Jeg var 14 første gang jeg leste "Beatles". Jeg var dypt nede i Beatles-katalogen med sitarer og glissando-celloer, på vei inn i "White Album" med full gass, og lånte mursteinen jeg hadde sett ryggen av så mange ganger i hylla på biblioteket jeg var nabo med og jobbet litt i. Deretter leste jeg den tre ganger til i løpet av like mange år. Jeg kjøpte den selv etterhvert, og den fulgte med i alle flyttelass som en av mine aller største favorittbøker. Og forrige helg plukket jeg den fram igjen.Det ble et kjærkomment gjensyn. Guttenes glede over hver nye Beatles-plate, Oslogatene som jeg nå kjenner enda bedre enn da jeg trikket rundt på oppdagelsesreise med dagskort i tidlige tenår, sommerhuset på Nesodden - det hele er så kjent at det nesten føltes som det var min egen tenårstid jeg leste om. Historiene er selvfølgelig helt annerledes enn mine egne, men fordi jeg var så inne i dette og leste boka så mange ganger, husker jeg hver lille opplevelse i klare bilder - som om jeg var der og så på alt sammen med egne øyne. Den har satt spor, og det var morsomt å gå i disse sporene igjen.
Å lese den i voksen alder, med den livserfaringen man har fått siden man var femten, er noe helt annet enn å lese den som tenåring. Boka gjorde om mulig enda større inntrykk på meg, det var vanskelig å "komme ned" igjen. Man lever seg sånn inn i karakterene, Kim Karlsen spesielt. Man ser frampekene, man tolker hint som blir gitt, man leser mellom linjene. Og det er vemodig å tenke på enkelte gamle skolekamerater som man kanskje diskuterte denne boka med den gang, som senere gikk i Sebs fotspor - men dessverre uten at kompisene eller andre klarte å hale dem vekk fra rennesteinen. Tilfeldigheter, en stor dose uflaks - det er så lite som skal til, og det kan i prinsippet hende med hvem som helst.
Jeg regner med de fleste av dere var igjennom denne i løpet av ungdomstiden - og jeg anbefaler sterkt å finne den fram igjen. Man glemmer den aldri.
Her er Kulturdelens omtale.
7 kommentarer:
Det er en av de beste bökene jeg har lest. Har sikkert lest den 10 ganger.
For noen år siden anbefalte jeg en studiekamerat på BHS denne boka, hun gikk hem og strekkleste den en hel helg etter å ha funnet boken i magasinet.
Enig, enig, enig og enig.
Og en god omtale og kritikk av boken!
Beatles er og blir min favorittbok. Pocketeksemplaret mitt er loslitt, og hver gang jeg blar i den, løsner en ny side. Også står det hilsen fra Lars Saabye-Christensen i den! Jeg hadde boka i sekken på vei opp til Sognsvann, og der var han plutselig på t-banen. Da kunne jeg ikke dy meg, og fikk en hyggelig hilsen og et litt sjenert smil :)
Enig, 'Beatles' er en perle, men hvilken nedtur de to neste bindene var!
Hei, veldig enig i mye av din analyse. Var en stor leseropplevelse i tenårene, og da jeg leste den igjen for et par år siden var det nesten som å komme hjem.
Beatles är en riktigt bra bok, som jag är glad att jag har läst. Om jag inte haft närkontakt med Norge via Glamourbibliotekaren hade jag nog inte hört om boken, fastän den är mycket bättre än det mesta som släpps i Sverige idag.
Herved lagt til lista av must reads. Har aldri lest den, men så er jeg jo veldig dårlig til å lese på norsk da. Vet ikke hvorfor :)
Legg inn en kommentar