Lipattis Concertino

Jeg sitter på jobb på en helt vanlig tirsdag, dvs årets første jobbtirsdag, og hodet er ikke riktig med ennå. Nettbutikkene støvsuges som vanlig for nye plater, det går på rutinen, jeg finner noen som ser interessante ut, og begynner å lytte. Haydn og Mozart, ung belgisk pianist, høres fint ut. Jeg forstår dog ikke hvorfor navnet til den rumenske pianisten Dinu Lipatti står der, han døde jo for snart 70 år siden og dette ser jo ikke ut til å være ei plate med gamle innspillinger han har gjort. 

Så viser det seg at Dinu Lipatti også komponerte litt musikk i sitt korte liv, deriblant en liten klaverkonsert i klassisk stil. Hør på dette!!



Det er noe av det fineste jeg har hørt på lenge!

Denne plata skal jeg kjøpe. Hvis flere vil, kan det f.eks. gjøres her. Dette er dagens glamourtips fra meg! Glamour for øre og sjel. 

The Marvelous Mrs. Maisel

Altså! Dette var jo egentlig det aller første jeg hadde tenkt å skrive om i mitt blogg-comeback! Men så kom høststemningen og feide alt annet av veien. I alle fall, sent men godt: Sommerens morsomste serie, "The Marvelous Mrs. Maisel", er laget av skaperne av Gilmore Girls, så det er vel ikke noe sjokk at den falt i smak hos meg. Den finner sted på Manhattan på femtitallet, nok en check på min liste. Dessuten er den en endeløs estetisk nytelse i klær og stil, sent femtitalls-New York med biler og interiører, og ikke minst: MUSIKK. Det er som om jeg skulle laget soundtracket selv! Nesten alle artistene og melodiene er representert i Radio Glamourbibliotekar og andre steder jeg pusher musikk, og Blossom Dearie - min store heltinne - er en gjenganger. I natt fikk serien rekordmange Emmypriser, og det er velfortjent! Denne serien er dagens glamourtips fra denne kanten. Og til alle oss som lengter desperat etter mer, lover de at det også skal komme en sesong 3! Og før det har vi sesong 2 å glede oss til. 

Her er en titimers spilleliste som passer utmerket: 

Radio Glamourbibliotekar vol. 30 - The Songbooks. 

Dagens glamourtips: Inviter noen hjem

 

Det er så koselig med slike små selskaper f.eks. midt på en søndag formiddag. Pynte litt med blomster, dekke på med servise man har arvet eller fått i bryllupsgave eller hva som helst, slikt man ikke bruker til hverdags (men absolutt bør bruke oftere!). Bake noe. Ha det hyggelig med gode venner! Jeg inviterer til teselskap minst tre ganger i året, jeg har bursdagsselskap hver sommer, førjulsselskap hver desember, samt en del mindre sammenkomster under morelltreet når det er på det fineste, hageselskaper - og inviterer ofte venner hjem ellers i året også - og det er alltid den samme gode stemningen. Herved går oppfordringen videre til dere, kjære lesere. Inviter venner hjem. Feir bursdager. Feir at det er helgefri. Feir at det er hverdagskveld. Feir når våren kommer og man kan sitte ute. Benytt anledningen til å samle folk man har det hyggelig sammen med. Man må ikke matche serviettene med baderomsveggene alltid (det skjer jo meg titt og ofte, hehe, men bare fordi jeg er så glad i blekgrønt!), man trenger ikke legge lista så høyt og føle at man ikke kan invitere hjem med mindre det ser strøkent ut eller man har disket opp med treretters middag. En kopp te holder LENGE. 

Jeg leste nemlig et eller annet sted for noen år siden at folk ikke samles så mye hjemme hos hverandre lenger. Man møtes heller ute. Da vi var små, løp vi mellom husene og ringte på hos hverandre, da vi ble litt eldre avtalte vi kanskje litt mer på forhånd, men vi besøkte i alle fall hverandre. Nå er det nesten helt utenkelig å invitere seg selv hjem til andre, man venter på å bli invitert. Man ringer i alle fall sjelden på døra hos andre uten å ha avtalt det på forhånd. Akkurat dét er egentlig helt ok for min del, man har jo respekt for andres privatliv og at de kanskje vil slappe av etter en lang arbeidsdag. Men hvis man med tiden slutter helt å invitere andre hjem - da bør man kanskje tenke litt over om det kanskje har gått for langt. Man kan jo gruble litt på hvorfor man ikke inviterer hjem folk lenger. Er man redd for at det ikke er ryddig eller rent nok? Føler man at man må ha noe å servere? Slike ting bør etter min mening komme i andre rekke, det er jo det sosiale som er det viktige. Tenk så hyggelig å bli invitert bort på kveldsmat en helt vanlig mandagskveld! Brødskiver og ost og te. 

Jeg skal bli flinkere til å invitere hjem på middag, selv om jeg ikke er særlig flink til å lage mat. Man må ha noe å strekke seg etter. 

Det jeg derimot er flink til, er å koke te og å invitere venner hjem til å drikke te så det skvulper over. Her er en liten kavalkade over diverse teselskap inne og ute hos oss: 

Og her kan man klikke seg inn for å se på de enkelte: 

Bursdagsselskaper og hageselskaper:

Juli 2017

Juni 2017

Mai 2017

Juni 2016

Juli 2016

Mai 2015
Juli 2015
Juli 2014
Mai 2014
Juli 2013
Juli 2012
Juli 2011
Juli 2010
Juli 2009


Teselskaper:

Påske 2018

Januar 2018

Oktober 2017

Påske 2017

Januar 2017
Oktober 2016
Påske 2016
Januar 2016
Oktober 2015
Januar 2015
Oktober 2014
Januar 2014
Januar 2013
Oktober 2012
Januar 2012
April 2011
Januar 2011 
November 2010
Januar 2010
Januar 2009

Tips: Fin oppbevaring av te

Syltetøyglass er ypperlige til å oppbevare te i! 

Her har vi et par kjøpt i en kjøkkenbutikk i Paris + et tidligere fikensyltetøyglass fra Flaneur bak slottet, og nå rommer de hhv Assam (Perchs), Notting Hill (Majorstuen Te og Kaffe) og Milky Oolong (Perchs). 

Grønn Bellis (Majorstuen) på et noraglass, kvedete (Perchs) på et gammelt norgesglass. 

Så kan man skrive innholdet på litt fryseteip som man klistrer på. Jeg setter dem på under, vet ikke hvorfor egentlig. Det kan jo like greit stå på toppen. 

Ellers gjenbruker jeg vanlige tebokser til den store gullmedalje. Det spiller liten rolle at det er noe annet oppi dem enn det som står utenpå. Men glass er fint da - særlig når teen er så pen som denne!

I dagslys! Her står glassene inne i teskapet mitt.

P.S. Dette handler primært om gjenbruk, jeg er klar over at det ikke er den mest optimale måten å oppbevare teen over lang tid (jfr. kommentarfeltet).

Dagens glamourtips: Avspasering

Jeg går av og til tilbake i arkivene mine og blar og morer meg og finner blogginnlegg jeg har glemt. Et og annet godt tips dukker også opp. Jeg tenkte jeg kunne trekke fram slike ting nå og da, til glede for nye lesere!

Dette var et glamourtips fra 2007 som jeg naturligvis stiller meg 100% bak den dag i dag - selv om jeg er fullstendig klar over at det ikke er mulig for alle. Men de som kan, kan kanskje la seg inspirere: 

Dagens glamourtips funker nok best for de som har litt fleksibel arbeidstid. Iallefall: Hvis du har muligheten, avspaser en fredag. Stå opp relativt tidlig, kanskje til vanlig tid, men nyt at du har bedre tid til frokost og avis - og drikk en ekstra kopp kaffe/te. Denne dagen skal ikke brukes til vårrengjøring eller forefallende husarbeid; den skal nemlig brukes til akkurat det du har lyst til. Lunsj på kafé. En rolig spasertur i byen, prøve klær når det ikke er stappfullt i butikkene, gå i bokhandelen og lese i bøker. Sitte i parken og lese Morgenbladet. Gå på en utstilling, eller på biblioteket for å låne en drøss med bøker. Eller hvorfor ikke gå på kino? Eller ta med en jobbende venninne ut på en etterlengtet lunsjpause i nærheten av jobben hennes.

Et helt utmerket glamourtips om jeg selv skal si det. 

Julegavetips: Klassisk musikk fra 2016

Jeg pleier alltid å tipse om fine klassiske plater som jeg gjerne ville ha gitt bort (eller fått, om jeg ikke allerede har dem) i julepresang. I år tenkte jeg å ta for meg noen av årets nyheter! Denne gangen linker jeg primært til nettbutikken Presto Classical, for der kan man lytte litt til hvert spor før man evt. kjøper. Sjekk også MDT.co.uk - de kan i enkelte tilfeller være rimeligere, da de trekker fra den britiske momsen for oss utenfor EU. De norske utgivelsene kan man kjøpe hos Lawostore.no, i Lawos butikk som ligger under Oslo konserthus, eller i klassisk avdeling hos Eldorado bokhandel. Jeg vil tro enkelte avdelinger av Platekompaniet kan ha noe av dette, eventuelt i nettbutikken. 

Fiolinisten Lisa Batiashvili kom nettopp med sin nye plate, en innspilling av fiolinkonsertene til Tsjajkovskij og Sibelius, sammen med Staatskapelle Berlin og deres leder Daniel Barenboim. Det første jeg hørte fra denne plata var andresatsen fra Tsjajkovskij-konserten, forøvrig en sats som har fulgt meg siden tenårene, men jeg tror aldri jeg har hørt den blitt spilt så nydelig før. Og Sibelius-konserten... Stemningen i åpningen av første sats er alene verdt kjøpet. Denne plata er sikkerstikk-julegave!! Gi den til foreldre, svigerforeldre, søsken og gode venner! Jeg digger forresten at Deutsche Grammophon har begynt å blåse opp den gule logoen igjen til gamle dagers størrelse.

Som tidligere nevnt: Murray Perahia har gitt ut de franske suitene til Johann Sebastian Bach, som jeg har puslet litt med selv i perioder, og han spiller dem med glans. Han er en slags kong Midas, jeg husker da Händel og Scarlatti-plata hans kom, eller de engelske suitene til Bach - han behersker barokkmusikk så uendelig bra. (og alt annet, for den del)

Mitsuko Uchida er en av mine yndlingstolkere av Mozart, og Schubert for den del - og hun gir stadig ut Mozart-konserter på Decca. Hun leder orkesteret selv, og årets utgivelse inneholder klaverkonsert nr. 17 og 25. 

Carolyn Sampson burde være et kjent navn for lesere av denne bloggen nå! (og musikkbloggen..)  Hennes nyeste plate er en samling lieder av forskjellige komponister med tekster av Paul Verlaine. Noen ganske kjente sanger, andre mindre kjente, noen helt ukjente. Carolyn passer til romanser fra alle epoker, det er det virkelig ikke alle som gjør. Jeg gråter når hun synger Bach, Mozart, Schumann, Hahn. 

Bratsjisten Lawrence Power ikke bare spiller bra, men er også svært interessant i sitt valg av repertoire. På årets utgivelse tar han for seg relativt ukjente samtidige komponister med Debussy og Ravel, og denne falt i smak i alle fall hos meg. 

Scarlatti-klaversonater mangler det ikke på, hverken i antall komponerte sonater eller i plateutgivelser. Jevgenij Sudbin er blant de som utmerket seg i år, han spiller på piano (ikke cembalo), og jeg synes han tolker disse sonatene meget elegant. 

Vil man ha litt nyere klavermusikk, kan jeg anbefale Bertrand Chamayou sin nye innspillinger av Ravels verker. Klangene, mykheten, uttrykket går rett i sjela. 

Er man glad i lieder av Schubert, finnes det utallige innspillinger å velge blant. Av de som er kommet de siste årene, vil jeg av hele mitt hjerte anbefale barytonen Florian Boesch sine. Han akkompagneres av Malcolm Martineau (glemmer aldri da jeg satt helt alene i en konsertsal og hørte han øve!). Florian Boesch har en praktfull stemme, myk, dynamisk og levende, uten å bli for intens i tolkningene sine.  Han har tidligere gitt ut Schwanengesang, Die schöne Müllerin og Winterreise, og årets plate inneholder en del enkeltstående lieder av Schubert. 

Yulianna Avdeeva vant den prestisjetunge Chopin-konkurransen i 2010, som første kvinnelige vinner siden Martha Argerich i 1965 (!), og har i år gitt ut en soloplate med musikk av nettopp Chopin, samt Mozart og Liszt. Hun er en flott pianist, som jeg hadde gleden av å høre i Paris for et par år siden. 

Collegium Vocale og Philippe Herreweghe er jo som kjent noe av det beste jeg vet, og i år har de bl.a. gitt ut ei plate med sjette madrigalbok av Carlo Gesualdo. Hana Blazikova på sopran, Peter Kooy på bass, Thomas Hobbs på tenor.. tre gode nok grunner til å kjøpe denne. Dette er praktfull musikk!

Pianisten Stephen Hough ga ut en for meg ganske ukjent klaverkonsert av Dvorák i år. Dette er virkelig ikke noe man hører hver dag! Visstnok veldig vanskelig å spille, i følge en pianist-kollega. Han har kombinert den med Schumanns praktfulle konsert, som man jo ikke kan ha for mange innspillinger av. 

Ebène-kvartetten ble jeg veldig begeistret for under Risør kammermusikkfest for en del år siden. I år kom de med en plate som inneholder en del forskjellig kammermusikk av Schubert, og de har med seg gjesteartister som Renaud Capucon på cello og Mathias Goerne på sang - her finnes nemlig også Schubert-lieder arrangert for strykere. 

Alexandre Tharaud, kanskje min nålevende yndlingspianist, kom i høst med selveste kronjuvelen av klaverkonsertene - nemlig Rakhmaninovs andre. Jeg får gåsehud bare jeg tenker på det. Jeg har ikke kjøpt den ennå, men rakk å høre på den på jobben før jeg gikk ut i permisjon, og den skal definitivt komme i hus snart. Det hjelper ikke at man har mange innspillinger av denne konserten fra før; for når det gjelder klassisk musikk er det ofte nødvendig å ha flere tolkninger. Og når Tharaud kommer med plate, kjøper jeg den. Denne er nydelig. Kjøp den til alle du er glad i!

Norske utøvere:

Vårt fiolin-stjerneskudd Vilde Frang ga tidligere i år ut ei plate med fiolinkonserter av Korngold og Britten. Helt klart noe å ha i platesamlinga si. 

Christian Ihle Hadland, stor norsk pianist, ga ut albumet "The Lark" i sommer. Her spiller han et variert repertoire: Haydn, Borodin, Glinka, Schubert, og Brahms' op. 119 - sistnevnte er noe av det fineste jeg vet for klaver. 

Arvid Engegård og Nils Anders Mortensen ga nylig ut ei plate med fiolinsonatene til Schumann. Dette er kammermusikk jeg er veldig glad i! 

Marita Sølberg ga endelig ut en plate med operaarier i år! Den kan jeg på det varmeste anbefale. Hun er helt klart min norske yndlingssopran, og på denne plata med operaorkesteret og Fiore får vi Puccini, Mozart, Leoncavallo, Bellini, Verdi, Dvorák og flere. 


(Jeg må bare tilføye at det er veldig rart å skulle være borte fra dette i et helt år! Selv om det er dette jeg vanligvis jobber med, er det jo ikke JOBB for meg - det er også min aller største interesse. Men jeg abonnerer på Gramophone og vil nok forsøke å følge med så langt det er mulig. Takk og pris for nettbutikker...!)

Da håper jeg dere har fått en del inspirasjon til årets julegavehandel! Skriv gjerne i kommentarfeltet om dere ender opp med å kjøpe noe av dette; jeg synes det er veldig morsomt å høre om noen følger mine råd! Hvordan leveringstiden er nå er jeg usikker på, jeg ville nok bestilt så fort som mulig.