Med ujevne mellomrom får jeg spørsmål om overskriftene til bokomtalene mine! Hvorfor skriver jeg dem som jeg gjør? Kolon, skråstrek, punktum, byer og sideantall?
Jo: Det kalles ISBD-format. International Standard Bibliography Description. ISBD lærte jeg på bibliotekskolen. Riktignok er det en forenklet måte jeg skriver - jeg tar sjelden med oversetter, ikke alltid undertittel, aldri utgave eller info om illustrasjoner og størrelse på utgivelsen. Men jeg forsøker å få tegnsettingen riktig, for der var det aldri slingringsmonn. Manglet et mellomrom eller punktum, var det røde streker og trekk i karakter.
Overskriftene i bokomtalene mine er en hommage til dette. Kortkataloger finnes og brukes fremdeles, og det er veldig nyttig å kunne lese og tolke den minimale informasjonen som finnes på kortene.
5 kommentarer:
Åh, jeg savner den store kortkatalogen på UB i Bergen! Finne riktig skuff, bla seg fram til kortet med boken man ønsket, fylle ut en bestilling, levere i skranken og hente boken dagen etter. Internett og digitale løsninger er fantastisk, men det var noe med det håndfaste den gangen..
Jeg vokste opp i en drabantby i Groruddalen på 70- og 80-tallet og da husker jeg at en gang i uka kom bokbussen! Det var utrolig stas.Har magiske minner om den perioden for jeg leste Narniabøkene og ventet alltid i spenning på å kunne låne neste bok i serien. Helt klart noe annet enn internett (som jeg også liker altså),
Kirsebærblomster: Jeg sikret meg en av kortkatalogene fra Høgskolen i Oslo da de kastet dem ut :)
Trude: Bokbuss er så kult! Det minner meg om da Storeulv kaprer bokbussen (knebler bibliotekaren og slenger han fra seg), stenger inne de tre små grisene og kjører avgårde...
Savner også kortkatalogene! Jeg vokste opp med bokbåt, forresten. Den kom vel to ganger i året eller noe sånt, vi bodde langt ute i havgapet og det var årets høydepunkt! Å som jeg elsket den. Det var langt til nærmeste teater, så da Ingebrigt Davik hadde forestilling og høytlesing ombord dånte jeg nesten av Stendahl-syndromet.. Ja det var tider det. :-)
Jeg vokste opp i en drabantby i Groruddalen på 70- og 80-tallet og da husker jeg at en gang i uka kom bokbussen! Det var utrolig stas.Har magiske minner om den perioden for jeg leste Narniabøkene og ventet alltid i spenning på å kunne låne neste bok i serien. Helt klart noe annet enn internett (som jeg også liker altså),
Legg inn en kommentar