torsdag, april 10, 2008

En ekte amerikansk husmor

Glamourgemalen stryker sine egne skjorter. Og bortsett fra det, er det ikke mye som strykes her i vårt hjem. Mine bluser i blant hvis de er svært, svært krøllete. Ellers: Nada. Men i dag fikk jeg det for meg at jeg skulle stryke kjøkkenhåndklær, av alle ting (kanskje fordi jeg oppdaget at mitt velduftende lavendel-strykevann fra Provence stod ubrukt.) Og, for å fullføre the American dream, strøk jeg dem foran tv'n. Og ikke nok med det - men foran den seigeste av alle seige såpeoperaer: Days of our Lives; min favorittsåpe gjennom alle tider bortsett fra Dynastiet. Den har rullet og gått på amerikanske skjermer siden 1965, trues stadig med nedleggelse, sentrale roller blir kuttet (myrdet) og fansen blir forbanna.




Se bare her:
Fatter dere hvorfor jeg digger den? At en ung mann har følelser for sin jevnaldrende ste-bestemor... er ikke uvanlig der. Ikke at døde våkner heller. Og i allefall ikke onde tvillingbrødre og gale professorer som driver med manipulering av sine kidnappingsofre via en microchip som er operert inn i hjernen. Er ikke dette KULT-serie så vet ikke jeg.

15 kommentarer:

Anonym sa...

Ha ha ha - nei nå må jeg le. Du hadde jo klart å ta bilde under en scene som må ha hatt episodens beste kommentar også da! Er det ikke herlig med sånn suppe?!

Anonym sa...

Denne ser jeg også på innimellom! det som er så fantastisk, er at man kan la være å se på den i 3-4 år, og stupe rett inn i handlingen igjen. jeg er forøvrig en stor beundrer av mimikken til John, jeg tror han er oppe i minst fire uttrykk ( inkludert de gangene han klør seg i nakken ).
Men - dette lavendelvannet, hvordan fungerer det? Jeg stryker skjorter, skjørt og mye annet rart, og kjøkkenhåndklær. Sistnevnte fordi strykingen av en eller annen sær årsak forsterker sugeevnen til lin. Og så føler jeg meg så prektig når håndklærne har brettekanter...

Ingvild S L sa...

Du og min mormor altså!
Det finnes tidspunkt på ettermiddagen jeg ikke ikke kan ringe henne fordi hun er fordypet denne såpen...:)

Glamourbibliotekaren sa...

Nigella: Ja, utrolig flaks - den ene setningen oppsummerer essensen av HELE serien!!

Barbro: Nemlig, ikke noe problem å komme inn i den etter laaaang tids fravær! Glamourgemalen er en strålende John-imitator, by the way. Hvordan lavendelvannet funker aner jeg ikke - men det dufter godt mens man stryker i allefall..

Lille pu: Haha! Ok, så hekta er ikke jeg altså..

Anonym sa...

herlig ! jeg så på Glamour (!) i mange år...Digger dårlig såpeserier . Og nå fikk jeg lyst til å reise til Provence igjen etter all denne lavendelen :-)

Anonym sa...

ahh, nå husket jeg at jeg ønsker meg strykebrett! tviler på at kjøkkenhåndlær får den behandlingen, men det er deilig med nystrøkne bluser og skjorter. hverdagsglamour :)

Anonym sa...

Veldig bra. Det holder med noen sykedager annet hvert år og vips så er man med i handlingen. Den døren som skal åpnes, hvor det skjer noe vi ikke burde se, er ennå ikke åpnet...selv etter to år. Men jeg skal innrømme at sist jeg så det var det jammen meg mange nye ansikter. Kan ikke de fra Glamour bli med så blir det noen flere kjente fjes?

- B sa...

Hehe, jeg glipper innom selv må jeg innrømme.
Men i og med at jeg er hjemmeværende nå, blir handlingen altfor treg til å orke å se flere dager i strekk.
En utålmodig sjel kan jo ikke ha det sånn!

Når man bare så en sykedag innimellom var det litt mer "utfordrende" å se på, i den grad man overhodet kan bruke det ordet.

Anonym sa...

Lavendelvann i strykejernet er deilig! Funksjonen er bare duft, tror jeg. Jeg bruker det nå helst på putevar jeg, da. Blir ikke for mye parfymert, bare sånn lett. Mmm :-)!
mvh Britt Åse

Glamourbibliotekaren sa...

Kjerstif: Glamour har jeg aldri sett, men det er vel mye den samme greia. Bortsett fra at Days antagelig er enda sykere.

Lene: Ja, det er jo egentlig hverdagsglamour. Må stryke mer!

Anonym: Hvilken dør?? Dette har jeg gått glipp av!

B: Nei, man kan ikke se det hver dag, da blir man skrudd i hodet.

Britt Åse: Putevar ja - skal prøve det. Håper ikke glamourgemalen nyser seg halvt i hjel.

Humlesnurr sa...

Jeg er Anglofil, så for meg er serier "East Enders" og "Høy på pæra". En salig miks av disse og Voila! så har dere Humlesnurr i egen person.
Selv om livet på Albert Square byr på det meste av hverdagsdramatikk, (festing og utroskap i en eim av fish & chips), holdt jeg på å svime av i god-stolen denne uka. Da ble en av hovedpersonene: en utro, psykopatisk sjarlatan levende begravd, av sin egen kone. Den arme kvinnen er nok på vei til en solid border line diagnose... Ikke rart med den mannen!
For dere som trenger å vite "slutten" nå like før leggetid, kan jeg fortelle at hun gravde han opp igjen etter 3.5 timers kval. Han var da forkommen, dypt rystet, men levende. (What a waste).
Jeg måtte ty til en Yogi te etterpå, (Sweet Chili), for å gjenoppta livet i Villa Utsikten.

BBC Prime mandag-torsdag kl. 17.

Anbefales når livet føles for lett ;)

Hilsen Humlesnurr

Glamourbibliotekaren sa...

Hjelp, tyr de til slike virkemidler i Eastenders også? Det mest dramatiske jeg husker fra den serien (for ca tjue år siden da den gikk på nrk) var at unge Michelle var smelt på tjukken av Den som drev baren..

Anonym sa...

for ikke å glemme at de begraver folk levende, flust av spøkelser, jenter som lever i sumpen, djevelbesettelse og utdrivelser, paralelle universer, synske seanser osv osv.

Days er best. (og dårligst, såklart)

Anonym sa...

Kjære Glamourbibliotekar!

For en herlig blogg du har! Apropos ekte amerikanske husmødre, hverdagsglam og vintage vil jeg gjerne tipse deg om en amerikansk kunstner og humorist som jeg tror vil falle i smak hos deg og dine lesere:

www.annetaintor.com

Enjoy!

Vennlig hilsen Ragnhild :o)

Glamourbibliotekaren sa...

Ragnhild: Så hyggelig at du liker bloggen! Og takk for linken - hun har mye morsomt! Jeg er stor fan.

Populære innlegg