Harrods og kjøpemani, egentlig uten sammenheng forøvrig

Harrods' julekatalog kom i dag. Mmmmmmmm. Jeg bestiller aldri noe derfra, men det er heller ikke poenget. Alle lekre ting jeg ser og umiddelbart drømmer om, blir lagret i hjernen min og får modnes der en stund, og etterhvert målt og veid mot det som ligger der på vent fra før. Alltid like spennende å se hva jeg får mest lyst på og hva som fester seg og blir der til jeg får sett det med egne øyne i en eller annen eksklusiv butikk i utlandet. Akkurat nå kjenner jeg at jeg er veldig glad jeg ikke har "må bare ha det"-viruset...

For fem-sju år siden (før huslån og studielån måtte betales tilbake og jeg levde herrens glade dager som student med god ekstrainntekt fra en av de store mediekonsernene) tenkte jeg meg sjelden to ganger om før jeg kjøpte noe jeg syntes var fint. Hvorvidt jeg trengte det eller ikke, spilte ingen stor rolle. MEN. Så begynte jeg å jobbe som bibliotekar med lav lønn, så kom regningene fra lånekassa, så tok vi opp billån, så kjøpte vi større og finere leilighet som ironisk nok hadde mindre skapplass, så sluttet jeg i ekstrajobben etter en lang periode med tilsammen en utmattende 140% stilling = ikke mye penger å shoppe for, ikke mye plass å lagre det man evt. skulle shoppe. Sånt lærer man av. Jeg blir kritisk til hva jeg kjøper, og tenker lenge før jeg kjøper det. Og det gjelder alt fra sko til dusjsåpe.

Men jeg tror det er sunt å tenke litt over det faktisk - både av miljøhensyn og som en motvekt til kjøpesamfunnet. Hvis man befinner seg i en butikk og ser et eller annet på tilbud og tenker "oiiiii den vil jeg ha!" så bør man kanskje stoppe og tenke seg om - "trenger jeg virkelig denne?". Svaret er betenkelig ofte NEI. Det er bedre å ha noen få ting som man virkelig elsker, enn mange som man egentlig ikke har noe forhold til. Kvalitet foran kvantitet.

Og hvis man virkelig vil ha en ting, behøver man nødvendigvis ikke kjøpe den straks. Å gå og lengte etter noe og si til seg selv "når lønna kommer den 12., da skal jeg gå dit og kjøpe den!" - det kan være riktig fint. Det er hyggelig å ha noe å glede seg til.

Som nå, for eksempel. Når lønna kommer, skal jeg kjøpe et eksklusivt duftlys på Konzept HP. Jeg vet hvilket jeg vil ha, og har tenkt på det siden forrige lønningsdag. Og jeg har tenkt å kjøpe en fin lue, men er litt usikker på hva slags og hvor jeg finner den. Men jeg har jo en uke på meg til å bestemme meg. Og til å gjøre research. (Er man glamourbibliotekar, så er man glamourbibliotekar.)

Det beste er jo at når man tenker seg to ganger om før man impulskjøper noe, sparer man jo faktisk penger til de tingene man VIRKELIG ønsker seg, enten det er en Mulberry Elgin eller en New York-reise. (Eller som meg: betaler ned mastercardregning fra Paris-, Toscana-, København- og New York-reiser det siste året... de røde tallene forsvinner aldri!!)

Men Harrodskatalogen var FIN da. Og jeg gleder meg over å se på bildene - mange mange fine ting - men jeg behøver ikke å ha dem hjemme i stua mi. (Den er jo allerede overfylt av bøker, plater, gamle møbler, arvegods, ting med affeksjonsverdi.) Derimot kan det godt tenkes at jeg investerer i en fin parfyme neste gang jeg er på Harrods!