Jeg var spent da min yndlingssopran gjennom mange år, Carolyn Sampson, skulle gi seg i kast med Schumann - som jo er min yndlingskomponist fra romantikken. Jeg visste at hun var suveren i barokk og i f.eks. Mozart, men hadde egentlig ikke hørt henne synge så mye fra 1800-tallet.
Så henter hun fram en av hans aller fineste lieder, også høres det sånn ut:
Det er jo så man blir smågal av lykke. Særlig når sola skinner og man titter ut på snøklokkene i hagen samtidig.
Jeg kan på det varmeste anbefale hennes "Fleurs" fra 2015. Den kan bl.a. bestilles her (sjekka norske Lawostore først men fant den ikke der).
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing... -
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til... -
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der ... -
I går kveld holdt vi det årlige førjulsselskapet hos oss. Same procedure as every year - gløgg, pepperkaker, annen julebakst, kvalitets...
-
Påskeadvent fortsetter! Nå i helga har jeg kastet meg over den mer tradisjonelle og nostalgiske påsketeen som jeg kjøper hos Majorstue...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar