Det synger i gresset / Doris Lessing. - Oslo : Den norske bokklubben, 1981. - 189 s.

Doris Lessings første bok. Og for en debut! En slik bok man leser langsomt, det er så tett og det er så mye mer enn ordene i seg selv. Hovedpersonen forundrer meg, jeg kan ikke helt forstå henne samtidig som jeg etterhvert ser at hun har karaktertrekk som minner om andre, og hun er så forknytt og så lite i kontakt med egne følelser, og samtidig så sinna og ukontrollert i sine utbrudd, noen må få gjennomgå, noen må ta straffen. Hun har behov for å hevne seg. Fra å leve et ganske sorgløst liv i byen med fast jobb, noe overfladiske vennskap og ingen forpliktelser, havner hun i et kjærlighetsløst ekteskap i fattigdom og dårlig planlagt gårdsdrift, og får en kjempe-"hvordan havnet jeg her? hva gjør jeg nå? er dette alt?"-greie som gjør at jeg har skikkelig vondt av henne. Men hun isolerer jo seg med vilje også. Komplekse karakterer, det er jammen Lessing god på. Dette er et menneske i totalt havari.