mandag, mars 13, 2023

My Happy Place

 


Å sitte her ved spisebordet om kvelden, etter at barna har sovnet, med fyr i ovnen og en kopp te ved min side - og siste nummer av Gramophone. Lese om alle de fine platene som er utgitt siden sist, til og med høre på dem (takket være strømmetjenestene), fundere på hvordan den nyeste innspillinga av Schubert-sonatene skiller seg fra de som regnes som referanseinnspillingene. Lese en dyptgående anmeldelse av den nye Turandot, med sangere som aldri har sunget disse rollene live på en scene. Lese artikler om hvordan tolkningen av Schumanns klavertrioer har endret seg med årene. Se annonsene for årets musikkfestivaler rundtom i verden og drømme om å reise til Leipzig igjen, til Carnegie Hall, til Lucerne. 

Da føler jeg at hode og sjel er i balanse igjen. Det er så langt fra tabloid og kjendisstoff og sensasjonelle overskrifter som det kan komme; alt sånt som vi pepres med overalt daglig ellers. Det er kjærlighet til musikk, det er kunnskap, det handler om en kunstart som har levd i flere hundre år. Det er evig. 



Gramophone. Jeg har lest det iherdig siden studiedagene, da jeg jobbet i en platebutikk og solgte klassisk musikk. Abonnert i flere år. Gått med det i veska, lest det på trikken, notert, krysset av og streket under. Måtte de aldri slutte å gi ut magasinet i papirformat. 


Have I Told You This Already? / Lauren Graham. - London : Virago, 2022. - 184 p.

 


Enda en samling av Lauren Grahams skriblerier! Denne gangen var det ikke så mye om Gilmore Girls, slik som i den forrige, men det var mye annet morsomt å lese. Om å gå på auditions, om hennes evige naive tro på helseopphold på diverse spa som hun alltid blir skuffet over, om barndommen, om hundehold og om den gangen Jay Leno sa at baklyset på bilen hennes ikke virket. Om om hierarkier i Hollywood både når det gjelder å booke gjester i talkshows og kjoledesignere til prisutdelinger. 

Lettlest og grei! 


lørdag, mars 11, 2023

Lørdag


 Påskete, sol og fin musikk. En lørdag helt etter mitt hjerte.


P.S. Det perfekte soundtrack til lørdag ettermiddag: Radio Glamourbibliotekar vol. 37!

fredag, mars 10, 2023

Glamorøs fredag

 



God morgen! Det er fredag igjen! Her på hjemmekontoret brenner det i ovnen, jeg har en kanne assam ved min side, jeg ser ut på en snøfylt hage og sola blender meg nesten. Det er iskaldt ute, så jeg holder meg inne i varmen. Arveperler i ørene og selvstrikket ullskjerf. Jeg dufter av mars i New York, dvs Takashimaya edt som jeg kjøpte ei småkald påske der borte for mange år siden. Gode minner (som dere vet; for meg er parfyme 99% minner, mao veldig personlig). Dagens store happening er å høre på den nye innspillinga av Johannespasjonen med Concerto Copenhagen, det har jeg gledet meg til. Denne tiden av året er alltid spennende sånn sett - hvem har spilt inn Bachs pasjoner i år? Det er herlig å oppdage nye dyktige sangere som man kan reise langt for å høre live. Vannfast mascara eller ingen øyensminke, denne musikken får tårene til å fosse mer enn når jeg skjærer løk. 

Senere blir det mannens italienske pizza! Helga er herlig tom for planer, det eneste vi har snakket om er å fyre opp bålpanna mellom epletrærne og grille marshmallows. Og lese Musikkmagasinets artikkel om kjære Wayne Shorter, som gikk bort i forrige uke. (Digger at Klassekampens Musikkmagasinet har blitt fredagsbilag nå!)

Ha en fin fredag kjære venner! God helg til dere alle sammen!

mvh eders Glamourbibliotekar. 




onsdag, mars 08, 2023

8. mars.


Som mor til to jenter har jeg så mange tanker i hodet omkring denne dagen og alt den representerer at jeg ikke klarer å strukturere det akkurat nå, når jeg har bare noen få minutter til å skrive noe fornuftig her. Ikke minst med tanken på nedbyggingen av føde- og barselomsorgen her i landet, det er så bakvendt at jeg kan ikke tro det er sant. Man blir helt matt og tom over mangelen på innsikt og forståelse hos de som styrer. 


Men jeg kan si det samme som jeg har sagt før: 

Vi må tenke solidaritet med kvinner over hele verden. Dette er den internasjonale kvinnedagen. Vi kjemper for like rettigheter for kvinner og menn over hele verden. Det målet er virkelig ikke nådd ennå. Å bli født som jente i Norge er fint - men i enkelte andre land betyr det undertrykking, mishandling, analfabetisme, tidlig død. Det er derfor denne dagen er viktig. For å vise at vi har jammen en lang vei å gå. 

- Så lenge kvinner verden over blir forfulgt, lemlestet og myrdet kun fordi de er kvinner 
- Så lenge kvinner verden over tjener betydelig mindre penger enn menn selv om de gjerne har høyere utdanning enn dem
- Så lenge kvinner verden over ikke har de samme rettigheter som menn, ikke får ta utdanning, ikke får bestemme over egne liv 
- Så lenge kvinner verden over blir systematisk undertrykket 

- har vi mye igjen å gjøre. 


Jeg vil gjerne rette en enorm takk til alle kvinner før meg som har bidratt til at jeg har stemmerett, at jeg har kunnet ta høyere utdanning, at jeg fikk foreldrepenger så jeg kunne være sammen med babyene mine et år (vel, 9 måneder i alle fall, dette skal vi fortsette å diskutere) og samtidig ha en jobb å komme tilbake til etterpå, at jeg bestemmer over min egen kropp og over min egen eiendom, at jeg i teorien kan gjøre hva jeg vil. Dette tar jeg ikke for gitt, og vi må bruke våre erfaringer til å hjelpe undertrykte kvinner i andre land til å få de samme rettighetene. Det er ikke så mange år siden kvinnen var mannens eiendom her i Norge heller. Vi må jobbe - hver dag - for å endre holdninger, vi må passe på så vi ikke mister rettigheter vi var kjempet oss til å få. Dette er viktig! Vi kan nemlig miste dem igjen; det ser vi jo hver gang ting som angår kvinnekroppen og burde være kvinnens valg, blir tema i politikken.

Tusen takk til dere som har stått på krava for å gjøre det enklere for min generasjon enn det var for deres. Kampen fortsetter. Vi må kjempe videre for kvinnehelse som blir nedprioritert om og om igjen. Kvinnehelse er folkehelse, jeg skjønner ikke at det skal være så vanskelig å forstå. 


God 8. mars, alle sammen! 

tirsdag, mars 07, 2023

Sin egen platespiller


 

Rett etter jul oppgraderte vi stereoanlegget vårt i stua. Vi fant ut at både høyttalere og forsterker var fra da mannen min gikk på videregående - kjøpt på HiFi-klubben den gang, ordentlig kvalitet, de har vart i mange år og funket fremdeles fint, men vi ville ha noe med bluetooth, internettradio og streaming-muligheter i tillegg til CD-spiller og platespiller og det vanlige. Med det samme kjøpte vi en platespiller til vår eldste datter, som nå er seks år. Vi har tenkt på det ei stund. Hun burde få ha musikkanlegg på rommet sitt, men vi ville ikke starte med streaming. Vi ville hun skulle føle at hun eide musikken sin selv, at hun kunne sette på et album og spille igjennom det fra begynnelse til slutt. Vi ville gå analogt til verks.


Selv tilbragte jeg timer i lenestolen ved siden av stereoanlegget i stua da jeg var liten. Hørte på Hakkebakkeskogen, BeeGees, Vårsøg, Abba, Knutsen & Ludvigsen, Burt Bacharach, Prima Vera, Kardemomme By, Merit Hemmingson, Alf Prøysen. Kunne sette på plater selv. Og jeg har jo alltid vært fan av at barn skal få et bevisst forhold til musikk på den måten. At det er noen som har laget musikken, at det er håndverk, at det er mennesker som spiller instrumenter, at man kan lage sanger og samle dem på et album som andre kan kjøpe, holde i hånden og spille når de vil. At det ikke bare handler om spillelister satt sammen av algoritmer for ubevisst lytting, med musikk som plutselig kan trekkes tilbake og bli utilgjengelig. 

Husker dere denne fine historien om den lille gutten som fikk sin egen platespiller?  

Nå står det en platespiller på rommet hennes. To høyttalere. En liten bunke plater hun har fått av oss, og noen jeg har fått på jobben. Madonna "True Blue". Paul Simon "The Ultimate Collection". Soundtracket fra den originale Disney-filmen Cinderella. To Lillebjørn Nilsen-plater. deLillos "Suser avgårde". Musikken fra Portveien 2. Joni Mitchell "Blue"; hennes aller første LP som jeg kjøpte til henne da hun var baby. Og den hun spiller aller mest for tiden: The Beatles "Magical Mystery Tour". Der sitter hun sammen med lillesøsteren på 3 og leker med dokker mens George Harrison klimprer på sitaren sin i den mildt sagt sløve "Blue Jay Way". Eller danser spastisk til John Lennons radbrekkende clavioline-spill i "Baby You're A Rich Man" mens hun holder på å le seg halvt ihjel. 

Men aller best - følelsen jeg fikk da hun hadde med ei venninne hjem fra skolen en dag, og de vrengte av seg sekkene og jakkene og løp opp på rommet - og så strømmet mellotron-introen til "Strawberry Fields Forever" ut derfra. Det var det første som måtte til når de skulle leke. På med platespilleren. Lære venninna hvordan man setter på plater. Så leke. 

Det er et øyeblikk jeg kommer til å huske. Let me take you down, 'cause I'm going to... Strawberry Fields. 





søndag, mars 05, 2023

1. søndag i påskeadvent

 


Ja, jeg vet at påskeadvent er et flåsete uttrykk og helt feil etter boka. Skal man følge kirkeåret er vi nå inne i fasten, men påskeadvent går på tvers av alle religiøse tradisjoner og ritualer - det er tvert i mot en temmelig verdslig nedtelling til påskeferien, som igjen er starten på den virkelige våren. Og våren er det stor grunn til å lengte etter. 

Én enkel potte med små påskeliljer, som såvidt har begynt å blomstre. Årets første smak av påskete - og til det; en saftig formkake med appelsinsmak som vi serverte til søndagsgjester i dag. Vi har ikke en gang begynt å høre på Bachs pasjoner ennå, det kan vente ei uke til. Men åååh så herlig det er å begynne å rette fokus mot fridager og tinende snø og å lese Donald i solveggen. Jeg gleder meg sånn til det! Om fire uker er det palmesøndag. Og før det skal det skrives påskekort, vi skal ha påskeverksted her hjemme, og selvfølgelig invitere til det årlige påske-teselskapet. 

Jeg har funnet de første blomstene i hagen. Små gule søte vinterblom, men foreløpig så bittesmå og på knoppestadiet at det er umulig å ta bra bilder av dem. Men snart!



lørdag, mars 04, 2023

I det siste

 


Jeg har fanget vinterlyset og skyggene



latt barna få ha det lille skapet i bokhylla til sine hemmeligheter



hatt teselskap med gode venner


og teselskap med seksåring og hennes egen lille tekanne og små kopper



sett gamle filmer


spilt plater


lengtet til Paris så ofte jeg kan


elsket mine bruktfunn og det gamle fine treskapet

 - og mye annet. 


Tusen takk for all jubel, kommentarer, fredagsrapporter, hjerter og meldinger i innboksen. Jeg blir nesten litt engstelig for å ha skapt for store forhåpninger, for jeg kan ikke love å oppdatere bloggen i like stor skala som i gamle dager. Men det er fint å ha dette stedet å komme tilbake til i blant, og nå er det jo faktisk tre år siden sist. 







fredag, mars 03, 2023

Glamorøs fredag

 


God morgen, kjære venner! Det er fredag! Her i stua brenner det i ovnen, jeg sitter ved spisebordet og drikker grønn te fra Paris (Mariage Frères Thé sur le Nil), Mozarts opera Zaide klinger ut i rommene, jeg har tent et stearinlys, og har magnoliakvister fra hagen i en elegant vase jeg arvet av farmor. Ingen blomstring foreløpig, bare små puselabber.

I anledning glamorøs fredag er jeg iført en grønn kjole, perleøredobber, og en eldre fin hårspenne jeg fant igjen i skatollet mitt i går. Rundt min såre hals har jeg et varmende skjerf jeg har fått av en god venninne, i kasjmir og silke. Dagens duft: Laura Mercier L'Heure Magique, kjær og fin. 

Blomster til helgen skal handles inn litt senere, og i ettermiddag vanker mannens hjemmelagede italienske pizza. Ellers: Litt fiksing på ungenes rom, smårydding og pusling her og der, lese litt, og på søndag blir det kake. (Sa noen påskeadvent?)   

Ha en riktig fin fredag og god helg alle sammen! Nå venter jeg spent på rapportene deres!

mvh Glamourbibliotekaren




En tekopp dere burde kjenne godt etter alle disse år!



torsdag, mars 02, 2023

Denne tiden

 



Vårvinter. Påskeadvent. En kopp te i verandadøra med mars-sola på nesetippen. 

Jeg fikk et sånt akutt nostalgisk anfall, som man bare får når man hører musikk fra en svunden tid eller kjenner en duft man har sterke minner knyttet til. Denne tiden - og følelsen - er jo min gamle venn bloggen i et nøtteskall. 

Hva sier dere, kjære venner - er vi klare for glamorøs fredag i morgen?

søndag, april 26, 2020

Vårens høydepunkt


Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem som er mest velduftende. Vi har sittet under treet og hyllet det med utallige tekanner, samt hatt sesongstart for min jordbærmarengskake.

Dessuten har jeg kjempet mot en hær av skvallerkål, plantet noen nye stauder, og plukket inn buketter av det som blomstrer (jfr. forrige innlegg her i bloggen). Jord under neglene! 

Nå er det meldt litt kaldere og gråere vær framover, regn allerede i morgen - så da har jeg tenkt å spille Chopin-plater, drikke te og plante om noen avleggere. Pusle litt rundt mens babyen sover. 

Og apropos det: Det har vært hyggelig å blogge litt igjen i disse seks ukene siden alt stengte. Jeg håper det har vært til inspirasjon og glede for dere, litt normalitet og forutsigbarhet i alt det rare. Men det skulle bare være midlertidig, og nå føler jeg for å legge bort laptopen igjen for ei stund. 

Vi ses igjen ved neste korsvei! Bloggen er her, bruk arkivet, ikke minst Glamourbibliotekarens lifehacks som er en samling av essensen av alt dette.  

Og jeg er jo på Instagram. 

Ha det fint så lenge, kjære venner!

mvh eders Glamourbibliotekar. 

Populære innlegg