Her er en hilsen til f.eks. alle dere som har en lang liste over venner og familie å kjøpe gave til nå i den siste helga før jul, dog ingen tid å handle på, og aller viktigst: Ingen idé om hva dere skal kjøpe, for de har jo alt fra før. Det er ingenting de ønsker seg. Man vet ikke helt hva de liker egentlig, så man bare kjøper noe. Dette høres nok kjent ut for de fleste, og det er jo virkelig et stort paradoks. Antallet kroner vi legger igjen i butikkene hvert år blir høyere og høyere, og vi har så mange ting vi ikke har bruk for at vi blir stressa av det. (De støver ned, vi setter dem i garasjen og boden og gir dem omsider bort til loppis - ubrukt. Da har vi plutselig plass til å kjøpe mer!)
Svaret er enkelt: Gi pengene til noen som trenger det. Jeg har tidligere lagt ut linker til bl.a. Unicefs nettbutikk, fairtrade-butikker, veldedige organisasjoner - og i år vil jeg gjerne tipse om Leger Uten Grensers julegave.
Her kan dere lese mer om den.
Og her er fjorårets post om noe av det samme - og i tillegg mange gode tips til alternative julegaver dere kan fikse selv, personlige greier som er koselig å lage, gi og få, og opplevelser og gjøremål som kan være hyggelige å gjennomføre med folk man liker å være sammen med.
Det er nok i seneste laget å kjøpe julegaver på nettet, men Leger Uten Grensers gave kan man bestille og gi når som helst - f.eks. via Facebook.
3 kommentarer:
Jag håller med! Jag tycker att jag har allt jag behöver. Under flera år har jag fått eller köpt själv fina saker som jag behöver och är glad för. Just nu finns det inte så mycket mer jag behöver. Jag tror att en treåring i Sudan behöver en malariavaccination mer än jag behöver en ny halsduk. Bra att du påminner om det här!
Viktig å dele av vår overflod! SOS barnebyer og Plan får sin skjerv av meg til jul. Må likevel innrømme at jeg er glad i pakker under treet - men ikke gaver tømt for egentlig innhold både for giver og mottaker! Bøker, musikk, film som man vet mottakeren setter pris på, hjemmebakst, en flaske selvlaget saft - dette er ting jeg gir bort med glede. Mine store barn får én større ting som mannen min og jeg vet de ønsker seg - det kan være sportsutstyr, Ipod, klær. Samt en nøye utvalgt bok og ditto film de kan hygge seg med i romjula fra kattene i huset. Selvfølgelig er vi privilegerte som kan gi dem alt dette. Heldigvis er de svært glade over gavene. Jeg tror det handler om at det skjer ganske sjelden - til jul og bursdag. Vi er ikke noen "shoppefamilie". Barna mine har sjelden eller aldri opplevd en lørdag på handlesenteret med spontangaver og boller.. Det er på en måte litt trist hvis vi ikke skal kunne pakke opp en gave med glede lenger fordi vi har "alt". Ja til den delige følelsen når man klemmer på pakkene og er spent på hva som er inni! Jeg kan kjenne på denne deilige følelsen fremdeles, og tror at mine store barn gjør det samme.
Leste igjennom innlegget mitt og ser det kan virke som om ungene mine aldri har fått kjøpeboller.. Huff, er ikke SÅ prektig, altså!
Legg inn en kommentar