lørdag, februar 28, 2009
Bliss
I morgen er det mars. Jeg feirer ved å accessorize tulipanene med kirsebærkvister. Sola skinner inn vinduet, jeg hører på radio og drikker te og det er lørdag. God helg!
Silhouetter
Det er egentlig litt fint med silhouetter! Kanskje man skulle lage et fint bilde med silhouetten til en liten dachs. Ovnsrøret.
(bilde fra country living)
fredag, februar 27, 2009
Glamorøs fredag
Mornin' to ya!
Endelig helg, og til tross for at det er jobbehelg, føles det som ordentlig helg! Det skal leses, trenes, det er førpremiere på en film jeg ikke har spesielt høye forventninger til, og det er bursdagsselskap for bestevenninne.
Endelig helg, og til tross for at det er jobbehelg, føles det som ordentlig helg! Det skal leses, trenes, det er førpremiere på en film jeg ikke har spesielt høye forventninger til, og det er bursdagsselskap for bestevenninne.
Parfymen er Givenchy L'interdit, smykkene er Tiffany's, håret er uregjerlig, musklene ømme etter åpenbart for lite stretching i går, og Jo Stafford crooner mykt i øret.
Ha en fin dag, kjære lesere!
torsdag, februar 26, 2009
Groovy!
Jeg var 12 år da "Bad" kom i 1987, og den føltes som en nedtur - den nådde aldri de samme høydene som "Thriller" gjorde i 82/83, i allefall ikke for min del. Jeg syntes Thriller hadde bedre melodier og flere ekte musikere... så "Bad" hørte jeg igrunnen ikke på så veldig mange ganger etter at jeg kjøpte den på LP på Norsk Musikforlag høsten 1987.
MEN... på Sats i dag ble følgende låt spilt - "Another part of me". Og jeg ble lamslått! Hvordan kunne jeg glemme den? Den er Thriller-worthy! Groovy! Shake loose! Snart er det helg!
Dagens kjole
Franske A.P.C har mye fint, løst og ledig i sin vårkolleksjon for 2009. Som f.eks. denne kjolen - som de har stylet på en herlig nerdeglamorøs måte, akkurat som jeg liker det.
Glamourbibliotekarens universitet - leksjon II
Dagens tema fra Glamourbibliotekarens velfylte bokhylle: Den franske barokk-komponisten Jean-Baptiste Lully.
Lully kom fra Firenze til Versailles som fiolinist og danser. Versailles var sentrum for musikk og drama - både Racine og Molière skrev skuespill for kongen og hoffet. Ludvig XIV ble kalt "solkongen" fordi han en gang danset rollen som solen i en ballett. Lully steg i gradene fra å være fiolinist til å bli høyt respektert musikksjef ved slottet, og skrev en rekke balletter og operaer. Mange melodier i menuettform kan stamme fra han - Bergenssangen og den britiske nasjonalsangen er eksempler på dette. Han samarbeidet med Molière om et slags ballett-teater (comedie-ballet) men da kongen ble eldre og ikke så grasiøs og dansevillig lenger, gikk Lully mer og mer over til å skrive operaer.
Den mest kjente operaen til Lully heter Armide, og har mytologisk handling. På samme måte som i antikke teaterstykker lar Lully koret kommentere handlingen, ikke delta. (Det gjorde også Woody Allen i "Mighty Aphrodite" i 1995). Det er mange innslag av ballett i Armide, gjerne menuetter i ABA-form, og gavotter i rondoform (runddans). Han regnes som en av grunnleggerne til fransk opera, da han ikke syntes den italienske operaformen passet så bra til det franske språket. Dessuten ville han ha en raskere progresjon i selve historien som ble fortalt.
Lully utviklet orkesteret; særlig blåseinstrumentene fikk en oppsving under hans periode. Han innførte nye instrumenter i orkesteret sitt, og har hatt betydning for utviklingen av oboen.
Selv fikk han en ganske ublid skjebne. Dirigentene på den tiden markerte takten ved å dunke en tung taktstokk i gulvet. Under en hyldningskonsert til kongen, traff Lully en av sine tær med stokken, og fikk koldbrann og døde to måneder senere.
En av de mest kjente stykkene hans nå i dag, er "Marche pour la ceremonie des Turcs". Hør på den, og forestill dere Ludvig XIV og Lully trippe og snurre over scenen i hvite tights og enorme krøllete parykker.
(Kilder: "French Baroque Music", Amadeus 1997, og "Barokken", Gyldendal 1985)
onsdag, februar 25, 2009
So long...
Simon & Garfunkels sang til arkitekten Frank Lloyd Wright kan vi godt høre på nå som en annen stor arkitekt, Sverre Fehn, er gått bort.
tirsdag, februar 24, 2009
Bare se men ikke spise
Oooh. Fru Frøken M.Stewart kan sine saker. Jeg innrømmer gladelig at jeg er kresen når det gjelder kaker - ikke er jeg glad i krem, ikke er jeg glad i mørk sjokolade, ikke er jeg glad i amerikansk smørkrem, og muffinsene fra Magnolia Bakery i Bleecker str. er noe av det kvalmeste jeg har spist i hele mitt liv... Men man kan allikevel nyte synet av lekkerbiskener som denne på bildet over her (som jeg fant på Stewarts hjemmesider). Jeg har overhodet ikke lyst til å spise den. Jeg ville ha pyntet med den istedet! Satt den på bordet og sukket henført.
Kjære Blossom
Min store heltinne Blossom Dearie, som burde være kjent for trofaste lesere av denne bloggen, døde for to uker siden. Jeg er veldig lei for at jeg aldri fikk hørt henne live. Mine forsøk på å spore henne opp i New York var nytteløse, men det var nok fordi hun hadde sluttet å spille på den restauranten hvor hun holdt til en periode for noen år siden.
Her skrev jeg litt om henne i fjor. Hennes kombinasjon av formidling, humor, musikalitet og timing var unik. Det var også hennes stemme.
Her skrev jeg litt om henne i fjor. Hennes kombinasjon av formidling, humor, musikalitet og timing var unik. Det var også hennes stemme.
Her er N.Y.Times' artikkel. ("Ms. Dearie didn’t suffer fools gladly and was unafraid to voice her disdain for music she didn’t like; the songs of Andrew Lloyd Webber were a particular pet peeve." Hehe. Right on, Blossom!!)
Men platene lever i beste velgående, jfr sist fredags platetips, og til ære for Blossom: Her er "Surrey with the fringe on top" fra "Oklahoma" av Rodgers&Hammerstein, et gammelt og nokså sjeldent opptak:
Flere låter, med litt bedre lyd:
Quiet nights of quiet stars
I wish you love
The best is yet to come
og sist men ikke minst:
I'm hip (live m/piano)
"...for a little jazz bird is in heaven when it's singin' blue..."
mandag, februar 23, 2009
I'll be seeing you
Hyllesten til de som døde i 2008 - Sammy Fains nydelige "I'll be seeing you", vakkert framført av Queen Latifah. En av de fineste sangene i hele verden. Og fine fine Paul Newman på slutten... En liten tåre må man felle.
Oscar - noen av kjolene
Ingen åpenbare knockouts i år, men mange fine og klassiske kjoler. Som nevnt var det mange røde, mange nøytrale/hvite/gyldne, to rosa, en blå, og resten var stort sett svarte.
Kate Winslet var som vanlig strålende, denne gang i en kjole fra YSL som så kullsort ut på den røde matten, men som ble koksgrå og mønstrete under fotografenes blitzregn.
Kate er glad i asymmetriske kjoler med én skulder, og hun har alltid svært, svært kledelig og diskret makeup samt håret vekk fra ansiktet. Hun er nydelig vakker. Og har bransjens vakreste øyenbryn?
Anne Hathaway stilte i den gyldne beige/nude-fargen som er svært populær i år, biiiiittelitt kjedelig kanskje, men hun er mørk og pen og har sterke farger fra før - så hun kler den godt. Stilig og ren look. Armani Privée.
Den 60åringen som holder seg like godt som Meryl Streep skal være svært takknemlig. Hun ser smashing ut i det meste. En enkel langermet gråbrun kjole med bare skuldre som kunne se ganske kjedelig ut på mange andre, men hun bærer den med stil, avslappet og glad.
Endelig et red carpet-moment der Penelope Cruz ikke ser ut som en L'oreal Elnett-hårmodell med Versace-havfruekjole! Vakker hvit kjole med flommende skjørt, naturlig frisyre. Classy! Vintage Balmain.
Flere kjoler:
Freida Pinto - blå, indisk preget, skiller seg ut.
Marion Cotillard - blå og svart, kanskje ikke helt optimal fasong?
Natalie Portman - rosa og enkel, kledelig.
Halle Berry - årets eneste Marchesa?
Angelina Jolie - svart og litt kjedelig. Kudos for grønne smykker.
Amy Adams - rød og litt kjedelig fra Herrera
Sarah Jessica Parker - Dior Haute Couture, fint skjørt men ikke helt vellykket oventil
Evan Rachel Wood - classy
Jessica Biel - bommet litt..
Jennifer Aniston - fin med utslått hår, enkel og kledelig kjole.
Queen Latifah - flott, dog ikke helt min stil
(bilder:yahoo)
Oscarutdelingen - live
Here we go! (For your information: Glamourbibliotekaren ligger hele tiden foran Dagbladets og VGs livedekning)
Hugh Jackman klager over at akademiet ikke hadde råd til åpningsnummer i år, så han synger en liten morsom "egenkomponert" showtune-medley over alle hovedfilmene - med svært svært enkle kulisser, han løfter Hathaway opp til scenen og fremfører en scene fra Frost/Nixon med henne (hun er Nixon) - som underlig nok ender i en kjærlighetsscene!
Jackman setter seg på fanget til Frank Langella som spilte Nixon i filmen, og trakasserer Meryl Streep med påstander om at 15 Oscarnominasjoner kan bety bare én ting - steroider.
02:45: Prisen for beste kvinnelige birolle blir delt ut av fem tidligere vinnere - Goldie Hawn, Anjelica Huston, Whoopi Goldberg, Eva Marie Saint og Tilda Swinton. Vinneren er Penelope Cruz! Kult. Heia Woody!
02:55: Steve Martin og Tina Fey deler ut prisen for beste originalmanus: Milk! Dustin Lance Black holder en emosjonell takketale om homofiles kamp for like rettigheter.
03:02: Prisen for tilrettelagt manus: Slumdog Millionaire!
03:08: Jennifer Aniston og Jack Black deler ut prisen for beste animasjonsfilm: Wall-E.
03:10: Prisen for beste animerte kortfilm: La maison en petits cubes.
03:16: Daniel Craig og Sarah Jessica Parker deler ut prisen for Art Direction: The curious case of Benjamin Button.
03:20: Prisen for beste kostymedesign: The Duchess. (her håpet jeg på Revolutionary Road)
03:24: Prisen for beste sminke: The curious case of Benjamin Button.
03:25: Amanda Seyfried og Jamie Thomas King presenterer en rekke kjærlighetshistorier i alle typer filmer fra 2008.
03:32: Natalie Portman og Ben Stiller - sistnevnte forkledd som Joaquin Phoenix i hans udødelige opptreden hos Letterman for et par uker siden - deler ut prisen for beste filming: Slumdog Millionaire! Hurra!
03:46: Prisen for beste kortfilm: Spielzeugland.
03:52: Hugh Jackman hyller musikalgenren ved å synge og danse en liten medley over de fleste kjente musikalfilmer - og overlater scenen til Beyonce. Litt småtråkig og umotivert innslag, musikalmedleyer hører liksom hjemme hos amatørblandakor. Inn med Amanda Seyfried, og bittelitt Abba.
04:03: Fem tidligere vinnere deler ut prisen for beste mannlige birolle - Cuba Gooding jr, Christopher Walken, Alan Arkin, Joe Grey og Kevin Kline. Vinneren er: Heath Ledger - hurra! Prisen blir mottatt av hans mor, far og søster, som holder rørende taler og dediserer prisen til Heaths lille datter Matilda.
04:12: Bill Maher deler ut prisen for beste dokumentar: Man on wire! Supert, den er jo min neste planlagte film å se.
04:17: Prisen for dokumentar-kortfilm: Smile Pinki.
04:26: Will Smith deler ut prisen for beste spesialeffekter: The curious case of Benjamin Button.
04:29: Prisen for beste lydklipping: The dark knight!
04: 31: Prisen for beste lydmiksing: Slumdog Millionaire!
04:35: Prisen for beste klipping: Slumdog Millionaire! BRA!
04:42: Eddie Murphy deler ut Jean Hersholt Humanitarian Award til Jerry Lewis.
04:51: Hugh Jackman introduserer musikkinnslag ved å sitere Audrey Hepburns brev til Henry Mancini der hun roste han for musikken til Breakfast at Tiffany's.
04:54: Alicia Keys og Zack Efron deler ut prisen for beste filmmusikk (original score) til Slumdog Millionaire.
04: 56: De tre nominerte for beste sang blir fremført i kortversjoner. John Legend synger Wall-e-låta istedet for Peter Gabriel.
05:01: Prisen for beste sang: Slumdog Millionaire.
05:05: Liam Neeson og Freida Pinto deler ut pris for beste utenlandske film: japanske Departures! Kult, den har jeg lyst til å se.
05:12: Så kommer hyllesten til de som døde i 2008. Queen Latifah synger en av mine favorittlåter gjennom alle tider; Sammy Fains "I'll be seeing you". Bernie Mac, Harold Pinter, Roy Scheider, Sydney Pollack, Isaac Hayes... og selvfølgelig Paul Newman. Årets sørgeligste filmtap.
05:19: Reese Witherspoon deler ut prisen for beste regi: Danny Boyle for Slumdog Millionaire! Hurra!
05:25: Fem tidligere vinnere, Sophia Loren, Shirley Maclaine, Marion Cotillard, Nicole Kidman og Halle Berry, deler ut prisen for beste kvinnelige hovedrolle: Kate Winslet! Yippee!! Morsom takketale!
05:36: Fem tidligere vinnere, Robert de Niro, Anthony Hopkins, Adrien Brody, Ben Kingsley og Michael Douglas deler ut prisen for beste mannlige hovedrolle: Sean Penn! BRA!! Well done!!! Jeg håpet like mye på Mickey Rourke, men damnit - Sean fortjente den så inderlig! Hvilken karakterskuespiller! Fin takketale der han bl.a. sa at Mickey er hans bror.
05:50: Steven Spielberg deler ut prisen for beste film... og den går til SLUMDOG MILLIONAIRE!!!! Fantastisk!! Og alle de søte barna kommer opp på scenen... Vel unt!!! 8 av 10 mulige!!
Da takker Glamourbibliotekaren for seg, nå venter litt skjønnhetssøvn (ellers ender man opp som Mickey Rourke) - kjoleskriblerier kommer om få timer.
God natt og takk for følget til dere som har vært innom!
(bilde:imdb)
Oscar - live, red carpet
Vel møtt til Glamourbibliotekarens Oscar-spesial! Jeg sitter klar og følger sendingen fra den røde matten, og mens Slumdog Millionaire-skuespillerinnen snakker om Galliano-kjolen sin, kan jeg fortelle at mitt eget antrekk er blåstripete pysjamasbukser, rosa langermet tynn ulltrøye, komfortable kasjmirsokker og Chanel no. 5.
Stjernene ankommer én etter én. Og ettersom jeg har tenkt å se mest mulig, ikke bare skrive, kommer en mer detaljert kjoleanalyse i morgen. Men det ser ut til at fargene i år er gyldne/gullbeige/nude, alternativt svart eller rødt.
Full fart: Mickey Rourke i hvit Gaultier-dress med svart vest, og snakker om sin nylig avdøde yndlingshund, "love of my life". Sarah J Parker i en glitrende grønnskimrende ermeløs kjole med enormt skjørt, Dior haute couture. Natalie Portman enkel, nydelig og stroppeløs i rosa. Amy Adams i lang rød Herrera-kjole med gedigent halssmykke. Amanda Seyfried stiller også i rødt. Hovedrollenominerte Anne Hathaway i en smal gullfarget Armanikjole. Fiskeskjell? Marisa Tomei i gullbeige asymmetrisk Versace-kjole med vidt skjørt. Beyonce i noe redselsfullt olivengrønt..? Oooh, Meryl! Bare skuldre, gråbrun og langermet. Diane Lane er nydelig og enkel i svart. Marion Cotillard, fjorårsvinneren, i glitrende blåsvart ermeløs kjole med gigantisk skjørt. Jessica Biel i lys off-white smal kjole, Penelope Cruz i stroppeløs hvit med vidt skjørt; for en gangs skyld ikke kjedelig Versace-havfrue. Angelina Jolie i løs svart stroppeløs kjole. Kate Winslet i asymmetrisk svart lekker kjole. NYDELIG som alltid. Yves Saint Laurent! Alicia Keys i rosa.
Oppsummering:
Knallrød: Amy Adams, Amanda Seyfried, Virginia Madsen, fru Daniel Craig, Susan Downey, Heidi Klum (Galliano), Phoebe Cates
Svart: Marion Cotillard, Angelina Jolie, Diane Lane, Kate Winslet, Robin Wright Penn
Gylden/hvit/skimrende: Marisa Tomei, Jessica Biel, Penelope Cruz, forsåvidt Sarah Jessica Parker (mot grønt), Taraji P. Henson (ferretti)
Annet: Natalie Portman, Alicia Keys, Beyonce, Freida Pinto, Meryl Streep
søndag, februar 22, 2009
Finn stilen: Oscar III
En gullbeige asymmetrisk karyatide-aktig drapert kjole fra Vera Wang Lavender matcher de sjokoladebrune satengskoene fra Jimmy Choo, og for å legge til en fargeklatt kan man velge lilla smykker - disse vintage-inspirerte er fra Lori Bonn. Både lillafarge og juveler går igjen i clutchen fra Prada, og parfymen er en limited edition fra Chanel - Bel Respiro.
Finn stilen: Oscar II
Denne er også klassisk, men kanskje ikke fullt så Grace Kelly som den forrige. Jeg tror en slik sjøgrønn kjole med masse stoff i skjørtet vil passe fint til en brunette med løst hår i litt bølger, kanskje dratt litt bakover på en side. Kjolen er fra Jenny Packham, gjenganger her i bloggen. Skoene er fra en eller annen brudebutikk, veska er vintage av ukjent opphav, smaragdsmykkene er fra Firenze, og parfymen er frekt nok Guerlains Vetiver.
Glamourbibliotekarens oscarfunderinger
Jeg har sett de aller fleste filmene som har blitt nominerte for skuespillerprestasjoner, regi eller beste film - med unntak av tre-fire som enten ikke kom hit i tide, eller som ikke har hatt distribusjon i Norge. Dette er fast tradisjon - Oscarsesongen begynner den dagen filmene blir nominert, deretter følger fire uker med kino ca annenhver dag og av og til flere filmer på samme dag - og høydepunktet (og avslutningen) er naturligvis selve utdelingen. En lang våkenatt som resulterer i jetlag, bittesmå øyne og svimmelhet og døs dagen derpå. Moro! Og det blir naturligvis live-blogging for dere som av ulike grunner sitter oppe. Følg med!
Beste kvinnelige birolle:
Her har jeg egentlig ingen favoritt; jeg synes alle fem nominasjoner var velfortjente. Penelope Cruz var fyrrig og gal i "Vicky Cristina Barcelona", Amy Adams var uskyldig og godtroende nonne og lærer i "Doubt", Taraji P. Henson var omsorgsfull fostermor i "Benjamin Button", Viola Davis var kjempende mor i "Doubt", og Marisa Tomei var en svært viktig støttespiller i "The Wrestler", hun spilte veldig godt.
Beste mannlige birolle:
Man bør ikke sette penger på at Heath Ledger ikke vinner, hvis man skal tolke Golden Globe og Bafta. Han var knakende god som The Joker i "The Dark Knight", virkelig. Robert Downey Jr var totalt 100% in character som afroamerikaner både på og av settet i "Tropic Thunder", i rollen som en karakterskuespiller som går litt vel langt. Philip Seymour Hoffman var litt halv-ekkel prest i "Doubt", men vi fikk aldri vite om han virkelig var ekkel eller ikke. Han avslørte seg ikke. Josh Brolin var knallhard, frustrert og desperat i "Milk", og Michael Shannon var psykiatrisk pasient i "Revolutionary road" - og samtidig den eneste som virkelig så sannheten og gjennomskuet all fasade, til det ubehagelige. Jeg holder med alle fem!
Beste kvinnelige hovedrolle:
Takket være sene premierer ("The Reader"), manglende distribusjon ("Frozen River") og filmer som går straight to video ("Rachel Getting Married") + en rekke dårlige anmeldelser ("Changeling"), har jeg faktisk bare sett én av de nominerte - Meryl Streeps prestasjoner i "Doubt". Til gjengjeld: JA, hun fortjener prisen!! På den annen side er det Kate Winslet som er forhåndsfavoritten, og jeg tviler ikke et sekund på at det er velfortjent.
Beste mannlige hovedrolle:
Oooh, tricky. Sean Penn, en av mine yndlings-karakterskuespillere, overbeviste virkelig i rollen som Harvey Milk, den første åpne homofile politikeren i USA. Jeg var sikker på at denne ville bli min favoritt i denne klassen, og den er i allefall på en god nr. 2. Frank Langella gjorde en strålende jobb som Richard Nixon, selv om han utseendemessig lignet mer på Bresjnev... Brad Pitt spilte også helt ok, men han blekner helt i forhold til den som har seilet opp som min store favoritt: Mickey Rourke i "The Wrestler". Han var så ufattelig troverdig, han var så ekte, han fikk meg til å gråte. (Den femte, "The Visitor", har jeg dessverre ikke sett)
Beste film:
Jeg rakk å se fire av fem, og tre av dem er verdig denne prisen - men jeg tror det aller ALLER beste er om Slumdog Millionaire får den. Ingen kan gå uberørt ut av salen etter å ha sett den; den gir perspektiv. Den fortjener alle priser den kan få.
(Jeg skammer meg over å si at jeg ikke har sett noen av de nominerte for beste utenlandske ennå - men jeg har tenkt å se alle som har distribusjon i Norge i allefall.)
Her er Jenny B sine Oscar-spådommer!
lørdag, februar 21, 2009
Te i operaen
En lørdagskveld i utgangspunktet viet gamle Oscarklassikere som Ben Hur, ble raskt endret da det plutselig vanket billetter på orkesterplass til operaens konsert med den svenske barytonen Peter Mattei. Hurra!
Og i operakaféen har de denne teen fra Tea Forté - pyramideformet og delicious! Verdt å sjekke ut. Vi delte en kopp klassisk Earl Grey. Perfekt pausedrink.
Og i operakaféen har de denne teen fra Tea Forté - pyramideformet og delicious! Verdt å sjekke ut. Vi delte en kopp klassisk Earl Grey. Perfekt pausedrink.
Finn stilen: Oscar
En Oscar-collage eller to må vi ha i år også! Først: Et klassisk tidløst antrekk, som kunne passe både til Grace Kelly på 50tallet og Kate Winslet i dag. Rosa vintage-kjole fra Lanvin (kan minne om Gwyneths Ralph Lauren-kjole fra 1999, men en smule mer kledelig snitt..), sølvsandaler i vintage-stil fra Shoebunny, hvit vintage-perleveske fra Rokit, Jean Patous klassiske Joy, og vintage-krystall-og-perleøredobber av ukjent opphav.
fredag, februar 20, 2009
Nyhet: Glamourbibliotekarens universitet - leksjon I.
I dag bringer jeg dere noe helt nytt: En kunnskapsbank som regelmessig drysser nyttige små leksjoner utover bloggen, som stjernestøv eller confetti, eller melis, siden det er fastelavn? Dette nye kapitlet må ikke forveksles med "gode råd fra fordums tider", da det ikke nødvendigvis kommer fra en tilbakelagt periode i historien. Dette er rett og slett forbeholdt innholdet i Glamourbibliotekarens samling av referanse- og oppslagsverker (nb! Ingen bibliobibliobibliobibliografier) - det er ikke avgrenset til emne eller epoke, tid eller rom. Hva som helst kan dukke opp, og fellestrekket er kun at det stammer fra min bokhylle. Så lærer vi noe nytt! Eller frisker opp gammel kunnskap.
Man har tross alt tatt den hellige bibliotekar-eden der man forplikter seg til å spre lærdom utover befolkningen. Og noe må jeg bruke alle mine bøker til! Herved klipper jeg snoren, og Glamourbibliotekarens Universitet er i gang!
Første leksjon: Flittiglise, eller Impátiens sultáni - en potteplante som kanskje burde få sin renessanse? Har den blitt glemt i all orkidé-dyrkingen, i bokstavelig og overført betydning?
"Flittig Lise er en av de stueplanter som er lettest å dyrke og flittigst til å blomstre. Plantene vokser, trives og blomstrer året rundt enten de står i nord- eller sydvendte vinduer. Den alminneligste formen har karminrøde blomster, men det forekommer også andre røde nyanser. Formeres ved toppstiklinger som slår rot etter et par ukers forløp. Bør stadig inntoppes så plantene blir lubne og tette. Angripes i tørr luft ofte av midder og bladlus."
(Fra boka "Blomster i stuen", Cappelen 1954)
Axel Munthe var glad i flittiglise, og hagene hans i Anacapri er fulle av dem.
Man har tross alt tatt den hellige bibliotekar-eden der man forplikter seg til å spre lærdom utover befolkningen. Og noe må jeg bruke alle mine bøker til! Herved klipper jeg snoren, og Glamourbibliotekarens Universitet er i gang!
Første leksjon: Flittiglise, eller Impátiens sultáni - en potteplante som kanskje burde få sin renessanse? Har den blitt glemt i all orkidé-dyrkingen, i bokstavelig og overført betydning?
"Flittig Lise er en av de stueplanter som er lettest å dyrke og flittigst til å blomstre. Plantene vokser, trives og blomstrer året rundt enten de står i nord- eller sydvendte vinduer. Den alminneligste formen har karminrøde blomster, men det forekommer også andre røde nyanser. Formeres ved toppstiklinger som slår rot etter et par ukers forløp. Bør stadig inntoppes så plantene blir lubne og tette. Angripes i tørr luft ofte av midder og bladlus."
(Fra boka "Blomster i stuen", Cappelen 1954)
Axel Munthe var glad i flittiglise, og hagene hans i Anacapri er fulle av dem.
Glamorøs fredag
God morgen! Her er glamourfølelsen forlengst på plass, tanken på at det er fredag er alt som skal til! Egentlig begynte glamorøs fredag allerede i går aften da jeg og glamourgemalen lå henslengt på sofaen med en kopp te og lyttet til Benny Goodman.
En av de fineste Blossom Dearie-platene på øret på vei til jobb (- herved er den dagens platetips, kjøp den!), Micallefs Gaiac-parfyme og Givenchy-øredobber bidrar også.
Teselskap i morgen med en liten venninne og hennes mor, og på søndag kl. 19 kan jeg anbefale konsert på Café Stenersen (under konserthuset) med Carl Berner Unlimited, noe man ikke bør gå glipp av.
Obs! Nytt innslag i bloggen litt senere i dag - stay tuned!
En av de fineste Blossom Dearie-platene på øret på vei til jobb (- herved er den dagens platetips, kjøp den!), Micallefs Gaiac-parfyme og Givenchy-øredobber bidrar også.
Teselskap i morgen med en liten venninne og hennes mor, og på søndag kl. 19 kan jeg anbefale konsert på Café Stenersen (under konserthuset) med Carl Berner Unlimited, noe man ikke bør gå glipp av.
Obs! Nytt innslag i bloggen litt senere i dag - stay tuned!
torsdag, februar 19, 2009
Méditation
Det er så meditativt å se ut på det tette snøværet med enorme snøfiller, som i en barnebok med tegninger, mens man hører på vakker vakker kammermusikk med dette fine coveret:
Finn stilen: High school 1980
Dette må nok være en av dramastudinene i Fame tror jeg - typisk highschool-student i New York omkring 1980, comfy og relativt androgyn. Slengbukser fra Levis, grønn genser med skyer fra Fred Flare, rutete bomberjakke fra Dorothy Perkins, stripete skjerf fra American Eagle Outfitters, rød og retro skolebag fra grundstoff.net, økovennlige lyseblå Superstar fra Adidas, enorme aviatorbriller fra Marc Jacobs, den evigunge Charlie-parfymen, og en god gammel Sony walkman.
onsdag, februar 18, 2009
Glamourbibliotekarens mixtape XVII
*Earth,Wind&Fire: "Can't hide love"
*James Taylor: "Shower the people"
*Anni-Frid: "Härlig är vår jord"
*Pat Metheny Group: "First circle"
*Dolly Parton, Linda Ronstadt og Emmylou Harris: "After the goldrush"
*Toto: "Takin' it back"
*Paul McCartney & Michael Jackson: "Say say say"
*James Taylor: "Shower the people"
*Anni-Frid: "Härlig är vår jord"
*Pat Metheny Group: "First circle"
*Dolly Parton, Linda Ronstadt og Emmylou Harris: "After the goldrush"
*Toto: "Takin' it back"
*Paul McCartney & Michael Jackson: "Say say say"
And Love Will Steer The Stars
Ifølge astrologene er vi fra og med sist lørdag inne i The Age of Aquarius, og ettersom filmen "Hair" har en av de mest groovy åpningene i filmhistorien, nettopp låta "Aquarius", med Greyhound-bussen som kjører gjennom landsbygda og kommer til New York og ser Manhattan Skyline akkurat når blåserne kommer inn.. så tror jeg vi må se denne i dag. Sangerinnen heter Ren Woods, dessverre temmelig ukjent, med en stemme som gir frysninger helt ned i lilletåa. Syng med alle sammen nå. "Whe-en the moo-oooon is in the seventh hoooouse... and Jupiteeeeer aliii-iigns wi-ith Maaaaars.." For sånn er det nå.
Dette blir min neste trommelekse. Jeg har elsket denne låta siden jeg var 8.
Dette blir min neste trommelekse. Jeg har elsket denne låta siden jeg var 8.
Kva las du no?
I november leste dere dette - men hva leser dere nå?
Jeg har bare sett film de siste tre ukene, men nå er jeg straks klar for å plukke opp en bok igjen. (Begynte så smått med Woody Allens nyeste i forrige uke.)
tirsdag, februar 17, 2009
Hvem trenger vel duftlys?
De vakre liljene jeg fikk av min elskede på valentinerdagen, har nå begynt å åpne seg der de står på kaminen. GJETT om det dufter godt i stua...
Om charme
Personifiseringen av sjarme
Boka "Den fullkomne Eva" fra 1957 tar for seg mye spennende, bl.a. har den et eget kapittel om sjarme. Det henger veldig sammen med det jeg legger i glamour - og at det er en sinnstilstand og indre følelse mer enn det er designerklær eller overfladisk blingbling, som mange tror straks de hører dette ordet.
"Sjarm er en gave fra gudene, og lykkelig er den kvinne som har fått sjarm i vuggegave. Sjarm er flyktig og udefinerbar, som blomsterduft. En vakker kvinne uten sjarm er som en rose uten duft. Sjarm er uforgjengelig og tilhører ingen bestemt aldersgruppe, den er uavhengig av skjønnhet og heslighet, og den kan virke mer besnærende og tiltrekkende enn den mest fullkomne skjønnhet.
Sjarm er, blant meget annet, en egenskap som gjør samkvemet mellom menneskene lett og ubesværet. Det er også den gylne nøkkel til hjertene, og den som besitter sjarm, vil finne alle dører åpne for seg. Mangfoldige er de som har prøvd å definere begrepet sjarm, men ingen har klart det hittil. Det nærmeste man kommer til, er at sjarm er en sammensatt enhet som rommer godhet, takt, hjertelighet, elskverdighet og grasie, gjennomstrålet av en levende og ren ånd som alltid vet å si det riktige til riktig tid, og å gjøre det riktige til riktig tid. Enhver Eva besitter i hvert fall en smule av alle disse egenskapene, og hun kan selv forsøke å tilegne seg litt mer av dem. For sjarm kan også med litt selvdisiplin vokse frem i oss.
Akkurat som f.eks. den kunsten å lytte kan øves opp hos hver enkelt av oss. For kunsten å lytte er også en del av begrepet sjarm. Snakker vi med noen, så skal vi sørge for at de får rikelig anledning til å komme til orde selv. Det å underholde seg selv med hverandre, er ingen monolog, det består i en utveksling av tanker. Lett henkastede ord og innfall griper man som en ball i luften og sender dem like ubesværet videre. Elskverdighet og høflighet skal ikke være noe utvendig påklistret eller tomme ord. Det skal komme fra hjertet, hvis det skal virke overbevisende."
Jeg synes igrunnen det var mange kloke ord her! Roseligningen i første avsnitt er spot on!
mandag, februar 16, 2009
Kveldsmusikk: Debussy
I kveld - en vakker romanse av Claude Debussy, hentet fra "Deux Romances" som ble skrevet i 1891. Sandrine Piau synger, Susan Manoff akkompagnerer, og denne og flere til kan høres på det nydelige albumet "Evocation" som ble utgitt for litt over et år siden. (Her ser dere notene også, nesten som karaoke - syng med prima vista! Ikke vanskelig!)
Frost/Nixon
Jeg elsker slike filmer! Based on a true story, politisk 70-tall, dresser med sleng, kinnskjegg og hentesveiser og autentisk smårotete interiør sånn som jeg husker det fra min barndom. Men mest av alt: En historisk hendelse, en viktig og sann historie som har hendt i min levetid og som jeg dessverre vet alt for lite om. Altså det som skjedde etter at Nixon trakk seg som president på 70tallet, at det aldri ble rettssak, men at han så å si innrømte sin skyld i disse tv-intervjuene som David Frost gjorde noen år senere. Glitrende skuespill av Frank Langella (Nixon), som er nominert til beste hovedrolle. Han får fram det menneskelige i denne presidenten som ikke akkurat har det beste ettermælet, og man kan forstå nederlaget det må være å trekke seg, føle at man har sviktet sitt folk, og å være ensom og foraktet (uten at det forsvarer valgene han tok). Samtidig er han kvass og myndig og slett ingen angrende hund.
(bilde:imdb)
søndag, februar 15, 2009
The Wrestler
Ååååå. Mickey Rourke, en av de store kjekkasene på 80tallet. Jeg velger å legge ut et av bildene fra den gang og ikke et av de fra filmen... for ikke å skremme småbarn. Han gjør en troverdig rolle som bryteren Randy, en gang den største, som nå bor i en trailerpark og gjør småshow for å tjene en håndfull dollar. Dette er freakshow, ingen regler, alt er tillatt, og jeg anbefaler å lukke øynene under brytekamp-scenene - it ain't pretty. Men Randy er en harmløs, snill og vennlig mann som savner datteren sin som ikke vil vite av han, og som elsker sitt publikum og gjør alt for å fremdeles være The Ram for dem. Han er outsideren som vil tilbake i rampelyset og gjenvinne sin storhet, hjerteinfarkt be damned. Perfekt casting, Rourke har selv bokset mye i sitt liv og levd hardt, så han er virkelig troverdig. Ikke minst når han er emosjonell og ensom.
(bilde:imdb)
"If your life was a movie, what would the soundtrack be?"
Fant denne på last.fm og den er jo unektelig litt morsom: "If your life was a movie, what would the soundtrack be?"
1. Open your library (iTunes, Winamp, Media Player, iPod, etc)
2. Put it on shuffle
3. Press play
4. For every question, type the song that's playing
5. When you go to a new question, press the next button
6. Don't lie and try to pretend your cool...
Opening Credits: Blacknuss - "Let's go through the motion" (Mosebacke Klubbscen vol. 1) - Bra og groovy åpner!
Waking Up: Gino Vannelli - "Love and emotion" - ja, denne våkner man til. Også vil man danse.
First day of School: Kinobe - "Slip into something more comfortable" - jeg forbinder denne kanskje mer med ferie enn første skoledag, men man kan jo såklart ha en liten melankolsk lengsel etter sommeren som var..
Falling In Love: Sergio Mendes & Brasil '66- "Masquerade" - Cool!
First Kiss Song: "Sergio Mendes & Brasil '66 - The fool on the hill" - mm, en av de fineste Beatleslåtene. I en groovy easylistening-versjon.
Fight Song: Bach - "Schafe können sicher weiden" fra Jagdkantate BWV 208 med Magdalena Kozená. Ingen alvorlig krangel isåfall, hvem kan krangle når en engel synger musikk av den store Fader Bach...
Breaking Up: David Hungate - "Only a heart can know" - figures. Ærlig i allefall.
Prom: Wham - "Everything she wants" - Hva ellers?! Hvem kan la være å danse når denne spilles?
Life: Crosby, Stills, Nash & Young - "Helpless" - hmm, super låt men kanskje litt trist tittel hvis det skal speile livet mitt i denne filmen?
Mental Breakdown: Stephen Stills - "Change partners" - oioi, mental breakdown i forbindelse med tidligere nevnte breakup? Eller får jeg breakdown fordi denne låta veksler mellom 6/8- og 4/4-takt? Jeg er ikke spesielt glad i låter som bytter takt på denne måten. Men jeg liker jo Stills da.
Driving: Coleman Hawkins All Stars - "Sweet Georgia Brown" - perfekt! Som tatt ut av en Woody Allen-film.
Flashback: Tevin Campbell - "Everything" - det må isåfall være flashback til helt andre personer sine minner - denne låta kjenner jeg overhodet ikke til, og aner ikke hvor den kommer fra. Åja. En Quincy Jones-plate som jeg nesten ikke har hørt på.
Getting Back Together: Lee Morgan - "Boy, what a night" - Hurra, tenk å gjenforenes til Lee Morgans beboppende trompet!
Wedding: Ella Fitzgerald - "A fine romance" - Oioi, kan det bli mer passende??
Birth of a Child: Raphael Saadiq - "Grown folks" - Mmm, Raphael.
Final Battle: Bobby Womack - "Communication" - Javel.
Death Scene: D'sound - "Tattooed on my mind". Den går i moll i allefall.
Funeral Song: Monica Zetterlund & Bill Evans - "Waltz for Debby / Monicas vals" - ååå, nå får jeg nesten tårer i øynene. Så fint å ha denne i begravelsen sin!
End Credits: k.d.Lang - "If I were you" - Tja, en slags rulletekstfaktor har den jo.
Dette var jo interessant. Nå skal jeg se om jeg finner flere slike shuffle-leker.
En overraskelse kom i posten...
...fra en anonym leser: Fem utgaver av Kvinner og Klær fra 1960/62! Gjett om det er mange gode råd fra fordums tider å finne der! Det er reklamer for shampoer som sies å vaske solskinn inn i håret, det er gode sparetips for hele familien, det er spennende føljetonger og mye stoff om Elizabeth og Margaret av England.
Og sannelig, i "Platerunden" på siden "Spesielt for tenåringer", fant jeg en liten omtale om Kay Starr - en av de gode gamle sangerinnene som jeg ofte pusher på kjente og ukjente.
Dessuten: Her er selskapsmoten for julen 1960.
Tusen takk, hvem du nå er - dette var en hyggelig overraskelse som jeg lover at alle leserne skal få nyte godt av!
Og sannelig, i "Platerunden" på siden "Spesielt for tenåringer", fant jeg en liten omtale om Kay Starr - en av de gode gamle sangerinnene som jeg ofte pusher på kjente og ukjente.
Dessuten: Her er selskapsmoten for julen 1960.
Tusen takk, hvem du nå er - dette var en hyggelig overraskelse som jeg lover at alle leserne skal få nyte godt av!
lørdag, februar 14, 2009
14. februar
På Villa Paradiso i kveld fikk alle gjestene hver sin fine rose. En koselig gest på alle hjerters dag! (Og jeg tror den klarte seg uten å fryse ihjel på vei hjem..)
Holiday
Lørdag kveld = film med Glamourgemalen.
Kveldens valg ble "Holiday" med Cary Grant og Katharine Hepburn fra 1938. Cary spiller Johnny som har tatt litt fri fra jobben for å reise og finne seg selv, men som istedet blir hux flux forlovet med rikmannsdatteren Julia. Han føler seg ikke helt god nok for henne og hun vil han skal roe seg ned og jobbe i farens bank, men når han møter hennes søster Linda - familiens sorte får som ikke bryr seg om penger og makt (Hepburn), oppstår det søt musikk der istedet. En lettvekter, men med mye morsomt samspill dem i mellom. Rappkjeftede dialoger og saltoer både forlengs og baklengs. Dette var deres tredje film sammen.
(bilde:filmpromo)