En roman om etterkrigstidas Norge, om bondesamfunnet, industrialiseringens trofaste fabrikkarbeidere, eventyrsøkende individualisters sjømannsliv som til slutt endte opp i akademia - alt skrevet på en humoristisk, kronglete og underholdende måte. Etter en noe forvirrende start, endte jeg opp med å gå lesende på vei til jobb fordi jeg ikke klarte å la være. Høysand-karene gjør inntrykk! Denne boka fikk Nordisk Råds Litteraturpris i 1978.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l...
-
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til...
-
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m...
-
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
7 kommentarer:
A! den jeg har akkurat lest ferdig -i samme utgave tom. Flott omslag på boken :-)
Jeg må presisere at ISBD-overskriften ikke tilhører min utgave fra Aschehoug - dårlig research til bibliotekar å være :) Må fikse det straks jeg kommer hjem til boka.
Måtte lese denne på lærerskolen, uten å like den noe særlig. Kanskje jeg skulle gjøre et nytt forsøk nå 10 år etter?
Ah, er det ikke typisk. Jeg holdt på å gå på veggen av Italo Calvinos "Hvis en reisende en vinternatt" på bibliotekskolen. Hadde jeg lest den frivillig, og kanskje noen år senere, hadde jeg sikkert likt den.
Leste den vel for omlag 19 år siden, og fordro den ikke. Er redd jeg ikke ville gi den en fair sjanse om jeg forsøkte på nytt nå... ;-)
ååå! Dette er vel boka si! Hadde den som pensum på nordisk grunnfag for mange år sidan. Meinte dengong som no at ho er heilt genial. Hugsa særleg ein av karana snubla i ein bakke og sa "Høysand!" i beflippelsen. Hugsar eg lo høgt av det. Trur jaggu eg må lese ho ein gong til....
Notert! Må komme meg ut av denne fanatiske Vonnegut lesingen du har inspirert til, kan ikke være sunt å lese så mange på rad, men jeg klarer jo ikke å stoppe ;)
Legg inn en kommentar