Up In The Air

Og der var årets Oscar-marathon i gang. Flest mulig filmer på fire og en halv uke, fra nominasjonene ble avslørt på tirsdag til selve utdelingen finner sted søndag 7. mars. Startskuddet gikk med "Up in the air" i går kveld ( i forbindelse med en helaften med kino, middag og pannacotta på restaurant for å feire min manns nye plateutgivelse og gode avisomtale).

George Clooneys karakter har såpass mange reisedager i året at han nærmest ikke har noe hjem, men han liker å ha det sånn. Han samler bonuspoeng. Hans filosofi er at man ikke behøver å eie særlig mye - alt han behøver, får han plass til i en trillekoffert i håndbagasje-størrelse. Hans pakketeknikk er imponerende, og noe hver og en av oss kan lære noe av.

Så blir hans elskede reisedager truet av ny teknologi. Hans jobb er å si opp folk - å reise fra bedrift til bedrift, innleid for å gi ansatte sparken. En ny nedbemanningsmedarbeider presenterer et nytt verktøy for å kunne sitte på ett sted og si opp folk over hele landet. Clooney har utrolig nok forelsket seg i en kvinne han har møtt, og blir fortvilet over å miste muligheten til å møte sin nye flamme (som reiser like mye som han) på hoteller rundtom i landet.

I utgangspunktet et litt underlig tema å lage en film over - jeg må innrømme at jeg ikke trodde mine egne øyne da jeg så traileren til denne en gang i høst. Sånn er det med trailere - de frister meg sjelden. Men jammen klarte de det. Dette er en av årets hovedfilmer - beste film, beste regi, to kvinnelige biroller, og Clooney er nominert for beste hovedrolle. Den kunne fort blitt en typisk romantisk komedie, men den går ikke i den fella. Karakterene er troverdige, det er bra casting, og det er sørgelig å se og høre alle menneskene som mister jobben og bekymrer seg for sine barn, lånene som skal betales, huset som må selges. Og dette er det jo faktisk mange som opplever hver dag, vi kan godt bli påminnet det i blant.

George Clooney er vår tids Cary Grant, det slår meg for hver gang jeg ser en av hans filmer. Iført dress blir han akkurat den kombinasjonen av neat og rough som Grant alltid var.