Babyutstyr

Det kom et ønske om et blogginnlegg om gjenbruk vs nytt hva babyen angår. Vi har jo kjøpt det meste av utstyr brukt, og arvet sekkevis med klær. Det har virkelig vært helt nødvendig for oss, vi har jo ikke akkurat høytlønnede yrker noen av oss (bibliotekar og jazzmusiker med huslån, billån og to studielån, go figure). Men det er jo uansett veldig fint å ikke slite unødvendig på jordens ressurser når det er så mye fint man kan få tak i brukt, og særlig slike ting som babyen vokser fra fort. Det er jo en del "gjennomtrekk" av utstyr og klær. Vi har tatt utgangspunkt i å finne ting brukt på de fleste områder, bortsett fra madrasser og dyner. De ville vi ha nye. Det samme med bilstol. Dessuten var vi nøye da vi kjøpte f.eks. barnevogn - for selv om man kjøper brukt, har man jo en del krav til produktet. 

Her følger en slags oversikt over utstyr og klær:

• Barnevogn: Emmaljunga, brukes fra nyfødt til hun slutter med vogn, kjøpt brukt på Finn. Gul fin vintagevogn fra 1960-tallet, kjøpt i bruktbutikk. 
• Reisetrille: Bugaboo Bee, kjøpt ny (til lanseringstilbud med rabatt) fordi man ikke rekker å grabbe til seg noen på Finn før de forsvinner. Vi prøvde lenge! 
• Seng: Min gamle sprinkelseng på rommet hennes. En ekstra sprinkelseng på vårt rom, fått gratis på Finn. Babykurv da hun var bitteliten, mannen min sin gamle. Vogge til dagsoving da hun var bitteliten, min farfars gamle. 
• Madrasser: Kjøpt nye; miljøvennlige, allergivennlige barnemadrasser. 
• Dyner: Innedyner nye, vogndyne arvet. 
• Sengetøy: Kjøpt brukt på Finn, arvet noe. 
• Stellebord: Mannen min snekra
• Bilstol: Ny. 
• Bæresjal: Kjøpt brukt på Finn
• Bæresele: Kjøpt ny på tilbud
• Babygym: Fått gratis på Finn
• Vippestol: Babybjörn, kjøpt brukt på Finn
• Vinterpose til vogn: Arvet av familie
• Høst/vårpose til vogn: Kjøpt brukt på Finn
• Lekegrind: Kjøpt brukt på Finn
• Reiseseng: Arvet av venner
• Babystol: Min gamle
• Asjetter osv: Hun spiser grøt og middag fra de minste dyptallerkenene våre, som er noe engelsk blått porselen som jeg samler på mange varianter av. Noe (f.eks. bestikk) har vi fått nytt i gave. 
• Leker og bøker: Noe er kjøpt brukt, noe er kjøpt nytt, mye har vi fått. Særlig bøker har vi kjøpt brukt i stor grad. Det er så mange fine barnebøker man ikke får tak i lenger, bortsett fra på bruktmarkeder! Gleder meg til å hente min gamle Brio-jernbane neste gang vi skal hjem.
• Klær: Vi har kjøpt en del, det er jo umulig å unngå med alle de fine søte (og relativt billige...) babyklærne som er å få tak i hos kjedebutikkene. Særlig fordi hun vokser så fort og de små størrelsene bare flagrer forbi. Men vi har arva like mye som vi har kjøpt. Mange mange basisplagg, vinterdresser, sko, ullklær, strikkeplagg. Etter mine nevøer, etter barna til flere av kollegene mine, etter kusine og fetter. Noen av dem har navnelapper med for meg helt ukjente navn, så de har vært innom flere steder før de kom til oss. Det som ikke har passa, har vi gitt videre til en organisasjon i nærheten av oss som distribuerer mat og klær til fattige i samfunnet vårt. 

Ellers har vi fått mye i gave: skinnfell, babynest, ulltepper, strikkede klær, Nøstebarnulldresser. Vi har ønsket oss til bursdager og jul om det var noe vi trengte. 

Tenkte dette kunne være en heads up for andre i etableringsfasen, og generelt et godt tips om å sjekke Finn og lignende. Det er MASSE babyutstyr å få tak i der, mye av det er veldig pent brukt fordi det brukes i så korte perioder. Brukte babyklær er det så mye av at mange ikke får solgt det. 

Det er sikkert mer jeg kunne nevne, men jeg husker ikke flere ting akkurat nå! 

Glamourspørsmål: Permisjonsliv (for spesielt interesserte - og dessuten Oslo-orientert)

Så bitteliten...

Det kom inn et ønske om at jeg skulle skrive litt om permisjonen min! Den er dessverre over nå, og det har virkelig vært den beste perioden i mitt liv, tror jeg trygt jeg kan si. Jeg har ikke blogget mye om babylivet her, og kommer heller ikke til å gjøre det, men litt kan jeg jo dele. Jeg har inntrykk av at sånt kan få en blandet mottagelse, siden det varierer hvordan man har det i den første tiden. Noen sover mye, andre lite, både voksne og babyer. Noen er slitne hele tiden og føler seg kanskje ekstra ensomme i denne perioden. Alle har utfordringer på sine vis, og alle gjør det som funker best for dem. Jeg vet det kan være provoserende å lese om andre som har det bra hvis man selv ikke har det så bra. Og jeg vet at jeg har vært veldig, veldig heldig. Vi har vært to voksne hele tiden ettersom mannen min er freelancemusiker og spiller mest på kveldene. I tillegg har vi en baby som har sovet mye - i den første tiden sov hun nesten hele tiden, og dermed ble ikke overgangen fra ikke-baby til baby så veldig stor sånn sett. Jeg kunne lese bøker og holde på med mine ting som før. (Nå er det mer aktivitet, og ikke fullt så mye lesetid lenger!) Hun sov alltid lenger enn meg om morgenen, så jeg kunne ta lange dusjer og lese og drikke te før hun våkna. Det føltes som at vi hadde allverdens tid, hele året lå foran oss, våren kom og vi kunne være mer ute, sommeren var deilig og vi trillet turer til sjøen hele tiden, og så kom høsten som var så nydelig. Året gikk veldig fort, men samtidig var jeg veldig bevisst på å kjenne etter hvor deilig det var å ha fri mens jeg hadde det. Jeg tenkte også mye på at jeg er glad og takknemlig for å kunne ha så lang permisjon, at jeg ikke må si opp jobben for å være sammen med babyen min det første året. Vi er heldige i Norge!

Vi var jevnlig sammen med Maren og Ine og babyene deres i vår lille hjemmesnekra barselklubb (baby&bakst), og det var kjempekoselig å møtes på kafé eller å besøke hverandre. I tillegg hadde jeg en barselgruppe satt sammen av helsestasjonen her jeg bor. Vi ble også kjent med noen andre. Jeg vil egentlig anbefale å bli kjent med noen, og helsestasjonen kan være et fint utgangspunkt. Jeg opplevde at det som ganske lavterskel å bli kjent med noen, siden de aller fleste virket interesserte i å prate med andre som også hadde baby. Det var ikke så vanskelig å komme i prat med andre. Å komme seg ut i blant, møte andre i samme situasjon som man kan diskutere absolutt alt babyrelatert med, det er ikke dumt. Særlig når barna er jevngamle og man kan følge hverandre på den måten. Å sitte rundt et kafébord og snakke om leggetider og rutiner, babymat og hvilke steder de har best stellerom - det er i grunnen ikke sånt som er så interessant for andre som ikke har baby, men gull verdt når man er midt oppi det selv. Derfor: Oppsøk andre i permisjon! (Jeg husker det var en til som meldte seg i kommentarfeltet da oppdragsgiveren ba meg skrive om dette, så kanskje dere kan kobles på et vis?)  Det finnes jo sikkert mange nettforum der man kan bli kjent med "likesinnede" også. Jeg vet mange har høy terskel for å bli kjent på den måten, jeg har det egentlig selv, men når det gjelder babyer så har man noe til felles som er hovedtemaet her - man trenger jo ikke å ta utgangspunkt i at man skal danne vennskap for livet akkurat. Men det er hyggelig å henge med noen mens man er i permisjon. Så kan man jo være heldig og treffe på noen som det blir full match med! I min barselgruppe hadde vi ikke så mange treff, men vi laga en Facebookgruppe og har hatt ganske mye kontakt der. 

Vi var ofte i parker i sommerhalvåret. Vi hadde et pledd liggende i kurven under vogna og brukte det mye. Slottsparken, særlig Dronningparken, er veldig hyggelige steder - og jeg ble jo helt avhengig av å trille der i høst når løvet var på det mest fargerike. Innom Kaffebrenneriet på Saga kino (ingen trapp) for å kjøpe med takeout-te og en havrekjeks, trille opp til parken, sitte på en benk i sola med ei bok mens babyen sov. Da det ble kaldere og mer høst, trilla vi mest i området her vi bor for å få henne til å sove, så kunne hun sove utenfor huset mens jeg var inne og leste eller gjorde forefallende man ikke får gjort mens babyen er våken. Men på våren og sommeren, da hun var liten og fremdeles sov to-tre ganger pr dag, trilla vi lange turer på grusveier, langs enger, ned til sjøen og virkelig inhalerte naturopplevelser. Så inderlig fint! Når man er i full jobb tar man seg sjelden tid til å gå alle de koselige småveiene, i alle fall ikke i dagslys. Halve året er det jo mørkt nesten hele tiden når man har fri.. så det var en kjempefin oppdagelse og opplevelse. Oppdagelsesferd i eget område, på veier bussen ikke kjører! 

Det er stellemuligheter flere steder enn man tror, men ikke alltid så enkelt å få med vogner inn overalt. I sommerhalvåret er det dog enklere å sitte ute med sovende baby i vogn, eller sitte i vinduet og ha vogna ute. Jeg var mye på Baker Hansen i Haakon VIIs gate, hvor jeg kunne ta med vogna inn. Eldorado bokhandel har ok stellerom, Steen&Strøm har stellerom, lekerom og ammekrok oppe i lekebutikk-etasjen, og ellers tror jeg vi fikk stelt babyen vår stort sett overalt der vi var. Naturligvis med litt ulik standard på fasilitetene her og der. 

Vi tenkte å gå på babykino men glemte det, og plutselig hadde vi en mobil baby som garantert ikke ville holde seg i ro lenge nok til at vi fikk med oss noe av filmen, så det utgikk. Men vi har gått (og går fortsatt) på musikkgruppe, og det kan jeg virkelig anbefale! Veldig hyggelig å gjøre noe sammen med babyen sin som er på begges premisser, tilpasset både mor/far og barn, og som alle har glede av. Det finnes babysang flere steder, både på biblioteker, i kirker og på Sentralen i Oslo sentrum, og vi meldte oss på "Musikk i livets begynnelse" i Josefinesgate. Ukas høydepunkt for datteren vår! Hun elsker det, vi synger og klapper og danser og hun får spille på instrumenter. Anbefales virkelig! 

Bibliotekene har gjerne barneavdelinger som er hyggelige å ta med babyene til. Fint sted å bli kjent med andre også! 

Ellers var vi på kafé omtrent hele tiden. Benyttet enhver anledning. Aller lettest var det mens hun var bitteliten, men nå er det jo kjempehyggelig at hun sitter i babystol sammen med oss og er mer sosial. Men så lenge hun lå i bagen i vogna, hadde jeg alltid ei bok liggende i fotenden - og denne dro jeg opp så snart hun sov, og jeg fant en benk å sette meg ned på. 

(Eventuelle spørsmål tas gjerne i mot i kommentarfeltet! Jeg kunne også gjøre et forsøk på å formidle kontakt mellom dere som er i permisjon, litt usikker på hvordan man kan løse dette, men send meg en mail på glamourbibliotekaren at yahoo dot com så kan vi gjøre et forsøk!)

Mein schöner Stern

Denne har jeg spilt for dere før, men jeg kommer stadig tilbake til den. Robert Schumann, ingen skrev vakrere romanser enn han, og denne er blant de aller aller fineste. Werner Güras fløyelsrøst på ordet "Steeee-eeeern" i første linje er til å gråte av. 

Å være musikkelsker, å kunne glede seg sånn over musikk, det er jeg så ekstremt takknemlig for at jeg gjør. Jeg håper min lille datter får oppleve det samme, og foreløpig tyder alt på det. Hun blir stille og lytter når vi synger til henne, hun synger med på sin måte, hun fryder seg hver uke når vi går på musikkgruppe, og hun spiller på sine små instrumenter hver dag. Dundrer løs på pappaens trommesett når hun kan, vil sitte på pianokrakken og trykke ned tangenter (og liker tonen giss veldig godt), rister på rytmeeggene mens hun ler høyt, lager små melodier på xylofonen sin. 

(de selger ordentlige instrumenter for små barn i instrumentbutikker! Ikke leketøy!)

Her om dagen lærte jeg henne å si "Bach". Hun likte chchchchch-lyden spesielt godt. 

Dagens kjole

Dagens kjole, dvs gårsdagens i praksis, er en reprise - det er nemlig den gule kjolen med tulipaner som jeg kjøpte i New York for mange år siden. Den er rett og slett fra Anthropologies kjole-storhetstid! Vi hadde gjester i hagen, og før det rakk vi en liten trilletur. Bra match i fargene der, hva? 

(nb! Teppet dekker bare halve kalesjen)

Enda en fin ting når syrinene blomstrer

En baby som sover formiddagsluren sin i skyggen. 

Syrinteselskap med babyer

Første dag i juni, sola strålte, syrinen blomstret for fullt og det duftet godt overalt. Da er det fint å sitte ute i skyggen av morelltreet og drikke te, mens babyene kravler rundt på et teppe i gresset! Barselklubben "Baby og bakst" hadde et nytt møte i går, og baksten bestod blant annet av rabarbrapai med vaniljekrem. Rabarbraen i hagen er enorm nå, best å bruke den så fort som mulig!

Jeg serverte også syrinkjeks. Inneholder masse opphakkede syrinblomster som setter forbløffende lite smak på deigen!

Syrinteen derimot, den smaker ekte syrin. 

Tre aktive venninner!

Petit déjeuner

Vi er over snittet glad i å markere dager. Ikke egentlig med store selskaper og sånt, men vi feirer det som feires kan oss i mellom, kjærestebursdager og forlovelsesdag og bryllupsdag og valentine's, samt nå i senere tid plateutgivelse og konsert og farsdag og morsdag - og ikke minst; nå har vi jo fått et nytt tilskudd som må feires! I dag er vår lille elskede datter tre måneder! Det er jo en milepæl, et kvart år, ikke nyfødt lenger. Hun smiler og sikler og kommuniserer og har naila babygymmen og prøver å sette seg opp når hun ligger på ryggen (skulle gjerne hatt magemusklene og motivasjonen hennes!). 

Hun er så god. Hun vekket meg i dag tidlig, som hun av og til gjør før hun sovner igjen, med å stryke meg forsiktig med den lille varme hånda si. Hun ville holde i mi. Jeg så på klokka, og tenkte "For tre måneder siden var det bare minutter før hun var ute hos oss, liten og hylende, men akkurat den samme jenta. Her ligger vi i mørket og holder hender. And it's so hard to believe that at exactly this time, many moons ago..." (En liten bonus til Gilmore Girls-fansen der)


Ettersom pappaen jobber fra morgen til kveld denne uka med en musikkproduksjon, må vi utnytte de mulighetene og pausene som finnes! Og i dag ble det fransk frokost på kafé. Jubilanten selv slappet av i vogna si, mens vi foreldre mesket oss med nystekte croissanter, ferskpresset appelsinjuice og te. Legg til kokt egg, og du har frokosten vi alltid spiser i Paris. Paris er viktig for oss, vi har feiret mange bursdager der, og vi reiste dit i fjor rett etter at vi fant ut at det var baby på vei. Paris-frokostene er de beste. Derfor var det fint å feire på denne måten også i dag!

Og senere på dagen kom vår snart 80 år gamle polske hippie-nabo (han som i studietiden var i gjengen til Roman Polanski) og ga oss en perleblomst i anledning tremånedersdagen. Oppmerksom nabo!

Fin søndag

Vinterpasteller på kjøkkenet en tidlig søndagsmorgen. Jeg stod opp litt tidlig for å fikse til selskap.

Så kom sola opp, og spurvene hoppet rundt i hekken og ventet på mat. 

Jeg hadde besøk av barselklubben min, dvs Ine og Maren. Sist vi møttes, hadde alle baby i magen. Nå er to av dem ute! (Ingefærkjeks tror jeg forresten er mitt favoritt-tilbehør til te.) 

To små venninner møtes for første gang. 

Tekanna ble fylt opp jevnt og trutt hele dagen. Det var juleteene som fikk kjørt seg; Lussete og Cachemire primært. 

Gjestene hadde med en blomst! Veldig hyggelig. 

Mannen min har også fått blomster, han ga ut ny plate på fredag.

Januarsøndager er det beste med januar synes jeg. Da sola skinte inn i stua og kjøkkenet, og vi til og med måtte sette opp vinduet litt (siden jeg fyrte så hardt i vedovnen), fikk jeg vårvinter-stemning. Ikke så lenge igjen til det. Men først litt vanlig vinter! 

Babyrommet (såvidt)

Det kom et ønske om å se bilder fra babyrommet! Foreløpig er det et rom hvor tingene og klærne hennes er, og hvor vi steller henne. Hun sover jo inne hos oss. Vi har planer om å bygge ut huset litt i løpet av det kommende året, kanskje, og i så fall blir dette rommet ganske mye større. Akkurat nå er det bittelite, og har såvidt plass til min gamle gule sprinkelseng, kommode og stellebord. Vi malte veggene lysegrønne i sommer - på de to første bildene her ser det mye gulere ut enn det er. (Feil hvitbalanse på kameraet, hehe.)

Hennes aller første kjole, som hun brukte første gang hun møtte besteforeldre og andre slektninger. (Da var den nærmest fotsid...)  Og den nydelige røde kåpa hun fikk av sin tante til jul! Gleder meg til hun skal ta den i bruk utpå vinteren.

Her kommer grønnfargen bedre fram. Dette ligger hun og kikker på når vi steller henne. Pluto er favoritten! Den har hun fått av meg. Brio-anda fikk hun til jul av en annen snill tante. Det gamle bildet er fra Frankrike. 

Vår baby

Det som opptar meg mest for tiden, er selvfølgelig å være sammen med vår lille datter! Jeg har ikke planer om å oute henne i noen særlig grad her i bloggen, men noen fun facts kan dere jo få, siden jeg vet at en del av dere er nysgjerrige! Som for eksempel: 



Den novembermorgenen hun ble født, kom sola opp bak trærne utenfor fødestua og skinte så fint inn på oss. (Dagene før og etter var det grått og regnfullt.)


Fra jeg ble innsjekket på føden til hun var ute, tok det nøyaktig tre timer. Ikke tid til smertestillende, ikke tid til massasje eller noen av bevegelsene vi hadde lært på kurs - her var det bare å kjøre på. (I følge en jordmor jeg kjenner, kalles det styrtfødsel når en førstegangsfødende bruker tre timer eller mindre)  Jeg opplevde det som en veldig fin fødsel, og tror det skyldes i stor grad at jeg ikke hadde gjort meg så mange tanker om hvordan det skulle bli. Sånt vet man jo aldri, man må være forberedt på å ta alt som det kommer. (Det er mitt beste tips til gravide!)

Små søte never i sykehussenga. 

Hun er oppkalt etter sine fire sterke oldemødre. Alle fire har innslag av det samme i navnene sine, bestemoren også. Da var det enkelt å finne navn!

På dagtid sover hun i en vogge etter sin oldefar. Den er over hundre år gammel. 

Når hun sover, er hun så lik baby-meg at det nesten er skummelt. (Særlig hvis hun har på mine gamle babyklær som er avbildet på sovebilder i albumet mitt.)

Hun er stort sett veldig tålmodig, hun ligger rolig og kikker seg rundt ei god stund før hun begynner å gi lyd fra seg, hun trives godt med å ligge i vogn og kjøre buss og trikk og bil og ferge - men hun er ikke den selvutslettende typen. Hun sier i fra når hun er misfornøyd, og det er vi glade for! Hennes "Trø meg ikkje for nære / Don't mess with me"-ansiktsuttrykk er spitting image av Mysil Bergsprekken. 


Hun er b-menneske som sin far. Hun har arvet hans sovehjerte også. De to ligger og slumrer til langt på dag, mens jeg står opp og drikker te og leser som vanlig. 


Når hun er trøtt og vi løfter henne opp, krøller hun seg sammen som en sjimpansebaby og piper som en kattunge. 

På julaften kom det første smilet, og det var rettet mot mormor. Siden har det kommet en god del brede tannløse smil. Vi gleder oss til hun begynner å le. (Det vil si - hun har alt begynt; i søvne!)


Hun har lagt sin elsk på Pluto-bamsen jeg kjøpte til henne i sommer. Den står ved siden av stellebordet, og hun nistirrer på den - etterhvert med et bredt glis også. I jula strekte hun ut armen og klappet den forsiktig (før hun bokset den overende).

Yndlingsplata hennes så langt er Chet Bakers "Chet", der han spiller med Pepper Adams (barytonsax) og flere. Hun er ekstra glad i saksofonen. (Hun liker stemmen til Chet også, men på denne plata er det ikke noe sang.) 


Yndlingsmelodien, som er flittig brukt som nattasang, er "Polka dots and moonbeams" av Jimmy van Heusen. "Look for the silver lining" (Jerome Kern) slår også godt an - nynner jeg et par vers av den, finner hun roen. Jeg er veldig glad for at hun ser ut til å like The Great American Songbook! ("My romance" og "Stardust" er vi også innom i blant. Senere skal vi gå løs på Cole Porter har jeg tenkt.)

Romjulshilsen

Jon Blund er med i år også!

Det samme med farmors gamle juletrepynt som jeg er så glad i. Jeg har arvet bjeller, dompaper, ekorn og mange kuler. 

Og gardiner! Disse delikate hvite med rødt mønster (strå-aktig) henger jeg opp til hver jul. 

Denne er ny av året! Vår lille datter fikk lampebambi i julegave av oss. 

Rommet hennes er preget av jul også - ved stellebordet er det en herlig Beskow-Lindgren-Wikland-overflod. Hun ligger og kikker på alt sammen, ikke minst på Pluto-bamsen. 

Julaften feiret vi i en svært koselig leilighet på Bislett! 

Babyen vår hadde ny fin rød julekjole som bestemor har strikket, ny sølje som hun hadde fått i gave av venner, og hvite knestrømper! 

Plutselig stod all pynten på spisebordet vårt samtidig. 

Dagens antrekk. 

Og her har jeg tilbragt kvelden.