Hei! Jeg er en flittig leser av bloggen din, og er imponert over alt du kan og hvor ofte du får tid til å legge inn nye poster. I dag har jeg et glamour-spørsmål jeg håper du kan hjelpe med, selv om du antagelig ikke er i målgruppen ennå! Jeg begynte tidlig å oppdage enkelte grå hår, og har stort sett møtt verden i kulørt utgave siden det. For et års tid siden bestemte jeg meg for å bli naturlig gråmelert og trives godt med det. Selv føler jeg meg minst like velstelt som før, mens en del venninner mener jeg nå ser ut som alderen min og at jeg vil se ti år yngre ut med rødt hår. Det må nevnes at jeg er noen år unna 40. Hva synes du - glamorøst grå, med noen kjøpte lyse striper eller kulørt rødtopp?
hilsen trofast leser.
Hei!
Glamorøst grå, helt klart! Gå foran med et bra og glamorøst eksempel på at glamour og grått går hånd i hånd. Tenk bare på Helen Mirren og Judy Dench! Så kan du heller stripe det litt i din egen farge hvis du synes det blir litt for grått litt for fort.
Å se ut som alderen sin er bra, synes jeg. Dog er alder relativt, alt handler om hvordan man føler seg, ikke hvilket år man ble født. Men det blir ofte noe krampaktig over de som er desperate etter å se tjue år yngre ut, enten det er med altfor ungdommelige klær eller ukledelig blek makeup. Kulørt (ild)rødtopp er sjelden en god løsning i denne sammenheng... synes jeg, men dette er det sikkert delte meninger om. Altså, by all means, jeg har ikke noe i mot å farge håret! Jeg forstår at mange gjør det, jeg kommer helt sikkert til å gjøre det selv før eller senere - men poenget mitt er at så lenge du føler deg fin og velstelt som gråmelert, betyr ikke andres mening noe som helst. Og verden har godt av å se at man faktisk får grått hår etterhvert, noen tidligere enn andre, og at dette kan være veldig vakkert!
Å se ut som alderen sin er bra, synes jeg. Dog er alder relativt, alt handler om hvordan man føler seg, ikke hvilket år man ble født. Men det blir ofte noe krampaktig over de som er desperate etter å se tjue år yngre ut, enten det er med altfor ungdommelige klær eller ukledelig blek makeup. Kulørt (ild)rødtopp er sjelden en god løsning i denne sammenheng... synes jeg, men dette er det sikkert delte meninger om. Altså, by all means, jeg har ikke noe i mot å farge håret! Jeg forstår at mange gjør det, jeg kommer helt sikkert til å gjøre det selv før eller senere - men poenget mitt er at så lenge du føler deg fin og velstelt som gråmelert, betyr ikke andres mening noe som helst. Og verden har godt av å se at man faktisk får grått hår etterhvert, noen tidligere enn andre, og at dette kan være veldig vakkert!
mvh
Glamourbibliotekaren
12 kommentarer:
Helt enig med Glamourbibliotekaren!
Jeg har - etter en tids overveielser - nettopp klipt vekk all kunstig farge og står nå fram med mine grå hår. Og dem var det visst en del av. Men hva så? Menn er flotte med gråstenk. Hvorfor skal ikke vi kvinner være det?
Jeg har også et lite stykke igjen til 40 og er veldig fornøyd med alderen min. Jeg har ikke lyst til å være ti år yngre, og ikke har jeg lyst til å se slik ut heller :-)
Enighet på alle vis herfra også! Jeg har ikke lyst til alt det styret med å få riktig farge/engste seg for at det blir feil/for hardt - for ikke å snakke om at fargestoffene ikke er bra for verken meg eller frisøren.
Det begynner å bli en skikkelig bra stund siden jeg fylte 40, og noen år siden jeg (sammen med frisøren min) besluttet å slutte med farging, og jeg er helt komfortabel og fornøyd med det.
Jeg føler meg flott, jeg! Det er selvtilliten, glimtet i øyet og den øvrige glamour og velstelthet som gjør susen - ikke hårfargen.
Enig med foregående talere!
En kollega av meg har prøvd seg fra med striper i sitt korte, gråmelerte hår, og kommet fram til at hun faktisk kler kalde striper bedre enn gylne striper, for en renere, mer kledelig gråfarge for henne.
Min mor oppdaget sammen med frisøren at hun kunne være mye sprekere med striper enn med helfargen når hun sluttet å prøve å dekke over det grå. Da gikk det an med både sorte og røde striper, ingen av fargene hadde gått an som helfarge. Striper kan være OK, men helfarging blir lett både feil og for mye. Jeg syns det er litt kult med grått!
Jeg er selv snart 35, og distingvert grå ved tinningen.
Tusen takk! Det var godt med litt enighet om dette. Jeg synes det er trist når vi fornekter all synlig aldring. En fordel med grå striper er forresten at jeg kler helt andre farger, og perler ble plutselig helt riktig! jeg skal vise dette innlegget til en av de fargeglade venninnene i kveld!
hilsen
den trofaste leseren
synes det er sjarmerende med grått hår jeg. Har selv fått litt grått hår i tinningen i en alder av 43 år. Har stripet håret i en lysere farge, men syntes bare jeg så eldre ut. Kanskje fordi jeg er mørk blond av natur. Så nå lar jeg det være slik som det er, og trives med det:))
Har sett mange glamorøse damer med grått hår. De er jo virkelig flotte!!
o-dette var litt vanskelig syns jeg. Jeg har så mye grått hår at jeg ved å ikke farge det ville sett ti år eldre ut enn jeg er...så jeg farger det i min egen "gamle" farge og ser ut som jeg er på min alder. Men det koster altfor mye! og det er igrunn no dritt, men nei...jeg er ikke klar for å la det bli hel-grått. Da må jeg klippe det kort også, må jeg ikke ? langt hår med mye grått i er jo ikke så fint syns jeg...Og- det er forskjell på gråfarger også. Noen er jo så heldige at de har stålgrå farge, det er no annet enn hvitt.
Kjersti! Jeg la inn striper da jeg vokste ut min egen gråmelering. Jeg kommer til å bli sølvblond, og med dette tempoet blir jeg en platinablond femtiåring så jeg får bare holde meg fast i fisken! den trofaste leseren
Åh, langt, grått hår er dritfint! Det vil jeg ha når jeg får anlegg for det.
Så lenge man gjør sitt beste ut av håret, og har en fin frisyre som man passer litt på, er det nesten uavhengig hvilken hårfarge man har. Heller grått og velfrisert enn rødt og sjuskete. :) Synes salt-og-pepperhår er fint, særlig hvis man bærer det med stil.
Da jeg var innom Narvesen forleden, lyste følgende gladmelding mot meg fra forsiden av det svenske bladet "Laura" (februari nr. 2, 2008): "Grått hår - hett i vår!" Og inne i bladet ser man bilder av tre kvinner som har fått klipp og striper som understreker det vakre grå.
Har dere for resten lest om den amerikanske mediekvinnen Anne Kreamer, 51, som for tre år siden sluttet å farge håret, og som er så begeistret for sin naturlige grå hårfarge at hun har skrevet bok om det - "Going Gray"? Hun har fått oppmerksomhet i diverse medier i det siste.
"Alle" farger håret nå for tiden, uansett om de trenger det eller ikke. Jeg ble lei av farget hår som ikke ga mitt eget hår et "løft", men tvert imot så ut som det kom fra samme pakke som andres. Mot min frisørs anbefalinger sluttet jeg å farge håret. Jeg klipper det heller litt oftere og er mer bevisst på sminke og klesfarger. Som en venninne sier " det er rart med alle damene som blir rødhåret før de blir grå!"
Legg inn en kommentar