torsdag, desember 13, 2018

Måken / Anton P. Tsjekhov. - Oslo : Solum, 1976. - 108 s.


Måken og Vildanden har mange likheter, i grunnen. Måken Nina, Vildanden Hedvig. Legene, husvennene, livsløgnene. Skuddet i siste scene. Dette er sterke saker! Tsjekhovs kvinner. Arkadina i Måken, Ranevskaja i Kirsebærhaven. Tviholder på noe forgjengelig. Det kan man jammen kalle livsløgn! 

Jeg elsker å lese russiske skuespill. Det er alltid interessante forord i disse Solum-utgavene, ikke minst i denne, hvor det står mye om forholdet mellom Tsjekhov og Stanislavskij. Husker så godt hans method acting og teaterteorier/-skole fra Teatervitenskapstudiene mine på Blindern. Tsjekhov fnøs av hans lydeffekter og fuglekvitring på scenen, og ville ha det enklere. 

Nå lurer jeg på hvilken russer det blir i juleferien. Turgenjevs "En jegers dagbok" ligger hjemme. Det kan bli den. 


Mer Tsjekhov: 
Kirsebærhaven
Ivanov
Fire noveller
Damen med hunden
Ariadne og andre fortellinger
Fiender og andre tidlige fortellinger



Ingen kommentarer:

Populære innlegg