Jeg husker godt da han døde, i mai 1998. Kjæresten min og noen musikkstudievenner hadde et Sinatra-coverband, og de spilte mye i NRK den vinteren og våren - blant annet dagen derpå. Det ble med ett litt mer høytidelig enn de hadde tenkt.
Sinatra-utstillingen på New York Public Library of the Performing Arts i april er noe av det jeg kommer til å huske best fra dette året. En kopi av Sinatras studio hos Capitol, hans Grammy- og Oscar-statuetter, kjøreplaner for show med Sinatra og Benny Goodman fra 1943, håndskrevne noter til min yndlingsmelodi "I'll be seeing you" av Sammy Fain og Irvin Kahal, sceneoppsettet til Tommy Dorsey Orchestra der The Pied Pipers er tegnet inn, danseskoene hans, pysjamasen hans, vegger fulle av platecovere, og miksebord der vi selv kunne dra opp og ned spaker på gamle opptak.
Happy birthday, Frank!
3 kommentarer:
En helt unik stemme. Heldig er du som fikk med deg den utstillingen. Leste om den i et blad tidligere i år, skulle gjerne vært der selv. Grattis med dagen til Frank! :)
Åh, Frank! Takk for påminnelsen Glamourbibliotekar. Så kjekt at du nemner timingen hans. Har nemlig akkurat skrive om timing i forhold til når det "swinger", både musikalsk og mellom mennesker, i mi semesteroppgåve ;-)
Ingunn: Ja, det var en fin utstilling! Verdt å reise til New York for (hehe, det meste er verdt å reise til New York for..)
Oda: Så kult! Franks timing er unik, og det stort sett alle kopier mangler. Det er ikke bare å ta på seg smoking, knipse, smile skjelmsk og tro at man er en crooner, det skal gudene vite.
Legg inn en kommentar