Damernas Värld

Se så fint! Et eksemplar av Damernas Värld fra 1944. Den moderne aftonfrisyren er ganske imponerende; ravnsvart og skinnende, høyst sannsynlig japaninspirert!

Nette strikkeoppskrifter

Göteborgs viktigste skjønnhetsekspert viser fram garderoben sin. (Kanskje man kunne lage papirdukke av henne og klippe ut klærne?)

Handbalsam med liljemjölk! Jeg er helt, helt sikker på at jeg hadde eid denne om jeg levde i Sverige i 1944. 

Dessuten kjenner magasinet hemmeligheten om hvordan man får en Hollywoodfigur, og deler den gladelig med sine lesere. Herved er den overbrakt også mine lesere. Værsågod! 

Gode råd for solokvinnen!

Jeg tror vi må ta en titt på  "Bo alene og trives - en håndbok for solokvinnen" - det er altfor lenge siden sist. Dagens utdrag har vi lest før, men det er så bra at det tåler en reprise. Det handler om hva man gjør om det kommer en gammel kjenning til byen som man gjerne vil imponere på en enkel måte:

Eksempel 19.
Frøken P. er en dame med begrensede inntekter, men ubegrenset opfinnsomhet. Hun har en to værelsers leilighet som er en fortryllende ramme om hennes lyse skjønnhet og som hun forstår å utnytte. Dessverre går der så meget til å holde den at hun ofte har det temmelig vrient, men likevel synes hun resultatet opveier vanskelighetene.

Nylig kom det en gammel skolekamerat på et par dagers besøk til byen. Frøken P. måtte absolutt gjøre noe for henne, og det på en måte som lå langt over hennes temporære kassabeholdning. Venninnen var dertil en dame som frøken P. gjerne vilde gjøre litt inntrykk på til takk for noen dukkerter i skoledagene. Frøken P. gjennemgikk derfor omhyggelig sin status, tenkte saken grundig igjennem og gikk – da damens besøk falt på en week-end – til sengs.

Fra dette strategiske punkt kom hun i telefonen med en overstrømmende innbydelse: ”Jeg er så lei jeg ikke kan følge dig omkring”, sa hun (hun var det også). ”Men kan du ikke komme og drikke en kopp te. Jeg ligger til sengs, men det er ikke noe smittsomt.”

Da gjesten kom, blev hun ført inn i soveværelset, hvor eftermiddagssolen sivet rødgyllen inn gjennem delikate, hvite sjalusier og streifet en vase full av roser som stod på et lavt bord med speilplate. Frøken P., som var nydelig frisert, satt lenet mot en masse puter og var klædd i en skimrende hvit crepe de chine nattkjole med Alenconkniplinger og en liten blekrød sengejakke av fløiel. Teppet over sengen var også blekrødt med innfelte kniplinger.

Under teen som blev uklanderlig servert av en hushjelp, leiet for anledningen, ringte to unge menn i telefonen – en tilfeldighet som også var smart arrangert av frøken P.

Da gjesten gikk, fullstendig grønn av misunnelse, regnet frøken P. ut at det samlede utlegg var 3 kroner til piken, 4 kroner for rosene og litt ekstra for teen – en velanvendt pengeanbringelse og betraktelig billigere enn lunsjen og teaterbillettene hun hadde måttet rive i, hvis hun ikke hadde vært i sengen. Og så fikk hun til på kjøpet en god hvil.

Listige råd der, for den som ønsker å gjøre inntrykk på noen i den grad at de blir grønne av misunnelse. 

Gode råd fra fordums tider : Gode manerer

Nå er det en stund siden vi har tatt en titt i "Den fullkomne Eva - frisk, ung og vakker etter nye metoder" som ble utgitt i 1957.

Jeg tenkte vi kunne se litt på gode manérer ved spisebordet, ikke minst på restaurant. Husk at man aldri skal gre håret ved restaurantbordet! Man gjør ikke sitt toalett der, enkelt og greit.

Husk nå endelig å bla gjennom kategorien "Gode råd fra fordums tider" for slike viktige ting man aldri kan bli påminnet for ofte!

Stjerneskolen Hollywood og Den fullkomne Eva

Mandag, ny uke, ny måned - på tide å lære noe fra ungdomskilden i bokform: "Den fullkomne Eva"! (i kategorien "Gode råd fra fordums tider" finner dere utdrag fra flere slike bøker)

Vi begynner på side 22, og kapittelet som heter "Stjerneskolen Hollywood". Jeg siterer: 

Eventyret Hollywood - all verdens vakre kvinners drøm, stjernenes fødested - det finnes vel ikke et sted på jorden det er knyttet flere falske forestillinger til. Den troen at bare man er vakker, så er man kvalifisert for filmen, er utbredt nok - likeså at filmstjerne er noe man er født til. 

Men filmstjernenes årelange slit for å oppnå sin posisjon, forteller noe ganske annet. Det kreves hardt og tålmodig arbeid, mange offer og mye forsakelse for å bli en stjerne med verdensry. Men ettersom du, kjære leser, neppe har tenkt å bli filmdiva, slipper du alt dette slitet. For de fleste av oss er det mer enn nok å bli beundret av én mann, vi skal ikke legge en hel verden for våre føtter. 

Men det kan likevel være nyttig å kikke litt på de store stjerners daglige rutine. Et trekk har de alle til felles - et regelmessig og vel innarbeidet dagsprogram, bygd opp på en rekke gode vaner. Deres fine holdning, vakre, beherskede bevegelser og strålende unge ansikter er et resultat av slike gode vaner. De vokter seg vel for å ødelegge noe av dette på grunn av slurv og uvaner. Men gode vaner er noe vi også kan legge oss til. Og vi kan legge disse gode vaner inn i vårt eget dagsprogram. Akkurat som dårlig holdning er et resultat av en vane, kan god holdning bli det samme. Forsøk som en begynnelse å rette deg opp, forsøk å bevege deg mer grasiøst, forsøk å gjøre det til en vane å se glad ut i fjeset, og forsøk å smugtrene litt på å føre en lett og elskverdig samtale. Forsøker vi lenge nok, faller det til slutt av seg selv, det blir en naturlig vane for oss. 

Har vi et arbeid som gjør at vi må sitte mye, så gjelder det at vi venner oss til å sitte med rett rygg, at vi ikke bøyer hodet framover, men bare senker øynene ned mot arbeidet. De første dagene koster det kanskje litt anstrengelse, men snart går det av seg selv. Og så unngår vi hengende skuldre, krum rygg, dobbelthake og slappe ansiktstrekk. 

Den praktfulle holdningen er noe alle filmstjerner har til felles. Den skal vi også legge oss til. I stedet for en mengde unødvendige kroppsbevegelser, skal vi lære oss å legge mer liv i øynene og stemmen, mens hodet får være mer i ro. Holder vi hodet riktig, uten derfor å virke stive, skal øreflippene være i en loddrett linje opp fra skuldrene. 

Går man bare standhaftig og tålmodig inn for de etterfølgende øvelser, så når en det ettertraktede målet forbausende fort.

Og her kommer øvelsene - samt et viktig avsnitt om ansiktsuttrykk!

Sånn, det skulle være nok til at hver og en av oss blir i overkant selvopptatte og anspente. 

Forordet fra "Bo alene og trives - håndbok for solokvinnen"

Jeg har nok sitert fra forordet til denne boka før, men det er verdt å gjenta. Det er litt for langt til å gjengi i sin helhet her, men det åpner i allefall sånn (og jeg tror det er en slags småsarkastisk snert over det, men det er ikke så lett å vite) (og forøvrig er det skrevet av en mann) :

   "Sociale forandringer kommer fort. I åttiårene vilde det vært nesten utenkelig for en dame av "det gode selskap" å gå inn i forretningslivet. Handelens indignier vilde brennemerket henne til utålelighet. 
   Riktignok var det allerede dengang noen få damer som hadde våget å studere jus, teologi og medisin, og det var ille nok. Noen skrev bøker, andre var skuespillerinner og malerinner, ja, enkelte var faktisk begynt å praktisere som læger. 
   Men plutselig kom der en rekke jordskjelv som rokket det gode selskap i sine grunnvoller. En rekke damer av det høieste aristokrati og med fremstående posisjon gikk med brask og bram og noenlunde samtidig inn i forretningslivet. En slo sig ned som dameskredder, en annen blev interiørarkitekt, en tredje blev modist, en fjerde startet et teater-agentur. Societets-pressen, som dengang ennu var i sin vorden, fikk til å begynne med frysninger og blev hvit av forargelse. Helt siden mordet på Marie Antoinette hadde man ikke oplevd en slik trusel mot societetens borg.
   I ett år eller så blev de skamløse damer betraktet som utstøtte, som pariaer, som en skjensel for sin stand. Men de hadde valgt "mot" som sin parole, de drev på, og de gjorde det godt.  
   Resultatet av deres lykkelig gjennemførte martyrium er, at vi nu verden over daglig treffer tusener av velstående kvinnelige modister, modetegnere, dekoratører og agenter i alle genre, for ikke å snakke om de titusener av dannede damer som er spredt omkring i motemagasiner, småbutikker, reisebyråer, museer, forleggerfirmaer, tesalonger og stormagasiner. (...)
   Det er på denne måte våre byer efter hvert er blitt oversvømmet av en aldri ebbende strøm av arbeidende og - meget ofte - enslige kvinner. (...)
   Der er enslige kvinner, hvis ensomhet bare leilighetsvis gjør sig gjeldende mellem de forskjellige telefoner, besøk hos friserdamen, lunsjer, bridger, selskaper, premièrer og danseaftener, og hvis sparsomme ledige øieblikk antagelig brukes til å sove. Der er enslige kvinner, hvis liv er en eneste hvirvel av selskapelighet og cocktails, og hvis ensomhet må benyttes itl å bli edru og komme noenlunde på rett kjøl. Der er kvinner som håper å bli kvitt sin melankoli ved å invitere troskyldige, intet anende mannfolk til aftens og fore dem med overetériske retter, som vannmelon, salat og karse i majones og fruktkompott med fløte. Merkelig nok er denne behandlingsmåte ofte ganske virkningsfull - antagelig fordi de kvinner som anvender den er uhyre feminine og hjelpeløse, ellers vilde de jo aldri våge noe slikt. Og så er der endelig de kvinner som virkelig liker å være alene." 

Og deretter kommer tipsene om hvilke hobbyer han anbefaler - slett ikke å samle på ståltrykk, frimerker, tropisk fisk eller afrikansk kunst, nei, han foreslår den temmelig opsiktsvekkende selskapelige hobbien å "aldri be om å bli fulgt hjem fra selskap av en mann som bor flere kilometer i motsatt retning". Mer om det her. 

Denne boka altså. Jeg går aldri lei!

Jeg lurer sånn på om Tante Hanna egentlig satte pris på denne gaven fra Solveig. Boka er så pent behandlet at jeg kan ikke fatte at noen noensinne har lest et ord av den. 

Bli grasiøs!

I "Den fullkomne Eva - frisk, ung og vakker etter nye metoder" (1957) åpnes kapittelet "Bli grasiøs!" med noen verselinjer av Goethe. Skjønnhet handler ikke bare om det ytre, man skal også være dannet og kjenne sine tyske diktere! Og man skal ha både ytre og indre høflighet. 

Kapittelet innledes videre med påstander som kan fullstendig ta motet fra en, slik som det gjerne er i slike bøker med gode råd fra fordums tider: 

"Ingenting kan ødelegge helhetsinntrykket av en vakker og velpleiet kvinne slik, som en ugrasiøs gang og ugrasiøse bevegelser. Det mest fullkomne ansikt, den mest elegante skikkelse og den dyreste modellkjole blir uten virkning, hvis den som bærer det alt sammen, ikke kan fylle det med den sjarm og ynde som følger med grasiøse bevegelser. Derfor burde enhver kvinne som ønsker å være fullkommen, underkaste seg kritisk selvkontroll. De færreste er født grasiøse, men alle kan lære seg å bli det." 

Kritisk selvkontroll, skjønnhetstips også på femtitallet. 

Så litt om god holdning: 

"Still deg opp foran speilet, ikke i positur, men nettopp i den stillingen du vanligvis inntar. Skulle du nå til din forferdelse oppdage at du neppe kan være noe smukt syn for omverdenen, så behøver du ikke å få mindreverdskomplekser av den grunn. Tvert imot, nå gjelder det å bruke hele din viljestyrke, og gå kraftig inn for å forbedre din holdning. God holdning gir selvtillit, og selvtillit gjør oss sikre i vår opptreden. Så sett i gang med disse øvelsene: 

Tegn en loddrett strek på et legemsstort speil, og still deg med siden inn mot denne streken. Er holdningen vår godt, skal streken nå gå fra midt på øreflippene, foran på skulderknokene og ned midt på benet til den endre like foran ankelknokene. Alle avvikelser fra denne linjen viser holdningsfeil og må rettes på. 

De fleste moderne kvinner har åpenbart mistet sansen for den ytre og indre harmoni i dagens traveljet. De skritter ut, eller småspringer, de stolprer eller sjasker avgårde, holdningen deres er enten krampaktig stiv, eller slapp og slengete - det finnes hverken stolthet eller verdighet over den. På kvinnens gang kan man lese seg til både karakter og sinnsstemning. Derfor bør også gangen tas med i vår bevisste skjønnhetspleie. Mannequinene, hvis gang har en så vesentlig betydning for yrket, lærer å gå med bokstabler på hodet. Det er en øvelse som vi selv nokså lettvint kan praktisere når vi er hjemme. Den gjør overkroppen rett, og tvinger oss til å gå med bevisst kontrollerte skritt." 

Til slutt litt om sittestilling: 

"Også når man sitter, bør man øve kontroll med seg selv. Det beste er å øve flittig foran speilet, slik at vi venner oss til å sitte ledig og pent. Det tar seg ikke særlig ut å sitte med benene dreid innover, med krumbøyd rygg, eller med sprikende ben. Glatt ikke ut kjolen eller kåpen over ryggen med begge hendene når du setter deg, det tar seg ikke pent ut. Dump ikke ned i en stol, men sett deg langsomt, mens du teller til tre. Bøy ikke hodet framover. Setter man seg ytterst på kanten av en stol, tyder det på indre usikkerhet og manglende selvtillit. Man setter seg med naturlig selvsikkerhet rolig midt på stolen. Hoftene skal bare så vidt berøre rygglenet, sprik ikke med knærne, men hold dem alltid sammen. Den ene foten skal peke rett framover, den andre plasseres ved siden av, trukket lett tilbake og med fotspissen vendt en smule utover. Hendene skal ligge rolig og utvungent på knærne med håndflatene opp, og ikke famle nervøst omkring. Albuene holdes lett inn til kroppen. Slanke ben kan vi gjerne krysse lett. Kryss dem over kneet, og hold leggene tett samlet. Er stolen lav, må man være forsiktig når man krysser benene. Også når man reiser seg, skal det skje rolig og ikke for brått. Overlat arbeidet til lårene, ikke skuldrene. Skyv den ene foten litt tilbake under stolen, da går det lettere. 

Når vi skal sette oss i en sofa eller i en lenestol, stiller vi oss på skrå foran setet, med lett bøyde knær, uten å strekke enden ut. Så daler vi først ned på kanten og først nå slår vi oss behagelig ned i stolen. Ta hendene til hjelp. Det samme gjør vi når vi skal reise oss igjen. Å slenge seg med bena opp i en stol eller sofa, er tillatt hjemme eller hos svært, svært gode venner."


Sånn, da tenker jeg vi er utlært på hvordan å føre seg grasiøst. 

Hvordan stå pent, i følge Den fullkomne Eva

Jeg har funnet fram mitt eksemplar av "Den fullkomne Eva - frisk, ung og vakker etter nye metoder" fra 1957, og tenkte vi kunne lære litt om hvordan man står pent. 

(Bildet over er forøvrig fra en gang vi var på skjærgårdsferie i Sverige og bodde på et pensjonat på en øy.)

Sånn, da vet dere det. Er man kalvbeint eller hjulbeint skal man altså skjule det ene beinet så det ikke blir sammenligningsgrunnlag. Kraftige ben skal også skjules bak hverandre, og den forreste fotspissen skal dreies omlag 2 1/2 cm utover. Her er det bare å utstyre seg med målebånd i veska!

Flere gode råd fra fordums tider følger en annen dag om ikke lenge. Da skal vi lære hvordan vi blir grasiøse!

Gode råd til solokvinnen, anno 1937

Nå er det altfor lenge siden vi har lest i den glimrende motivasjonsboka "Bo alene og trives - en håndbok for solokvinnen"! Den er en herlig blanding av oppmuntring til å klare seg fint uten mannfolk, og stikkende kommentarer som "Men faktum er jo at dine venner (for ikke å snakke om din familie) vilde ha syntes det hadde vært betraktelig greiere om du hadde lagt dig til en ektemann istedenfor å gå inn for idealet 'Lev ditt eget liv!' " 

Her kommer noen tips angående hvordan man ter seg når man skal ut på reise: 

Angående det siste der, om pyjamas når man har en herre (evt biskop) på besøk, har vi tatt opp tidligere. 

Så litt etikette når det gjelder taxituren og oppgjøret. 

Dette er en flott bok! De snakker om åttiårene, om verdenskrigen, og det er da altså 1880-årene og første verdenskrig de sikter til. 

Jeg lover å komme med flere gode råd fra fordums tider om ikke lenge! Vi går inn i selskapssesongen, og av erfaring vet jeg at mange trenger et godt råd eller to når det handler om hvordan man skal føre sig. 

Tidligere gullkorn fra dette litterære verket: 

Dine ledige timer

Ditt åndelige bilde av dig selv

Hobbier

Om pyjamas

Chic interiør

Hvordan takle uønsket besøk og samtidig gjøre dem grønne av sjalusi

Om klær

Første møte med denne boka

Gode råd til solokvinnen, anno 1937.

Nå er det lenge siden vi har lest i "Bo alene og trives", den flotte håndboken for solokvinnen! Jeg har slått opp i kapittelet "Hvem tror du, du er?" og tenkte å sitere litt før dere får se et eksempel med egne øyne: 

Du har antagelig lagt merke til at den damen blandt dine kjente, som betrakter sig selv som hertuginne, kanskje svært ofte blir gjort narr av, men i det store og hele blir hun behandlet som hertuginne, forsåvidt hennes bekjente vet hvordan en hertuginne skal behandles. Like sikkert er det, at den damen som venter å få orkidéer også får dem, mens du og jeg må nøie oss med å sette på oss en enkel fiolbukett. 

Med dette for øie kan du selv forestille dig hvordan det går dig, hvis ditt åndelige billede av dig selv går i genren: "Stakkars lille mig, som er så alene i den store, fæle verden." Ikke nok med at du meget snart blir helt alene, du blir også typen på et gørr kjedelig individ. 

Hvis du pleier å tenke på dig selv som enke eller gammel jomfru, er dette også noe du må se å komme over snarest mulig. Begge disse ordene holder på å dø ut - i hvert fall hører de hjemme i en annen tidsalder, hvor de rangerer ved siden av pompadur og mamelukker. En kvinne er i våre dager en kvinne akkurat som en mann er en mann, og man venter at hun skal stå på sine egne ben som han (forhåpentlig) står på sine. 

Men det hjelper ikke stort at du tenker på dig selv som en Mae West, når du optrer som en annen klynkedukke. Først og fremst må du se å bli kvitt den idéen at ditt spesielle tilfelle er lite grand verre enn noen annens. Dette bedrøvelige syn på sig selv har hvert eneste individ verden over hatt en eller annen gang, undtagen de som får det neste år. 

En annen gyllen regel du må legge dig til som hybelboer, er at du ikke må føle dig såret når Marie Andersen lar være å be dig i selskap eller fetter Hans ikke kommer innom. Antagelig har det ikke passet for noen av dem. Det er mulig Marie Andersen skylder dig flere invitasjoner enn hun skylder dem hun har bedt. Og utvilsomt burde fetter Hans interesserte sig for hvordan det står til med dig. Men ingen av dem har ment å såre dig. I vår tid har alle fryktelig meget å gjøre, eller de tror de har det. Og sannheten er nå engang at selve det at du slår dig ned som hybelkvinne gjør dig til noe av en forpliktelse, hvilket efter all sannsynlighet vil bidra til å redusere din selskapelige verdi en smule - det er et faktum vi like godt får se i øinene.

Aiai. Visdomsord og fordommer hånd i hånd her, dette er tøffe ord en fredagskveld! Eksempel 4 følger i bildeform:  

osv osv. 

Jeg må forresten også sitere slutten på kapittelet før eksempel 4. som handler om at det er bra å ta seg ut, ha noen smarte drakter og sånt: 

Sørg for å ha noen fikse selskapskjoler og - frem for alt - sørg for å ha minst en bedårende hjemmekjole som du kan ta på når du er alene (eller hvis du ikke er det, helst vilde være det). 

Gå for alvor inn for å pleie ditt ytre. Bruk ikke hvad som helst av kremer, men de riktige kremer. Og den riktige hårfasong, den riktige neglepolitur og alle de skjønnhetsknep som får dig til å føle dig all right. Dette er den slags råflotthet som lønner sig. Men der er også andre typer som er bra, for eksempel et glass sherry og en liten utsøkt, delikat servert middag, når du en dag er trett og helt alene; badesalt i badekaret og et forfriskende toalettvann efterpå; en ny, pikant bok når du bevilger dig en aften i sengen, en trim, liten bomullskjole som gjør dig fiks og nydelig, hvis du en morgen skulde bestemme dig for å være sterkt huslig. 

En slik innstilling som at: "Det gjør ikke noe, for det er så allikevel ingen som ser dig," og all den gørrkjedelige maten og de humørløse klærne som følger i dens kjølvann, har gjort mer skade enn selve syndfloden. 

Her er de jo litt inne på glamorøs fredag-idéen min, dog med litt kraftigere eksempler og påstander. 

Imponerende skulderputer. 

Om pysjamas

I den eminente "Håndbok for solokvinnen" som enhver av oss kan lære noe av, er det et eget lite avsnitt om pysjamaser. Eller pyjamaser, som man skrev på den tiden. Det handler om hva slags type pyjamas som egner seg til ulike situasjoner og selskap. Ypperlig for meg, som mer enn gjerne vandrer rundt i disse myke plagg her hjemme!


"Går det an at en ung dame som bor alene, går i pyjamas når hun har en herre på besøk? Forutsatt hun kan kjenne den ene pyjamas fra den annen, er det all right. Men der er som bekjent både sovepyjamas, strandpyjamas, hjemmepyjamas og selskapspyjamas. De første er absolutt ikke beregnet for gjester hverken av hankjønn eller av hunkjønn. De siste kan du bruke, selv om gjesten er den mest konservative av dine beundrere, ja, selv om han hører til den gamle skole som ikke liker at damer røker. Den tredje sorten omfatter alle avskygninger fra nesten-sovetypen til praktisk talt selskapspyjamasen. De som tenderer mot sengen, passer bare for kvinnelige gjester, mens de andre ikke engang vil sjokkere en biskop."



Jeg vet ikke om jeg ble så mye klokere av dette. Snarere tvertimot. Men det er fint å høre at jeg sannsynligvis ikke kommer til å sjokkere en biskop hvis det skulle dukke opp en.

Kunsten å skrive brev

Jeg kommer stadig tilbake til "Den fullkomne Eva". Avsnittet nedenfor er litt søtt, men noe av det er jo faktisk like aktuelt i dag som for femti år siden.

"Karakteristisk for enhver kvinne er den måte og den stil hun skriver sine brev i. I vår tekniske tidsalder er skrivemaskinen blitt mer og mer anvendt, men den bør begrenses til det rent forretningsmessige. Et maskinskrevet brev har mistet sin personlighet. Og god tone foreskriver at all privatkorrespondanse skal føres med hånd.

Den rolige tidsalderen da brevene var sidelange avhandlinger, skrevet i det sirligste språk, er forlengst forbi. I dag er også det private brevet kort og presist, og gir seg ikke av med lange følelsesmessige utvekslinger. Telegramstilen har satt sitt preg også på privatkorrespondansen.

Enkelte retningslinjer som gjelder brevskrivingens kunst, står imidlertid fremdeles ved maket. F.eks. at et brev aldri bør begynne med "jeg". Korresponderer man med en herre, bør man være meget nøye med både formen og tiltalen. Løse bekjentskaper bør ikke altfor hurtig beæres med tittelen "kjære venn". Man skriver "kjære herr Hansen" inntil vennskapet er befestet.

Dessverre er en av de mest sjarmante og fineste former for korrespondanse, kjærlighetsbrevet, i ferd med å dø ut. I dag leser vi med stor nytelse og beundring de samlede kjærlighetsbrev fra fjerne tiders berømtheter. I vår travle tidsalder er det ikke lenger noen som har tid til å diskutere sine følelser pr. brev. De dype tankeutvekslinger som disse brev en gang var, er nå gått tapt."


Noe å tenke på? Særlig det om "telegramstilen", som kanskje tilsvarer vår tids sms-forkortinger (som forøvrig får meg til å grøsse)?

Jeg savner oppriktig å få brev i posten. Som barn hadde jeg flere titalls brevvenner over hele verden, og jeg fikk brev nesten hver dag (jeg vet at minst én av mine tidligere brevvenner leser denne bloggen!). Brevpapir var forbruksvare, og nesten alle mine penger gikk til frimerker. Jeg er veldig glad i e-mail, men innser at dette (på de fleste måter positive) fremskrittet dessverre har frarøvet meg én ting: gleden av å hente posten hver dag. Nå er det bare regninger. Derfor skal jeg sette meg ned og skrive et brev nå. Håndskrifta mi forfaller. Brevpapiret er ti år gammelt og nesten ikke brukt. Men nå! Kanskje får jeg svar også.

Gode råd fra fordums tider

Jeg leser videre i den eminente bok "Den fullkomne Eva". I kapittelet om sport og gymnastikk i skjønnhetens tjeneste, står det at golf er bra for nervene. Og de er veldig positive til plastisk kirurgi:

Nuvel.



Her får man tips om hvordan man skal stå penest mulig.



Og for den modige - med uren hud: En parafinmaske!




Vakre inspirerende bilder av andre Evaer...



Og tips til fritidsaktiviteter. Rhumba!




Her er mitt horoskop - jeg har visst dragning mot det okkult-religiøse! Min oppgave i livet er forøvrig å skape det ideelle hjem for geniale menn.

Skjønnhetsbrettet

Og når vi først er inne på gode råd fra fordums tider, kan vi godt lære litt fra "Den fullkomne Eva", en annen praktbok jeg har nevnt tidligere. Her handler det om blodomløp og skjønnhet:


"Det ideelle for denne hvilestillingen er skjønnhetsbrettet. Hvis vi ikke har et slikt brett, kan et strykebrett gjøre nytten. Et slikt hardt skrått leie gjør ryggraden rett, og befrir føttene for kroppsvekten. Hovne ben og åreknuter vil bedre seg etterhvert. Denne stillingen får blodet til å stige til hodet, og dermed nyter også både teint, hodebunnen og håret godt av den, etter som de får en bedre tilførsel av oppbyggende stoffer. Derfor burde vi tilbringe fra et kvarter til en halv time daglig på skjønnhetsbrettet. Tiden kan vi nytte ved å legge en nærende hormonkrem-maske, eller også til å styrke magemusklene og dermed slipper vi å drive noe særlig daglig gymnastikk.

Vi legger oss lett avslappet på skjønnhetsbrettet, trekker langsomt magen inn mens vi puster dypt. Så trekker vi magen enda litt lenger inn, til vi har følelsen av at bukveggen berører rygghvirvelen. Mens vi ligger slik, teller vi langsomt til ti. Pust kraftig og slapp godt av. Begynn så forfra igjen, og gjenta øvelsen 5-8 ganger. Denne øvelsen kan vi også utføre når vi går tur, når vi sitter på et venteværelse eller står og venter på et tog - i det hele tatt hver gang vi likevel fordriver tiden og er mer eller mindre usett. Til slutt blir vi så flinke at vi kan drive den helt ubemerket. Lønnen for strevet er at vi kvitter oss med enhver antydning til mage, og oppnår en livlinje som vil få selv vår beste venninne til å blekne av misunnelse."


Og som vi har lært tidligere - å gjøre venninner misunnelige, er et viktig mål for vårt velvære!

"Kvinnens verden" til salgs!

I år som i fjor fant jeg begge bind av Kvinnens Verden på Lions' bokmarked på Vestre Aker skole i Ullevål Hageby. Jeg anbefaler å legge søndagsturen dit i morgen, for dere som er i nærheten! Slå til! Praktbøker! Gode råd fra fordums tider! Jeg har pleid å kjøpe alle jeg har kommet over og gitt bort til venninner i presang, helt siden jeg oppdaget dem på loppemarked en gang på 90tallet.

Selv kjøpte jeg en bok med bilder av filmstjerner...

..f.eks. Marlon Brando og Frank Sinatra.

Og intervjuer med f.eks. Deborah Kerr.

Noen LPer ble også med hjem, noen bøker om klassisk musikk, samt den fabelaktige barneboka "Roboten er løs" av Philip Newth. En av mine favoritter fra barndommen.

Håndbok for solokvinnen: Hobbier

Dere husker vel "Bo alene og trives - Håndbok for solokvinnen"fra 1937, som jeg endevendte et antikvariat for å få tak i i fjor høst? Det er på tide med flere gullkorn. I dag vil jeg fremheve kapittelet om hobbyer, eller hobbier. Det er forresten ikke et eget kapittel, det står i forordet:



"Der er enslige kvinner, hvis ensomhet bare leilighetsvis gjør sig gjeldende mellem de forskjellige telefoner, besøk hos friserdamen, lunsjer, bridger, selskaper, premièrer og danseaftener, og hvis sparsomme ledige øieblikk antagelig brukes til å sove. Der er enslige kvinner, hvis liv er en eneste hvirvel av selskapelighet og cocktails og hvis ensomhet må benyttes til å bli edru og komme noenlunde på rett kjøl. Der er kvinner som håper å bli kvitt sin melankoli ved å invitere troskyldige, intet anende mannfolk til aftens og fore dem med overetériske retter, som vannmelon, salat og karse i majones og fruktkompott med fløte. Merkelig nok er denne behandlingsmåte ofte ganske virkningsfull - antagelig fordi de kvinner som anvender den er uhyre feminine og hjelpeløse, ellers vilde de jo aldri våge noe slikt. Også er der endelig de kvinner som virkelig liker å være alene.

For disse sjeldne skapninger har jeg noen få forslag. Hobbier for eksempel. Det var en tid da en hobby var absolutt "de rigueur", skjønt dengang het det nå "ferdigheter". I dronning Victorias dager, da man forlangte at frierne skulde holde sig på to fots avstand, pleide unge damer å sy, hekle og brodere, mens de blev gjort kur til, og de må ha tatt sig riktig nydelig ut. Men nu er hobbier antisociale; moderne mannfolk liker ikke at man hekler og strikker når de gjør kur, og det svakeste ymt om at en pike samler på ståltrykk, frimerker, tropisk fisk eller afrikansk kunst, vil dessverre høist sannsynlig bidra til å øke hennes ensomhet.

Jeg har lyst til å foreslå en à to temmelig opsiktsvekkende selskapelige hobbier. En pike kan ha som hobby at hun aldri ber om å bli fulgt hjem fra selskap av en mann som bor flere kilometer i den motsatte retning. En annen hobby bør være ikke å snakke om ting hun ikke forstår til folk som gjør det, eller om ting hun forstår til folk som ikke gjør det. Enn videre at hun ikke skal farve tåneglene sine røde, at hun ikke skal gå med kjoler som er utringet til livet i ryggen, hvis hun har en overutviklet ryggrad, og ikke snakker om sitt stamtre eller sine rike slektninger."


Der var det kanskje noen gode tips å hente for flere av oss? Nå skal jeg gjøre litt research på tropisk fisk. Og fjerne den røde neglelakken på tåneglene, det er også en fin hobby.

Små, enkle ting som man blir lykkelig av

Dette er en praktbok. "Den nye boken til deg" av Kerstin Thorvall, utgitt i 1967, med undertittel "Til deg som snart fyller 20 - og til deg som har fylt 20". Her bugner det av tips til hvordan man kan knyte et skjerf, kle seg, rulle opp håret, det er advarsler mot hjemmepermanent, det er øvelser i jazzteknikk (i dette tilfellet gymnastikk, ikke å improvisere over modale skalaer), det er intervjuer med leger og økonomer og arkitekter som gir gode råd til den unge kvinne som nå skal ut i verden.



I dag presenterer jeg et utdrag fra listen "Små, enkle ting som man blir lykkelig av". Det passer fint om høsten, når dagslyset blir en kortere og kortere glede, når det blir vanskeligere og vanskeligere å stå opp om morgenen, og når enkelte av oss (som blir lignet om høsten) får en dundrende baksmell på skatten så kraftig at man tror man skal få en tinnitus i høy frekvens for resten av livet, så stor at man ikke kan kjøpe seg nye vintersko eller ulljakke allikevel, så gedigen man må jobbe overtid en god del kvelder framover for å få endene til å møtes. I allefall - jeg har plukket vekk de tipsene som hører andre årstider til.




Fra "Den nye boken til deg":

• Gule tulipaner i en vase av blått glass
• En kopp varm sjokolademelk når man kommer hjem og fryser
• En bringebærrød genser en dag det regner
• Vaske håret
• Bade med olje eller skum i vannet
• En stor, myk strikkejakke, en lampe med rosa skjerm og en god bok
• En grammofonplate med Mahalia Jackson og danse barbent til den
• Cora Sandels noveller
• Musikk av Mozart
• Men også en vise av Evert Taube
• Ta av deg skoene som klemmer over lilletåen
• En liten eske av einertre
• I det hele tatt lukten av fersk treverk
• En nystrøket bomullskjole
• Rent sengetøy som rasler når man kryper ned i sengen
• Duften av ren tøyvask som har tørket ute
• Levende lys

Og det slår meg hvor mange av disse tipsene som gjelder fremdeles! Og som jeg har gitt tidligere her i bloggen. Kanskje med unntak av Mahalia. Danse barbent til Ella Fitzgerald derimot, det kan jeg varmt anbefale!




Uansett, ikke glem de små tingene.




Jeg satt nettopp hos frisøren og leste i et eller annet blad der det var tips om hverdagsglamour. Dog en litt annen type enn den jeg selv dyrker, og en annen definisjon av begrepet - så istedet for å snike meg inn på premierer for å få gratis champagne, plukker jeg heller opp mine fine gamle bøker og tar med meg de tidløse rådene som disse gamle og velmenende forfatterne har formidlet til unge piger i en årrekke.

Om charme

Personifiseringen av sjarme

Boka "Den fullkomne Eva" fra 1957 tar for seg mye spennende, bl.a. har den et eget kapittel om sjarme. Det henger veldig sammen med det jeg legger i glamour - og at det er en sinnstilstand og indre følelse mer enn det er designerklær eller overfladisk blingbling, som mange tror straks de hører dette ordet.  

"Sjarm er en gave fra gudene, og lykkelig er den kvinne som har fått sjarm i vuggegave. Sjarm er flyktig og udefinerbar, som blomsterduft. En vakker kvinne uten sjarm er som en rose uten duft. Sjarm er uforgjengelig og tilhører ingen bestemt aldersgruppe, den er uavhengig av skjønnhet og heslighet, og den kan virke mer besnærende og tiltrekkende enn den mest fullkomne skjønnhet. 

Sjarm er, blant meget annet, en egenskap som gjør samkvemet mellom menneskene lett og ubesværet. Det er også den gylne nøkkel til hjertene, og den som besitter sjarm, vil finne alle dører åpne for seg. Mangfoldige er de som har prøvd å definere begrepet sjarm, men ingen har klart det hittil. Det nærmeste man kommer til, er at sjarm er en sammensatt enhet som rommer godhet, takt, hjertelighet, elskverdighet og grasie, gjennomstrålet av en levende og ren ånd som alltid vet å si det riktige til riktig tid, og å gjøre det riktige til riktig tid. Enhver Eva besitter i hvert fall en smule av alle disse egenskapene, og hun kan selv forsøke å tilegne seg litt mer av dem. For sjarm kan også med litt selvdisiplin vokse frem i oss. 

Akkurat som f.eks. den kunsten å lytte kan øves opp hos hver enkelt av oss. For kunsten å lytte er også en del av begrepet sjarm. Snakker vi med noen, så skal vi sørge for at de får rikelig anledning til å komme til orde selv. Det å underholde seg selv med hverandre, er ingen monolog, det består i en utveksling av tanker. Lett henkastede ord og innfall griper man som en ball i luften og sender dem like ubesværet videre. Elskverdighet og høflighet skal ikke være noe utvendig påklistret eller tomme ord. Det skal komme fra hjertet, hvis det skal virke overbevisende."  

Jeg synes igrunnen det var mange kloke ord her! Roseligningen i første avsnitt er spot on! 

En overraskelse kom i posten...

...fra en anonym leser: Fem utgaver av Kvinner og Klær fra 1960/62! Gjett om det er mange gode råd fra fordums tider å finne der! Det er reklamer for shampoer som sies å vaske solskinn inn i håret, det er gode sparetips for hele familien, det er spennende føljetonger og mye stoff om Elizabeth og Margaret av England.


Og sannelig, i "Platerunden" på siden "Spesielt for tenåringer", fant jeg en liten omtale om Kay Starr - en av de gode gamle sangerinnene som jeg ofte pusher på kjente og ukjente.



Dessuten: Her er selskapsmoten for julen 1960.

Tusen takk, hvem du nå er - dette var en hyggelig overraskelse som jeg lover at alle leserne skal få nyte godt av!

Om hilsing, selskaper og hatter

Kort om skikk og bruk i dag også - fremdeles fra "Kvinnen i dag" fra 1950:

I Norge hilser en herre først, i utlandet er det damen som ved å hilse gir tegn til at hun husker bekjentskapet og er villig til å fortsette det. Ved presentering er det - i hvert fall i Amerika - damen som strekker hånden fram. Gjør han det, kan han risikere å bli stående med "labben i luften". På gaten går kavaleren nærmest fortaukanten for å beskytte damen mot trafikken. Blir en buden i private hjem, pleier en sjelden å forsyne seg av fatene, som oftest er det vertinnen som porsjonerer ut på tallerkenen. Til lunsj, te og cocktailparty beholder damene hatten på. Bare bør en ikke gjøre som en søt, norsk ung pike som kom barhodet inn i et teselskap, så seg forskrekket om, styrtet ut, klasket hatten på hodet og kom smilende inn igjen. Er en galt antrukket, har en alltid den utveien å se ut i ansiktet som om en av personlige grunner foretrekker å gå slik. I Amerika er det en selvfølge at gjestene etter bordet hjelper til med oppvasken der det ikke finnes hushjelp. I det landet eksisterer ikke begrepet "jentearbeid". I teater og på kino bør en ikke trampe inn på sin plass med ryggen til publikum, men vende et høflig ansikt mot de menneskene en uleiliger med å reise seg. Dette siste gjelder både ute og hjemme.

Det var kanskje mye på én gang, men det kan jo ikke sies for ofte!

(bilde:inmagine)

Å gå på visitt

Hvordan er det med manérene i det nye året? Det er kanskje på tide med en liten leksjon i skikk og bruk igjen? Dagens litterære verk heter "Kvinnen i dag" og ble utgitt i 1950. Kapittel: "Takt og tone".

Les og lær:

"Å gå på visitt er en skikk i ferd med å utdø. Det er neppe noen sjef som i dag venter visitt av en nyansatt underordnet, neppe noe vertskap som venter å få se en dem ukjent gjest dukke opp før i selve selskapet, slik skikken var før. Men i mindre byer har en del av disse gamle formene holdt seg. Innflyttere bør avlegge en høflighetsvisitt hos overordnede, delvis også hos kolleger. En velger da en søndag formiddag i den faste visittiden mellom kl 1/2 1 og 2 som gjelder for hele landet (i utlandet 3 til 5). Det sier seg selv at en formell visitt ikke kan kombineres med formiddagsturen, slik som når en stikker innom gode venner. En må ha mørk dress og spasérdrakt med hatt, ikke turantrekk. Vil en først vise fremmede mennesker en oppmerksomhet, bør en ikke være nonchalant, da er det bedre å bli borte. Er husets folk ikke hjemme, leverer en sine visittkort, ett til husets herre, ett til fruen. Damen derimot leverer bare ett, nemlig til husets frue. En bøy på høyre hjørne betyr at kortene er personlig avlevert. Når så bekjentskapet er gjort ved hjelp av en slik visitt, bør en ikke sende innbydelse til eldre og verdigere enn en selv uten først å ha vært gjest i deres hus. Kommer ingen innbydelse - og det er jo ikke alle som har anledning til å utvide sin omgangskrets - må en også selv være tilbakeholden."

Så vet dere det. Mer følger siden.

(bilde:inmagine)