lørdag, august 31, 2013
Parfymen / Patrick Süskind. - Oslo : Aschehoug, 1986. - 227 s.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l...
-
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til...
-
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m...
-
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
6 kommentarer:
Oi, det er interessant å lese at du ikke likte den på grunn av beskrivelsene, for de er nettopp grunnen til at jeg syntes den var bra. Jeg spiser heller ikke kjøtt, så jeg syntes også at alle de delene var ekstremt ekle, men jeg likte de andre! De føltes så virkelige at jeg satt og sniffet mens jeg leste, haha. Jeg er dessuten glad i groteske og makabre historier, da, så jeg likte selve handlingen godt. En annerledes og fascinerende bok, etter min mening. Har heldigvis klart å fortrenge de verste beskrivelsene, hoho!
Fortsatt god helg!
Ja, annerledes var den virkelig :)
Så enig med deg; jeg hatet virkelig den boka og kan ikke fatte og begripe at noen vil meg så vondt at de anbefaler meg å lese den!
Jeg leste den for mange år siden, husker den ennå (alt for) godt og forstår hva du mener! Jeg syntes ikke fortellingen ga meg noe, og de makabre skildringene ble bare meningsløse. (Men jeg skjønner jo nå at jeg misforsto og ikke fikk med meg at det var det ekle som var hele poenget, jf. Synne! :-D )
Jeg har en spesiell følelse når jeg ser gamle takstein i Sør-Frankrike i harmoniske farger rosa -hvit, de er for meg minnet om livet hjemme, været varmt sang regn; vind gal, disse takstein er intelligente og dyktige fortellere som inviterer til gå inn i huset og snakke med lokalbefolkningen under taket . smijern balkong også, hvis de er et kunstverk en fest for øynene og hjertet. bruno
Artig sammentreff - diskuterte denne i helgen, samtidig som filmatiseringen gikk på TV (den er litt "meh", men har fine bilder). Jeg leste boken for sikkert 8 år siden, som del av mitt store "lese alt som potensielt kan bli pliktlektyre de siste årene på gymnaset og dermed automatisk bli ødelagt", og husker at jeg aldri helt klarte å sette fingeren på hvorfor jeg ikke klarte å legge den fra meg. Fabelaktig språkføring (på tysk, riktignok, oversettelser kan jeg ikke si noe om), bisarr historie, en helt ny verden for en tenåring, hvertfall. Süskind er også kjent i Tyskland for å være like publikumssky som J.D. Salinger, og det understreker særheten i fortellingen, synes jeg. Fatter ikke at den ble en enorm bestseller, kan si meg enig i mange av deres kitikkpunkter, men jeg vil fortsatt anbefale den til alle.
Legg inn en kommentar