For ett år siden nå vandret jeg på steinheller blant velduftende kaprifoler om kveldene, og våknet opp til dis i horisonten over Middelhavet hver morgen før sola virkelig fikk tak. Utsikten fra rommet var mot klippene og det endeløse hav. Capri, Capri, Capri. En vakker dag kommer jeg atter igjen, farende med båten over Napolibukten. (Hvis renta ikke skyter i været)
7 kommentarer:
Fra kontorfronten kan meddele at det i Botanisk Hage fortsatt er mulig å snuse på blomstrende kaprifol.
Jeg har fått veldig lyst til å reise dit etter dine rapporter!
har du luktet Annick Goutal sin kaprifolparfyme Le Chevrefeuille ? Den dufter...ja, kaprifol. Litt sånn som Yves sin syrin dufter syrin. Deilig :-) Her vest er det også noe blomstring igjen.
Fra kontorfronten: Det er det i Glamourbibliotekarens egen botaniske hage også :) To steder, til og med!
Glamourgrammatikeren: Jeg er desperat etter å reise dit igjen.. og være der LENGE.
K: Ja, for lenge siden! Kan godt ta en ny sniff, takk for påminnelsen.
Kaprifol er sommerens vakreste nytelse. Den minner meg om barndommens sensommernetter på hytta - etter et mykt nattbad i salt fjord. Jeg prøver å overtale kjæresten til å plante en under soveromsvinduet, men han er så redd for at den skal overta hele hagen...
Sommersyrin som ligger tungt over Frogner en tidlig junidag er heller ikke så ille, forresten.
Takk for en nydelig og inspirerende blogg, kjære du!
Åja Capri...Dit vil jeg også tilbake, men da kanskje på høsten. Det ryktes at det er noe mindre turister der da.
Stiger rena for en periode, kommer den alltids til å falle igjen! Og Capri forsvinner vel ikke med det første? :)
Legg inn en kommentar