantikken. Jeg visste at hun var suveren i barokk og i f.eks. Mozart, men hadde egentlig ikke hørt henne synge så mye fra 1800-tallet.
Så henter hun fram en av hans aller fineste lieder, også høres det sånn ut:
Det er jo så man blir smågal av lykke. Særlig når sola skinner og man titter ut på snøklokkene i hagen samtidig.
Jeg kan på det varmeste anbefale hennes "Fleurs" fra 2015. Den kan bl.a. bestilles her (sjekka norske Lawostore først men fant den ikke der).
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Hei kjære venner! Det kom et ønske.. I utfordrende tider er det fint å se mennesker hjelpe hverandre, være rause med hverandre, ins...
-
God morgen, alle venner av denne blogg! Så rart og hyggelig å fredagsrapportere igjen. Håper dere vil være med! Her tasser vi fremdeles... -
God morgen, kjære venner! Jeg våknet av det hyggelige plinget fra telefonen med en melding om at frokosten jeg hadde sendt på døra ... -
Åpen verandadør, flagrende gardiner. Saueskinn å sitte på ute, varm kopp med te. Vi skal ingenting, bare være hjemme. Ingen ser på klokka...
-
Morgenlyset på soverommet. Gardinene klarer heldigvis ikke å holde solstrålene ute. Den store tekanna står her, hele sønda...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar