En vinter helt uten snø. Så rart det er. I år er det første gangen på i alle fall ti år at jeg ikke har jublet over vårvinteren sent i februar, for det har jo ikke vært noen. Men nå er de i alle fall her, kveldene hvor man kan sitte ute på verandaen i ullgenser og drikke te mens sola går ned og svarttrosten synger så man blir helt beruset.
Trondheimsgut i kveldssol. Fargene blir jo bare enda finere i det lyset!
Surdeigsbrød.
Denne buketten satte jeg sammen her en dag. Gleder meg intenst til å plukke stjerneskjerm i hagen i sommer! De er så fine å kombinere med alt mulig. Så takknemlige, varer lenge både inne og ute.
I fjor høst kjøpte mannen min halvøyas største gresskar. Vi har fryseren full fremdeles. Gresskarsuppe er mao ikke bare en høstting her i huset.
Blåbærris i tulipanbuketten er obligatorisk til påske.
Litt ekstra fin pynt.
Bluse og cardigan i samme farge som badet vårt (og nesten samme som soverommet, sofaen vår, lenestolen, gardinene, denne bloggen osv. Grønt er min farge.)
Noen har pynta seg litt til påske.
Denne var det lenge siden jeg har hørt på. Slett ikke dum, liker jo Monteverdi Choir og English Baroque Soloists veldig godt, Gardiner også såklart, selv om deres første innspilling er enda bedre. Men på denne live-plata innspilt i 2003 (utgitt i 2011) er det Mark Padmore som er evangelist, akkurat som da jeg hørte dem framføre Johannespasjonen i Leipzig i 2013.
Duker og linservietter i frisk bris! Så deilig å tørke klær ute under morelltreet igjen.




















































