Junilesning

Se hva jeg fikk av min kusine her forleden! Tuppen og Lillemors Super-sommeralbum fra en eller annen gang da det 1) fremdeles eksisterte, og 2) kostet kr. 29,-

Nå skal jeg lese om fjellets datter, Bobby som slår til, forbudt område og trøbbel på elven! 128 sider kos og spenning!

Jeg fikk med meg noen år i målgruppa til Tuppen og Lillemor før bladene forsvant. Tuppen-bladene var rosa og kom annenhver uke, Lillemor-bladene var blå og kom de andre ukene. Dette var tegneserier, ofte om piker på pensjonatskoler eller noen som var flinke til noe eller hadde sommerjobb eller opplevde noe spennende. Om sommeren kom disse spesialbladene med flere historier i. Bare så synd at man hadde lest dem ut en halvtime etter at man kom hjem fra butikken! 

Dag 4

Jeg har funnet fram en dusjgelé som definitivt ikke lages lenger. 

Da jeg var liten, var Body Shop omtrent det eneste kosmetikkmerket vi visste om som hadde en miljøprofil. Man kunne levere inn flasker, man kunne få påfyll på flasker, det var mye fairtrade. Dewberry var en duftserie som jeg likte veldig godt, tror den var én av to (den andre var White Musc), og fantes i dusjgelé, bodylotion, parfymeolje, badeoljekuler, slike trekuler for å legge inn i klesskapet, badesalt, parfymestift, talkum.. osv osv. Jeg tror jeg på et tidspunkt hadde alt sammen. (Når man reiste til byen for å kjøpe julegaver som tenåring, endte man gjerne opp med å bruke halve budsjettet på egne ønsker på Body Shop). Men så slutta de å lage det, til i alle fall min store sorg. 

For seks-sju år siden lanserte Body Shop et comeback for noen av oldtidens storselgere, deriblant dusjsåpa med Dewberry-duft. Bodylotionen også, tror jeg. Og bananshampoen, og ferskendusjsåpa, og pasjonsfruktrensegeléen og gulrotansiktskremen. Jeg vet ikke hvor godt dette slo an blant nåtidens kunder. I alle fall forsvant de fra markedet igjen. Men jeg rakk å hamstre! Og det er en av disse, den siste dewberry-dusjgelé-flaska mi, jeg nå har plukket fram fra skapet. Jeg har altså en halv flaske igjen. Men jeg kan ikke spare den for alltid, og den gjør ikke nytte for seg i skapet. I tillegg har jeg en liten flaske parfymeolje som jeg kan snuse på (og bruke!) når nostalgien blir for sterk. 

Deres tur!

Ti år!

I dag har vi vært gift i ti år!

Jeg har fortalt om brudekjolen tidligere, men tror aldri jeg har vist den til dere i sin helhet før - det er kanskje på tide. Den er sydd etter modell fra BBCs Pride & Prejudice; en av kjolene til Elizabeth Bennet. Stoffet kjøpte jeg i en stoffbutikk på Grønland, det lå en ensom rull i en salgskurv og jeg tok den med meg. Jeg tror jeg betalte 50 kroner meteren. Det er et dobbelt lag med flortynt offwhite stoff, med små sølvroser brodert her og der, og innom er det fôrsilke. Båndene rundt ermer og i empirelivet kjøpte jeg på en av de andre butikkene på Grønland, og i ryggen er det perlemorsknapper som mamma fant i farmors syskrin (farmor ville forøvrig ha elsket denne kjolen; hun sydde empireliv-nattkjoler med puffermer til meg da jeg var liten). Skoene kjøpte jeg på en skobutikk i Markveien, en av de som alltid har vært der. Veska hadde jeg fra før; den kjøpte jeg i Amsterdam i 2002 på et bruktmarked. Den er perlebesatt og kosta én euro. Jeg har brukt den i mange, mange brylluper både før og etter. Brudebuketten min ble laget av mamma, og den bestod av lyng fra skogen hjemme + myrull fra fjellet. Det dere ikke ser her, er diademet jeg hadde i håret - det er fra krigens dager, og det var min mormors søster Ingrid som fikk det laget hos David Andersen i Oslo da hun skulle gifte seg. Hun sendte inn en samling sølvskjeer som de smeltet om og lagde brudediadem av! Flere i slekta har brukt det. 

Min barndomsbestevenninne som har frisørbakgrunn i tillegg til å være gullsmed, satte opp håret mitt hjemme i stua vår. Sminken holdt jeg på å glemme, men rakk det såvidt før bilen kom og henta oss formiddagen. Jeg glemte solkrem, og ble solbrent i løpet av dagen - det var så knallfint vær! 

(Mannen min hadde dress fra Hugo Boss og et par festlige snabelsko som minnet meg om Hodja fra Pjort av Ole Lund Kirkegaard!)

Vi giftet oss i Oslo tinghus, og min forlover (som er pianist) spilte et preludium av Bach under vielsen (C-dur, fra hans Partita nr. 1, BWV 825). Etterpå dro vi opp til Ekebergrestauranten, som på det tidspunkt var relativt ny-gjenåpnet, og fikk sammen med slekt og venner servert en nydelig treretters vegetarmiddag i selskapssalen deres i andre etasje. Vi hadde booket taffelpianist under middagen, og etter middag var det tid for det som i ettertid ble kalt bryllupskonserten: Først en overraskelses-a cappella-sanggruppe bestående av mine søstre og svogre, deretter to brudevalser framført av venninne og mannen hennes, så andre valser og polkaer og reinlendere framført av ei anna venninne + pappa (trekkspill + piano), så Stevie Wonder-coverband med svogeren min på nydelig vokal + bryllupsgjester i bandet, så jazzkvartett med andre bryllupsgjester, så til slutt Sinatra-coverbandet til mannen min - slett ikke dumt å ha minst 50% musikere i kretsen vår! De som ikke ville danse, kunne jo høre på musikken. Konserten tok det meste av kvelden etter middagen! Herlig.

Bryllupet var akkurat nøyaktig slik vi ønsket det. Avslappet, fint, koselig, personlig, romantisk ikke minst - selv om det var på en restaurant. Floristen deres pyntet bordene med lyng og myrull som i buketten min. Selv om det var noen andre som hadde regien på det hele (egentlig veldig deilig å overlate ansvaret for selve gjennomføringen til andre den dagen!) følte vi absolutt at alt var i vår ånd, at vi hadde fått med alt vi ville, at det var oss. Det er viktig. 

Tiden går fort! Kan ikke forstå at det er ti år siden allerede. Vi feirer jubileet med å være på tur, mer om det senere!

30 år!

I dag, 3. mai, er det 30 år siden Norge arrangerte sin første internasjonale Melodi Grand Prix-finale! Jeg vil tro det er flere enn meg som satt klistret til skjermen, og som hadde alle sangene på kassett og kunne dem baklengs og sang med på alle språk. Jeg hadde rosa hårspenne i luggen og rosa joggesko den våren, husker jeg. Og heiet på Spania og Island, og selvfølgelig Sandra Kim, som plutselig ble alle småjenters store idol. 


Her kan man se finalen fra 1986!

Februar-mars-dufter

Litt bakpå her, burde jo egentlig presentere april-duftene nå, men ok. Her er de parfymene jeg forbinder aller mest med februar og mars! Dette er de jeg bruker mest i de månedene, men jeg har også en del "helårsparfymer" som er med i rotasjonen. Som vanlig må jeg presisere at dette ikke er som anbefaling å regne. Parfyme er høyst subjektivt, jeg liker ikke å anbefale parfymer til andre for alle må finne sine dufter og sine assosiasjoner. 

Øverst fra venstre, med klokka, og en smule uskarpt (hadde rydda dem på plass da jeg oppdaget det, orka ikke hente dem fram igjen) :  

• Frederic Malle Bigarade Concentrée. Gave fra min elskede i februar for fire år siden, og han likte den så godt at han ønsket seg colognen til bursdagen sin et par år senere. Den kjøpte vi i Frederic Malle-butikken i St. Germain. En deilig skarp bitterappelsin-duft. Som det vanedyret jeg er, bruker jeg denne i februar siden den minner meg om februar. 
• YSL Rive Gauche. 70-tallets dronning, i alle fall en av dem. For meg er denne barndom, selskaper, voksne i penklær, lyden av høye hæler over gulv. Den er elegant og trygg. Jeg kjøpte den til meg selv i februar for mange år siden, og den har holdt seg fint. En vårvinterduft. 
• Darphin Ylang & Vanille. Denne kjøpte jeg i Barcelona en februar for mange år siden. En veldig lett vaniljeduft, minner om en vaniljeispinne med sorbetovertrekk. 
• L'Artisan Piment Brûlant. Denne kjøpte jeg ei påske i New York, i L'Artisan-butikken i SoHo, så det er blitt en av mine påskedufter. Egentlig tidlig april det året, men i år ble det siste halvdel av mars! En stor favoritt, helt klart på min topp tre blant L'Artisans parfymer. 
• Yves Rocher Pivoine. Dette er nostalgi på flaske. Tidlig ungdom, mild og snill og klassisk, minner om februar og mars og vinterferie og James Taylor og lysere kvelder og tanken på å snart kunne gå i joggesko. Denne flaska kjøpte jeg på eBay for noen år siden, og takk og pris - duften hadde holdt seg! Denne har vært ute av produksjon i femten-tjue år.  
• Body Shop Mango, 90-tallsversjonen. Gave fra kjæresten min på énmånedskjærestedagen. Hvilket faktisk gjør den til en aprilparfyme, så det er egentlig ikke helt korrekt å ta den med nå - MEN det er en påskeparfyme. Bittelitt annerledes enn den mangoen de har på Body Shop nå.
• Laura Mercier L'Heure Magique. Feminin, elegant, fin. Også denne er en gave fra min elskede, han er så flink til å kjøpe sånt til meg - helt uten at jeg har hintet eller noe som helst. Han velger dem ut selv. 
• T by Takashimaya. Påskeinnkjøp i New York for ca ti år siden. Takashimaya, det lekre smale japanske varehuset på 5th avenue er dessverre for lengst nedlagt, men de hadde en nydelig parfymeavdeling helt øverst. Glasstak, masse lys, helt stille og behagelig, og ingen masete ekspeditriser. Deres signaturduft er en slags Lapsang-type, røykfull te, blandet med et eller annet barndomsaktig som jeg kanskje tror er Delial solkrem! Kunne i alle fall ikke gå derfra uten å ha med meg ei flaske. 
• Albin du Roy Liagora. Denne vet jeg veldig lite om, annet enn at jeg kjøpte en liten flaske den uka i mars for mange år siden da jeg og mannen min ble kjærester. Jeg brukte den mye i den tiden, og i ettertid har jeg klart å spore opp en større flaske, heldigvis. Garantert ute av produksjon, garantert ikke særlig eksklusiv, men OI så nostalgisk. Jeg liker den fremdeles veldig godt! Det er noe vanilje i den, kanskje noe lakris. 
• Colors for men by Benetton. Min drømmeduft da jeg var 13 og fant den i et Seventeen Magazine som min brevvenninne Erica i USA sendte meg (i mars i sjuendeklasse). Jeg var desperat etter den, prøvde den hver gang jeg var i byen, og kjøpte den etterhvert i farsdagsgave til pappa men brukte den like mye selv. Tidlig bevis på at jeg aldri har vært tilhenger av kjønnsinndeling av parfymer! Dette er vår og converse og jeansjakke og øreringer og lommepenger og togturer til byen for shoppe plater. 
• Crabtree&Evelyn Vanilla. Ikke ulik den vaniljeparfymen som Body Shop etterhvert begynte å produsere (som igjen var annerledes av vaniljeparfymen de hadde på tidlig 90tall). Denne kjøpte jeg i London i påska 1999, så igjen - påskeparfyme. 

Jeg virker kanskje en smule rigid med disse månedsduftene mine, men det handler mer om at alle de nevnte gir meg vårstemning, vårvinterstemning, februarstemning osv. Jeg framkaller en stemning ved å bruke dem, og det er mye av poenget med parfyme for min del. Assosiasjoner og gode minner! Det er også derfor jeg liker å kjøpe parfymer på reiser, for da varer stemningen på reisen i mange år. En liten dæsj av Piment Brûlant, og boom! jeg er tilbake på vår-Manhattan. Sånn er det bare. 

Januardufter

Siste dagen i januar, og her er en liten oppsummering av de duftene jeg har brukt mest i januar! Jeg er jo et nostalgisk vanedyr når det kommer til parfymer, jeg har noen jeg kun bruker på bestemte tider på året, også har jeg andre som jeg bruker når jeg føler for det, uavhengig av tid og sted. Det samme gjelder jo musikk. Det er en del musikk jeg forbinder med spesielle perioder, og jeg liker å framkalle minner og stemninger ved å bruke duft og musikk på denne måten. (Kombinasjonen er så intens at jeg kan bli helt på gråten i ekstreme tilfeller, og dere kjenner jo mine faste musikalske nostalgi-ritualer om høsten.)  Jeg har vært opptatt av gode dufter siden jeg var bitteliten. Syrinshampoo, epleshampoo, jeg husker disse så inderlig godt. Blomster i hagen som luktet godt. Blomsterbukettene i mine storesøstres konfirmasjoner. Mormors Chanel no.5 og farmors liljekonvallparfymer. Mine første egne parfymer. Suvenir-parfymer fra syden som slektninger ga meg. Farmors såpestykker på badet hennes. Pent innpakkede gjestesåper! Mitt eget forsøk på å lage parfyme av roseblader i en servant full av vann.. 

Jeg har veldig mange parfymer. Men jeg er glad i hver og en av dem. Jeg vet akkurat når og hvor jeg kjøpte hver eneste en, og det er gjerne på reiser. De blir jo som suvenirer, og minner meg om stedet jeg har vært på, en pittoresk landsby, en deilig ferie.  Har jeg gjort noen bomkjøp, har jeg latt de få nye eiere. De jeg har nå, vil jeg ha - og de bruker jeg. Dessuten varer parfymer gjerne mye lenger enn ryktene sier. Jeg husker "kun ett år" var en regel en gang i tida, det stemmer jo ikke. Hold dem unna sollys og oppbevar dem gjerne i et skap, så varer de i mange år. Jeg har opplevd bare noen få ganger at en parfyme har blitt dårlig. Da var den kanskje femten år. Det betyr at min parfymesamling har bygget seg opp over mange år, siden jeg var tenåring, og jeg kjøper ikke særlig mange lenger. Det siste året har jeg kanskje kjøpt tre. En i Oslo, en i New York, en i Barcelona. 

Noen liker dyre designersko, andre liker vesker, noen har skapene fulle av klær. Noen driver med årgangsvin og gourmetmat. Jeg liker gode parfymer. 

Men obs! Dette er på ingen måte en anbefalingsgreie, jeg vil absolutt ikke anbefale noen å kjøpe en parfyme uprøvd. Dette er dufter jeg liker, men å anbefale parfymer for andre gjør jeg så å si aldri. Det er så inderlig subjektivt!

Her er mine januardufter, vi starter øverst fra venstre og går med klokka: 

*Jean Paul Gaultier Classique: Denne har jeg arva av min storesøster. Egentlig minner den meg mest om henne, hun kjøpte den da hun bodde i Los Angeles på 90-tallet og den var splitter ny. Jeg var der og besøkte henne, og falt pladask for duften. Senere fikk jeg en parfyme til jul av min daværende sjef, det var en fra cK som jeg ikke ville ha, så da byttet jeg den til Classique tidlig i januar. Dermed minner den meg også om de tidligste studieår, immatrikulering på Blindern, kollokvier osv. 
*Byredo Palermo: Denne fikk jeg til jul av mannen min for to år siden, og da ble den jo naturlig nok en januar-duft. Veldig fin! Denne bruker jeg forresten litt ellers også. 
*Givenchy L'Interdit: Da Givenchy skulle relansere sin evige klassiker L'Interdit, som jo var Audrey Hepburns signaturduft, måtte jeg finne en måte å skaffe meg den på. Jeg tror jeg kjøpte den på Sephoras amerikanske nettbutikk via noen, for de sendte jo ikke til Norge på det tidspunkt. Jeg fikk den hjem til meg i januar 2003. Nydelig blomsterduft, helt annerledes enn originalen, typisk nok og dessverre. Men fin i seg selv!
*Givenchy Ptisenbon Tartine et Chocolat: Underlig historie. Denne kjøpte jeg fordi den minner meg om en Yves Rocher-parfyme jeg hadde vinteren i førstegym - og denne Yves-parfymen må jo naturligvis ha vært en kopi av denne fra Givenchy. Jeg hadde kopien, og har kjøpt originalen som stedfortreder. 
*Crabtree & Evelyn Savannah Gardens: Jeg tror denne har samme historie som L'Interdit. Den fantes ikke i Norge, så jeg benyttet meg av kjentfolk som hamstret den for meg i USA. En ganske tung og krydrete blomsterduft, men jeg brukte den mye i januar - ergo er den blitt en januarduft. 
*L'Artisan Mûre et Musc Éxtreme: Denne gikk jeg og tenkte på i mange år. En riktig klassiker fra L'Artisan, som på det tidspunkt ikke fantes i Norden i det hele tatt. Jeg kjøpte min på Barney's i New York i januar 2008. 
*Britney Spears Curious (eg. Elizabeth Arden): Hvite sørstatsblomster, ganske langt fra norsk vinter, men kanskje nettopp derfor. Den gir håp om at det en gang blir sommer igjen. Den minner forøvrig ganske mye om Ralph Lauren sin Blue. Fin. Markedsført som fjortisparfyme naturligvis, men jeg synes den er mye mer elegant enn mange tilsvarende. 
*Gres Cabotine: Denne hadde jeg en liten flaske av da jeg var fjorten! Noen hadde vært i Frankrike og kjøpt med en liten gaveeske med franske dufter til meg, som de jo visste var interessert i denslags, og denne var blant dem. Egentlig var det ikke en årstidsknyttet parfyme for meg i utgangspunktet, men ei venninne mente forleden at dette helt klart var en vinterduft, og da tenkte jeg at jeg måtte teste akkurat det. 
*Fresh Sugar: Nok et Sephora-kjøp i januar. Sitron og sukker, høres kanskje klissete ut, men den funker. Brukte den veldig mye for ca ti-tolv år siden, gikk bananas på Sephora og hadde lyst på alt fra Fresh. 

Nå er det straks februar, så da har jeg andre dufter i rotasjon! Skal plukke dem fram i dag. 

(Poster dette også i min duftblogg, som jeg herved tipser alle nye parfymeinteresserte lesere om!)

Jul i Bakkebygrenda

Dette er noe av det beste jeg vet. "Jul i Bullerbyn", som jeg har lest (eller blitt lest for) hver 1. søndag i advent hele livet. Da jeg var liten, trodde jeg at Kristi i Sørigarden var meg. 

Ilon Wiklands tegninger (og Carl Larsson!!) er for meg det nærmeste man kommer en inspirasjonsbibel når det gjelder juleinnredning. Juleinnredning har for meg alt med nostalgi, tradisjoner, arvegods og stemning - og virkelig ingenting med trender som endrer fra år til år - å gjøre. 

Woah-woah-wo-oow woah-woah-woo-oow

En gang da jeg var liten og gikk på turn, var vi på et regionalt turnstevne og framførte en nøye koreografert dans som alle turngruppene i fylket + nabofylket hadde øvd inn i løpet av vinteren. Vi var iført turndrakter (type badedrakter i ekkelt stoff med lange ermer), løp ut på en stor stadion, fant plassene våre, og ut av høyttalerne kom "Things can only get better" med Howard Jones. Jeg husker noen av trinnene fremdeles. Det var rett og slett 80-talls-aerobic! Jeg vet ikke hvem som bestemte låta, men all kudos herfra - den er definitivt en av de beste store udødelige slagerne fra 80-tallet!

Ad hoc-bad med nostalgi!

Vårens store prosjekt er å pusse opp vårt gamle falleferdige 70-talls-bad i 2. etasje. Jeg var egentlig veldig glad i det badet, med sitt fine mosaikk-aktige gulv og stygge halv-overmalte-blomsterbord-vegger, men det var i dårlig stand og slett ikke vanntett. Og førti år gammelt. Nå er alt revet ut, og vi har tatt i bruk 70-talls-vaskerommet i kjelleren som midlertidig bad, satt inn et dusjkabinett i boden og hengt opp speil og flyttet ned alle sakene våre dit - og det er så koselig! Nesten som å være på hytta. Jeg DIGGER virkelig vinylbelegget som dekker deler av gulvet og veggen. Særlig i kombinasjon med gul vegg over, rødt speil, mintgrønt tannbørsteglass og blårutete gardiner! En nærmest surrealistisk fargeeksplosjon. 

Og i kombinasjon med mine glamorøse toalettvesker!

Dessuten har vi endelig fått bruk for det fine dusjforhenget jeg kjøpte for mange år siden. Nå henger det til pynt foran hyllene i boden så lenge boden er dusjrom.

Vaskebenken har blå og gule skap! 

Slike rom ser man jo nesten ikke lenger, ikke hjemme hos folk og i allefall ikke i magasiner, så herved har jeg altså presentert vårt koselige vaskerom-bad, stort sett innredet av min elskede mens jeg var et par dager på reise. Noen mener vi bor i et oppussingsobjekt, jeg mener huset vårt er autentisk og har sjel. 70-tallet lever i beste velgående, og det varmer mitt hjerte. 

Høsttradisjonen

Her en lørdag gjennomførte jeg min vanlige solfylte høsthelgedagtradisjon: Drikke te i verandadøra, med Kate Bush' "The kick inside" snurrende på platespilleren og en bunke amerikanske teenager-magasiner fra tidlig 90tall på fanget. Chloés 80talls-parfyme på håndleddet, mitt 15-årige jeg i hodet. Dette har jeg skrevet om flere ganger tidligere, klikk her for utdypning.

Bladene er ganske fillete. Jeg har lest hvert ord i dem. Klikk her for en liten titt på YM sitt oktobernummer fra 1990! Og her er favoritten min - augustnummeret fra 1989! Det må jeg egentlig teipe; sidene faller ut.  Augustnummeret fra 1991 kan dere se her,  og for litt skolestart-pepp fra 1993 - klikk her. Gode råd om f.eks. hvor lenge før skolestart man bør ta permanent, for å bli vant til krøllene før man setter seg på skolebenken - men ikke så lenge før at krøllene begynner å vokse ut. Viktig!

Finesse! Skulle gjerne hatt noen flasker av den balsamen, den luktet så godt!

På denne tiden var det supermodellene som regjerte, de hadde Prins Valiant-sveis som så dum ut på absolutt alle andre, og ekstremt tynne øyenbryn. 

Og Liv Tyler var 16 år og modell, ikke filmstjerne ennå, og også hun hadde tynne øyenbryn. 

Til våren skal jeg huske å vise dere mitt Seventeen-prom-magazine fra mars 1989. Det var det første jeg fikk. 

Det glade 80tall

De siste dagene har vært som en tidsmaskin. Jeg har fordypet meg i amerikanske highschool-filmer fra 80tallet. (Ingen av bratpackene ennå, men jeg har en plan om å reprisere dem også)  

"Can't buy me love", geeken blir kjekkas, men når populariteten går han til hodet og han oppfører seg som en dust, får han ikke den han vil ha. I hovedrollene: En pur ung Patrick Dempsey og en søt Amanda Peterson, som jeg leste intervju med ca 100 ganger i mitt Seventeen-magasin fra mars 1989. 

"Summer school", hvor den kule surfeglade læreren må være igjen på skolen hele sommeren for å sørge for at alle som strøk på eksamen skal kunne bestå. I rollene: Mark Harmon, Kirstie Alley og en veldig ung Courtney Thorne-Smith. 

"Heathers", kultfilm av den morbide sorten, hvor Christian Slater har sine egne metoder for å gjøre kål på slemme jentegjenger og andre mobbere. 


Moro! Gleder meg til neste film. 

Brev. Ekte, håndskrevne brev.

Brevpapir har vi snakket om mange ganger før! Jeg hamstrer i en spesiell butikk langt oppe på Manhattan, eller i Italia! Det gjorde jeg nå i sommer. Så mye fint papir man kan få tak i der! Både notisbøker, adressebøker, innpakningspapir og brevpapir. Toscana er spesielt kjent for dette, og har vært det i mange hundre år. 

Tenk å få et brev med lavendel på, blant alle regningene!

Eller valmuer... 

Og fine tegninger med sitrusfrukter på. 

Jeg tror kanskje jeg liker dette olivenmønsteret aller best. Det kjøpte jeg i en bitteliten papirhandel i byen Vinci (der Leonardo kom fra), oppe på en mezzanin med en svingtrapp som var mildt sagt nifs. Butikkdamen kom løpende opp for å ta i mot rullene med innpakningspapir som jeg halte ut av stativet, for å unngå at de seilte ned i hodet på kundene nedenunder.  

Jeg har som sagt vært gjennom årets høstforkjølelse denne uka, og jeg husker hvor viktig det var å få hyggelig post når man var syk før i tiden. Brev, Donald, kanskje til og med pakker. Denne uka kom det bare regninger. Det er ekstra kjedelig å finne bare disse nitriste hvite vinduskonvoluttene når man sleper seg hostende ut til postkassa iført lue, skjerf og tykk vinterjakke. Jeg elsker internett og e-mail og elektronisk kommunikasjon (haha), men fytterakkern som jeg savner håndskrevne brev. Både å sende og å motta. Dette har jeg også skrevet om før. Det man kan gjøre, er f.eks. å sende innbydelser til selskaper i posten istedet for på mail. Sånn som jeg pleier å gjøre når jeg inviterer til teselskap. 

Nabodama fortalte her forleden at et postbud hun kjenner her vi bor, har sagt at de av og til må la posten vente med å bli levert til neste dag - fordi de ikke har tid til å ta runden. DET er trist. 

Så man kan jo alltids abonnere på flere blader. Jeg blir glad hver måned når min kjære favoritt gjennom alle år, Red Magazine, kommer i posten. (Jeg har abonnert på New York Magazine i mange år også, men noe har skjedd med distribusjonen deres og det funket ikke lenger, så jeg måtte si opp.)  Jeg tror nok New Yorker står for tur igjen. 


P.s. Bloggleser Synne har et prosjekt gående med å sende meg hyggelig post, det setter jeg virkelig pris på!

'Teen og Y.M, august 1993

I tenårene hadde jeg en brevvenninne som jevnlig sendte meg amerikanske teenage-magasiner. Noe lignende fantes ikke i Norge - det stod mellom Det Nye (den gang med litt for voksne problemstillinger) eller Starlet (altfor barnslig). Det var ikke sånn at vi drømte om å leve dette highschool-livet med proms og dates og et vanvittig press om å være "popular", som vi så på f.eks. "Beverly Hills 90210" - vi var veldig komfortable med å kunne gå i islender og vintersko og slippe å stresse med å bli voksen i en fei - men bladene var allikevel et innslag av glamour i en tenåringstilværelse som ellers handlet mest om lekser og skolebuss og musikkhistorieprøver og spilletimer. På bygda hadde vi ikke så mange shoppingmuligheter i hverdagen, men når det var planleggingsdag på skolen tok vi toget til byen og shoppa som gale på Body Shop og H&M. Dette var før internetts tid, og Yves Rocher var vår beste venn og tok alle våre lommepenger (jeg bestilte hver bidige måned en periode). Vi hadde én tv-kanal. For dagens unge må dette høres ut som Sovjetunionen, men det var det absolutt ikke. 

Ekstra interessant var det når kidsa fra fra 90210 reklamerte for noe. Jeg kjøpte senere den lilla gelsprayen da jeg var i Los Angeles som 19åring, og aldri har jeg hatt så flott og fyldig hår som da. California-lufta og havbrisen sammen med California Shine Gel Spray gjorde susen- og ikke minst den nydelige duften!! Skulle ønske den fantes fremdeles. (Jeg var så heldig at jeg fant en parfyme hvis duft minnet om denne sprayen mange år senere!)

Skolestart-magasinene er morsomme å lese nå. Jeg får alltid skolestart-følelse på denne tiden av året, når sommerferien begynner så smått å nærme seg slutten, kveldene blir mørkere, og man ser at skolesekkene og bokpapirrullene har kommet fram i bokhandlene. Da får jeg lyst til å organisere alt jeg eier, kjøpe nye penner, klippe håret - og ta med en liten beautybox med makeup for å ha i min locker på skolen jobben. 

Denne testen har jeg ikke tatt på noen år nå. Jeg får se hvordan jeg ligger an!

Noen som husker Tribe? Dronningen av floral-fruity-parfymer. Går for svimlende summer på eBay nå. 

Rebecca Gayheart reklamerte for cleanseren Noxzema. Hun spilte mafiabossens datter i 90210, som giftet seg med Dylan - men ble skutt av en av farens livvakter dagen etter bryllupet. Sørgeligste episoden noensinne. 

Back-to-school beauty guide med nedtelling til skolestart. Den ga bl.a. tips om når det var lurt å ta permanent for at den ikke skulle se for "ny" ut, men heller ikke utvokst. 

Handleliste. 

Og leserne fikk drømmedag der hår- og makeup-problemer ble løst. Midtskillen var tilbake!

Y.M. fra samme måned! (Dan Cortese, var ikke det han som spilte bad-ass-broren til Jake i Melrose Place på et tidspunkt?)

Det var den gang Liv Tyler var Maybelline-modell og så ut som en middelaldrende skuespiller fra Glamour -

 - men egentlig var bare 16 og hadde tynne, tynne øyenbryn. 

Nevnte jeg beautyboxer for å ha i sin locker? Det var Caboodles som hadde de kuleste boksene - og reklamene. Må sjekke eBay om de fremdeles finnes. 

(Her og her og her  mimrer jeg om flere av disse magasinene)

Lek med Mons og Marit fra vår til vinter

 Dette er en av yndlingsbøkene mine fra jeg var liten. Jeg lånte den på biblioteket sikkert femti ganger, og har lett etter den på loppemarkeder og antikvariater i årevis. I fjor fant jeg den endelig. 

Den følger årstidene, høytider og endringer i naturen, gir indirekte forslag til aktiviteter for voksne og barn - og aller best - den har så fine tegninger!!

Her er den ene siden dekket av fargesterke fastelavensris. Jeg elsket det. 

 

Mons og Marit kledde seg ut som påskekjerringer i påska. 

(svensk tradisjon)

Dette er noe av det som gir meg aller mest vårstemning. Vind i håret, raking i haken, fine farger. 

Flere som husker denne boka? Vi kan se på flere bilder når sommeren kommer. (Og høsten. Og jul!)

Her er en fin omtale av den.