Dagens kjole

Noe sånt kunne jeg tenke meg å ha til sommeren. En florlett, gjerne stripete, litt lang kjole som flagrer i vinden når jeg går kveldstur. (Denne er fra Cabbages & Roses)

Farvel, nydelige hvite blomster!

Morellblomstringen er allerede over. Jeg rakk heldigvis å nyte den på flere måter - drikke saft under treet, lese under treet, høre på radio under treet, ligge på benken og se tilfreds opp i blomsterhimmelen over meg. Nå er det et år til neste gang, så derfor får dere et bilde av treet i solnedgang.

Om Grand Prix

(Aller først: I fjor da Norge vant, var det flere blogglesere som lurte på hvorfor jeg ikke nevnte Grand Prix her i bloggen. Vel, jeg løp på det tidspunkt rundt i leiligheten og pakket koffert og hengte opp klær til tørk og forberedte reise. Da den norske delegasjonen landet på Gardermoen til kaos og folkemengde, var vi forlengst i Paris.)

Fra jeg var omlag 5 til jeg var 16-17 fulgte jeg entusiastisk med på Melodi Grand Prix. Jeg har stadig en del av de internasjonale finalene fra 80-tallet på VHS, noen så å si utslitte, og jeg husker fremdeles hvordan koristene danser og hva dirigentene heter. Jeg husker overhodet ikke plasseringene eller hvor mange poeng Norge ga de forskjellige landenes bidrag. Jeg og min kusine hadde våre egne knagger å henge låtene på, alt etter hva/hvem artistene lignet på, hvilken melodi som ble plagiert (noe som forekommer relativt ofte i Grand Prix), eller hvem vi kjente som heiet på akkurat den låta. Eller andre og helt usaklige assosiasjoner. Min Grand Prix-kunnskap hadde med andre ord ikke egnet seg i konkurranser som Kvitt eller Dobbelt - den er altfor intern og umulig for andre å se logikken i. Og altfor avgrenset til en helt konkret periode, nemlig 1982-1993.



Så kom et par år der jeg ramla helt av. Finalen i 95 da Norge vant, så jeg ikke. Jeg hadde ikke tv, og jeg spilte konsert den kvelden. Året etter, da finalen skulle holdes i Norge, kjøpte jeg billett til generalprøven. Så fikk jeg tilbud om å sitte i den norske fagjuryen, for å dekke opp "norsk musikkfaglig ung kvinne under 30"-kvoten, og da gjorde jeg det istedet og solgte billettene mine. Dette var før televotingens tid, og vi i juryen hadde all makt.

Jeg forble i juryen i årevis, som etterhvert ble en slags back-up i tilfelle det nye systemet med televoting kræsja. Men i fjor ble det nye regler - juryens stemmer skulle telle 50%, og EBU ville den skulle bestå av musikkjournalister. 12 års jurytjeneste var over (i 2002 var ikke Norge med i GP), jeg stod der helt uten planer, og alle jeg kjente hadde sine faste tradisjoner og fester og opplegg. Min tradisjon i alle disse årene var jo å henge i et kaldt tv-studio på Marienlyst sammen med ti-tolv fremmede mennesker. Grand Prix var jobb. En morsom jobb, vel å merke.


I løpet av disse årene i juryen endret jo Grand Prix seg kraftig også. Flere og flere land kom til, orkestrene forsvant, nesten alle sang på engelsk, det ble semifinaler, land ble slått ut. Og jeg var mer forvirret enn noengang. Si "Tyrkia 1985" og jeg kan vise deg hvordan de tre mennene går/danser inn på scenen. Si "Italia 1987" og jeg kan vise deg hvordan dirigenten trampet med foten før orkesteret begynte å spille. Si "Sverige 2001" og jeg har nå ingen anelse om hvilken låt det var. Når folk snakker om hvor flott Maltas Chiara sang i 2005, aner jeg ikke hva de snakker om (jeg måtte google henne nå). Jeg har nesten glemt at Malta er med i Grand Prix igjen, for det var de jo ikke på 80-tallet. Jeg vil ikke engang komme innpå tidligere Jugoslavia/Sovjet. I hodet mitt råder det komplette kaos om hva og hvem og hvor og hvorfor og når etter 1992/93.


Men i år. I år bestemte jeg meg sent men godt for å engasjere meg litt mer, siden finalen tross alt arrangeres av NRK her i Norge. Jeg skulle i allefall høre alle låtene på forhånd. Jeg skulle se begge semifinaler + finalen på tv. Da jeg så katalogiserte årets Grand Prix-plate og hørte Nederlands/Frankrikes/Storbritannias bidrag (stryk det som ikke passer), kom tvilen som et bokseslag i magen. Men så dro jeg på omvisning i Telenor Arena - og da bestemte jeg meg for at jeg ville oppleve dette på nært hold. Ikke finalen - jeg er ikke millionær - men generalprøven skal jeg få med meg live. Jeg er imponert og stolt over hva NRK har fått til, hvor smooth alt virker, hvor gjennomtenkt alt er der ute på Fornebu. Lysriggen er den kuleste i Grand Prix-historien, og programlederne er profesjonelle og dyktige - og det aller beste - de har ingen slike pinlige flørtegreier seg i mellom, sånn som vi har blitt tvunget til å bevitne i de siste årenes finaler.

Derfor setter jeg kursen ut til Fornebu nå om få timer. Finalen ser jeg på tv hjemme i kveld. Noen favoritt har jeg dog ikke (det slo meg da jeg listet opp grunnene til å følge med på årets finale over her - musikken er ikke av stor betydning for meg akkurat i denne sammenheng). Hadde Salem al Fakir vunnet i Sverige, hadde jeg hatt nervene i høyspenn og sendt inn hundre stemmer. Men jeg antar jeg kan ta det med ro i kveld, det kommer igrunnen på det samme hvem som vinner. Eller kanskje ikke. (Kanskje holder jeg med Romania pga det groovy refrenget)

Mitt forhold til Grand Prix vil alltid, alltid, være av nostalgisk art. Dirigenter, orkester, litt halvveis koreografi, og en scene med relativ enkle dekorasjoner ved siden av poengtavla. Jeg er glad for at konkurransen fremdeles eksisterer, jeg er glad for at den inkluderer mange flere land enn tidligere, jeg er glad den har fått en oppsving her i Norge både musikalsk og oppmerksomhetsmessig sett, og jeg er glad for at NRK bruker sin ekspertise til å lage flotte show nå når de er vertskap. Jeg er ikke glad for at orkesteret er borte, jeg er ikke glad for at all musikken er forhåndsinnspilt, og det kunne virkelig ikke falle meg inn å høre på Grand Prix-platene fra de siste femten år hjemme i min egen stue. De gamle finalene, i den grad jeg har dem på LP, snurrer på tallerkenen en gang eller tre hvert år på denne tida, og jeg smiler lykkelig. 1986 ligger klar nå. Og jeg setter den på og får et flashback av leikarringstevne med lang bussreise og Grand Prix-kassetten over det skurrete anlegget i bussen, barbiedukker, rosa hårspenner og matchende conversesko, sol og sommer og pikerommet med den gamle kassettspilleren.



Så på en dag som denne kan vi jo unne oss et gjensyn med den låta som har de aller fleste av de riktige Grand Prix-elementene - nemlig Spanias bidrag i 1973.

• Orkester - check!
• Synger på eget språk - check!
• Flerstemt - check!
• Modulerer opp en halvtone mot slutten - check!
• Masse 11-akkorder - check!
• Nedadgående bassgang i refrenget - check!
  
• Store sprang i melodien - check!
• Komponert av en person som senere har skrevet flere flotte Grand Prix-melodier - check!
  

Ha en riktig flott Grand Prix-kveld, alle sammen!

Bambi

Min mamma ringte meg fra en lokal antikvitetsbutikk i vår og sa hun hadde funnet et gammelt lite serveringsbrett med rådyr på, og hun trodde jeg ville like det. Jeg sa ja takk uten å tvile et sekund.

Glamorøs fredag

God morgen! Hjemme igjen etter en liten innenlandsreise, og det er så uvant å ha en hverdag fri her hjemme at jeg nesten blir paralysert. Men etter frokosten bærer det ut i hagen, da jeg har et tosifret nye stauder og trær å plante etter reisen! Morelltreblomstringen er erstattet med lilla syriner, så da er det jo ikke noe tvil om hva dagens duft blir.

Noen loppisfunn er det også blitt, de blir nok presentert her utover.

Ha en fin dag alle sammen!

Kva las du no?

Bare en måned siden forrige gang, men pyttsan. Hva leser dere for tiden? Jeg er godt i gang med Karen Blixens "Den afrikanske farm".

Hurra!

I dag fyller min mor år, og her spiller Leif Ove Andsnes den tredje klaverkonserten av hennes yndling Rakhmaninov bare for henne:

Gratulerer med dagen, kjære fine mamma!

Creed Vetiver

Denne er strengt tatt ikke min - den er min mann sin, men jeg låner den titt og ofte. Da vi var i Cannes under filmfestivalen for seks år siden, gikk vi innom et bittelite parfymeri der jeg kjøpte en etterlengtet parfyme - og i den lekre papirposen hvor min parfymeeske ble plassert, la de nedi silkepapir som de sprayet lett med en annen parfyme - nemlig Creed Vetiver. Men det visste vi ikke da. Jeg ble som besatt, grublet og lette og prøvde alt jeg kom over av classy herreparfymer i to år før jeg fant den, og deretter kjøpte jeg den til min mann i presang. Han kler den utmerket. Og den er fin på meg også.


Hans versjon er den "oppdaterte" fra 2004, som i tillegg til notene hos originalen fra 1948 (ingefær, sedertre og vetiver) har mandarin, bergamot, sandeltre og iris. Resultatet er en nydelig duft, frisk, mandig og klassisk, og jeg tror bæreren vil ta seg aller best ut i en hvit kortermet skjorte på en sensommerkveld.

Radiotips

Jeg sitter i bil og har lidd meg gjennom en hjernedød halvtime på Radio Norge der de klarte å presse inn The Rose, Elton Johns Sacrifice og Phil Collins i løpet av få minutter, kun avbrutt av flau og krampaktig radioreklame. Derfor tenkte jeg å tipse dere om GOD og interessant radio der man faktisk lærer noe - nemlig Harald Are Lund og Thomas Felberg på P3 som i kveld (ifølge sikre kilder) sender tredje og siste del av Kate Bush-spesialen sin. Del 2 ligger på nettradio fremdeles, kanskje del 1 også om dere er raske!

Duke

Datoen 24.05 har festet seg i min hjerne - det er Duke Ellingtons dødsdag. Av en eller annen grunn husker jeg denne bedre enn fødselsdagen hans (29. april, heretter skal jeg huske den også). La oss nyte Satin Doll, i farger for en gangs skyld! Duke, take it away:

Dagens kjole

Dagens kjole er noe av det fineste jeg har sett på lenge! Et must for en Italia-reise. Eller en ferie på rivieraen. Den er fra Louis Vuitton, av alle ting.

Akkurat nå

Dere som befinner dere i nærheten av Oslo sentrum, nærmere bestemt Rådhusplassen, bør løfte blikket litt. Disse blomstrer ved siden av Rådhuset nå.

Her har jeg tilbragt ettermiddagen.

Under det vidunderlige morelltreet.

Glamorøs fredag

God morgen!

En ferskpresset appelsinjuice og en gojibærmuffin på vei til jobb gjorde susen! Ytre glamoureffekter er en liten kvist av hegg i knappehullet i jakka + en velkjent syrinparfyme som har sin sesongdebut i dag.

Nå står en hel uke med fridager foran meg, og den er etterlengtet. Det er meldt regn, men det gjør ingenting. Jeg kan gjerne luke ugress i grått vær, eller sitte inne og lese - "Den afrikanske farm" av Karen Blixen er min lektyre for tiden.

Men først litt jobb - deretter omvisning inne i Grand Prix-paradiset Telenor Arena - SÅ er det helg.

Ha en fin dag alle sammen!

Telegram för fullmånen

Tekst av Cornelis Vreeswijk, melodi av Georg Riedel, fremført av Annifrid Lyngstad i 1971 (- pre-Abba.)

Tilfeldige pasteller i kjøkkenet

Lys lilla streptocarpus og lys rosa pelargonia



Eggekartonger! Riktig så dekorative i kjøleskapet. (Vanligvis har jeg bare den grønne, men til 17.mai og Glamourgemal-bursdag ble det hamstret)



Hylla på kjøkkenet som dere har sett flere ganger tidligere. Loppis, loppis, loppis.



Og en litt smadret (men like fullt pastellfarget) pavlovakake med hjemmelaget jordbæris, til ære for min mann som hadde bursdag i går. Den ble fortært i kveldssol på verandaen, hvor jeg og en kompis holdt på å le oss i hjel av bursdagsbarnet som med stor innlevelse spilte følsomme irsk-indonesisk-inspirerte melodier på en pentaton steinerskoleblokkfløyte.

The Earth And Sky Of Jacques Dorme / Andreï Makine. - London : Sceptre, 2005. - 184 p.

En flyktig og intens kjærlighetshistorie i krigens bomberegn er høydepunktet i denne boka, hvis forteller tilbrakte barndommen i den brutale virkeligheten på et barnehjem ved Stalingrad på 60tallet. Foreldre eller familie hadde han ikke, men en venn av familien, en eldre fransk kvinne, inviterte han hjem i blant og lot han drømme seg bort i bøkene i hennes bibliotek. Hun fortalte om da hun som ung under 2. verdenskrig møtte en fransk pilot, og det er denne historien den foreldreløse gutten - og senere mannen - bet seg fast i og ville komme til bunns i.

Makine har et vakkert språk, og man bør kanskje sitte litt uforstyrret når man leser denne boka for å få med seg alle bildene.

(Jeg kjøpte boka i Shakespeare-bokhandelen i Latinerkvarteret for nøyaktig et år siden)

Hurra for 17.mai!

Her i bloggen feires dagen med to store norske musikknavn, Grieg og Andsnes, og da selvfølgelig konsert for klaver og orkester i a-moll, op. 16.

Ha en fin dag alle sammen!

Im wunderschönen Monat Mai

Regnet fosser ned, det er søndag, jeg tenner lys inne og leser. Snart skal jeg ut og jobbe videre i hagen, rain or shine. Men først: første del av Schumanns Dichterliebe, i Ian Bostridges tolkning, som slo meg i bakken da den ble utgitt i mars 1998 og vi fikk den inn i platebutikken jeg jobbet i da. Fritz Wunderlichs versjon er flott, de senere år er også Werner Güra blitt en favoritt (som jeg fortalte dere om i oktober), men Ian Bostridges lyse og sarte tenor tilførte verket en ekstra sårhet. Julius Drake akkompagnerer.






Og her er del to, etterhvert med den flotte "Ich grolle nicht".

My precious...

En stor hagedrøm har gått i oppfyllelse. I går fikk jeg et magnoliatre av mine snille svigerforeldre i forskudds-bursdagspresang, og nå står den i et nyopparbeidet bed og gjør seg klar til å blomstre. Foreløbig én vakker fin velduftende hvit blomst, men flere er på vei ut. Lykken er stor!

Glamorøs fredag

God morgen!
På glamourkontoret er det straks klart for frokost. Givenchy-øredobber fra New York + Coco Chanel står for den utvendige glamouren, og fredagsfølelsen - som alltid - for den innvendige. Bittelitt jobbing i helga, og ellers besøk av familie + hagearbeid. Det blir fint!

Hvitveis på bordet etter en liten skogstur i går kveld, verdens minste bittelille stemor i en biiiiiiitteliten vase (min minste saltbøsse), og nå lengter jeg intenst etter at morelltreet skal blomstre. Like før!

Ha en fin dag alle sammen!

Småland

For åtte år siden hadde jeg bare én ukes sommerferie. Vi utnyttet den vel og bra - vi dro på biltur i Småland i Sverige.




På denne herregården fikk vi losji. Vi bodde i et lite rødt gjestehus på den andre siden av en åker, og hver morgen fikk vi spise hjemmelaget frokost i hovedbygningen.





Gjestehuset hadde naturligvis gamle tapeter og en stor fin kakkelovn i hjørnet. Satte vi opp vinduet, hørte vi kun suset fra trærne utenfor. Ikke en bil, ikke en liten moped en gang, bare bjørkesus. (Det var nesten så man trodde man hadde fått øresus.)




En dag fikk vi låne et par gamle sykler av dem. Min hadde nesten ikke bremser. Vi syklet rundt på støvete grusveier langs små vann, gjennom koselige små grender, over jernbaneskinner, forbi røde Smålandshus med små hager og gjerder, og følte oss som Lisa og Olle i Bullerbyn.

Jeg tror kanskje vi må gjøre noe lignende i år.

Dagens kjole

Om man ønsker å satse på karyatide-looken i sommerens selskaper, tror jeg denne pudderrosa kjolen fra Pucci er det beste alternative. Classic!

Goo goo g'joob

I am the Walrus. Perfekt soundtrack til vindusvask. Hele Magical Mystery Tour snurrer og går på repeat mens jeg sprayer og tørker og innser at forskjellen på å bo i en toromsleilighet og et hus er ca tre ganger så mange vinduer å vaske. Man, you should have seen them kicking Edgar Allan Poe.

Magisk

Yndlingsaktivitet på denne tiden av året: Ta med minst to forskjellige kameraer i botanisk hage. (Resultatet fra det andre kommer senere - de må fremkalles.)

Magnoliaen er i full gang, og det er til å dåne av. Kirsebærblomstene også.


(alle foto: Glamourbibliotekaren)

Regn, Chopin og Barry

Som dere vet, hører regn sammen med Chopin (og rød leppestift!). Her plasker det ned i dag, og derfor tenkte jeg å vise dere hvordan man på en god måte kan lage popmusikk av klassisk. Det er gjort mange forsøk, noen vellykkede, og gudene vet det er mange som aller helst bør glemmes. (bl.a. gjorde Take That en horribel versjon av låta nedenfor i 1992)

Her er ett av Chopins preludier fra op. 28, nemlig nr. 20 i c-moll - min favoritt i dette opuset.




Og her har vi Barry Manilows "Could it be magic", basert på Chopins preludium.


Jeg husker denne så godt fra jeg var liten, uten at jeg vet hvor jeg har den fra. Radio? Barry er forøvrig en veldig talentfull låtskriver. Ah, herlige 70tall!


Og til slutt: den nesten samtidige discoversjonen, praktfullt framført av en av genrens store sangere - Donna Summer.




Det var dagens lille lærdom. En vakker melodi til vakre harmonier fungerer som klassisk klaverstykke, som pompøs ballade og som discolåt. Musikk handler ikke om båser og genrer. Det handler om hva som treffer en i hjertet.

Dagens

• Te: Revolution svart tre med sitron
• Plate: En gammel LP med Lee Ritenour (Captain's Journey) kjøpt på en bruktplatebutikk i Los Angeles i 1995
  
• Gjøremål: Rydde gjesterom og kontor
• Accessoir: Diana-smykket på bildet over
• Parfyme: En salig blanding av mine sommerparfymer for å få litt sommerfugler i magen
  

Finn stilen: Mai

Quirky pasteller kan man godt ha i mai, om det så er barnedåp eller bryllup eller 17.mai eller eksamensfest eller bare en vanlig søndag. Gul shiftdress fra John Lewis, syrinfarget cardigan fra Debenhams, mintgrønne pumps fra Urban Outfitters, hvit veske fra Kate Spade, syrinparfyme fra Yves Rocher, perleøredobber fra Net-a-porter, skjerf fra YSL og Ray-Bans i femtitallsmodell.

En hage tar form - del 2

I dag klarte jeg ikke å vente lenger - jeg måtte plante ut noen av småplantene mine som har stått i kjøkkenvinduet siden påske. Jeg tok trillebåra fatt, trasket avgårde til det lille hagesenteret borti gata og kjøpte mer jord.

Valmuer, prestekrager og rosenskära er plantet i små bergsprekker, ringblomster og tagetes er plantet i et bed, og freesialøk er satt ned i dufthagen. Og jeg ligger på benken under morelltreet og myser opp, og gleder meg til knoppene begynner å blomstre. Denne helga for et år siden var vi på visning her, og bestemte oss for å kjøpe huset. Da blomstret treet for fullt. Det er ikke lenge igjen nå!

Gamle Grand Prix-perler

Som tidligere nevnt kan man høre vintage Grand Prix på NRK Gull titt og ofte i mai, noe som passer fint for oss hvis forhold til Grand Prix er mer av nostalgisk art, dvs fra den gangen man hadde orkester og fioliner og dirigenter som bukket og ingenting var forhåndsinnspilt. Nå i formiddag fra kl. 11 kan man i en time høre Grand Prix-perler fra 60-, 70- og 80-tallet, det samme neste lørdag og lørdag om to uker. Benytt anledningen til en trip down the memory lane, det skal iallefall jeg gjøre!

NRK Gull kan høres på DAB-radio, nettradio, eller på digital-fjernsynets radiokanaler.

Som pliktoppfyllende bibliotekar har jeg også her funnet frem reprisetidspunkt for dere:

Søndag kl. 20
Tirsdag kl. 16
Fredag kl. 19

Glamorøs fredag

God morgen! Sent men godt - dagens første glamorøse handling var å sove en time ekstra. Trøtt som en strømpe etter musikkquiz i går (andreplass!), og jeg prøver å planlegge helga minst mulig. En dusj Coco Chanel er på plass i nakken - ellers er alt temmelig casual.

Ha en fin dag alle sammen!

Månedens varp

For et par uker siden fant jeg dette flotte skatollet på loppemarkedet borti gata. Perfekt! Jeg har lenge lett etter et skrivebord til gjesterommet. I utgangspunktet tenkte jeg på et lite bord som kunne stå under vinduet, så mine gjester kunne sitte der og se drømmende ut på det blomstrende morelltreet og skrive i sine dagbøker med fjærpenn eller noe annet Jane Austen-aktig når de trekker seg tilbake til sitt værelse om eftermiddagen, men da jeg fant dette, vraket jeg alle andre planer.

En bebartet korpsfar la arma kameratslig rundt meg der i skolegården og sa "Dette er et pent møbel vet du, det kan du male hvitt eller noe!!" "Ikke planer," sa jeg. "Se her når vi åpner det, passer perfekt til en laptop, så kan du sage hull i bakveggen til ledningene!" fortsatte han. "Aldri i livet," sa jeg, "Her skal intet males eller sages!" Da trakk han på skuldrene og gikk. Men jeg kjøpte naturligvis skatollet, av en annen korpsfar - en behestehalet variant som heldigvis ikke gjorde noe forsøk på å shabbychicifisere mine visjoner.

Sånn ser det ut i åpen tilstand. Er det ikke fint??

En hage tar form

Det jobbes i hagen hver eneste ettermiddag. Han flekker berg. Jeg sår frø. Han høytrykkspyler berg. Jeg planter stauder. Han haler opp kampesteiner med tau og spett. Jeg spar opp bed. Han drar opp røtter. Jeg luker (u)gress i bed. Han skurer verandamøblement. Jeg maler krakker. Han oljer verandamøblement. Jeg skriver hagedagbok. Osv.



Og sent her en kveld da nye puter til verandastolene var innkjøpt og møblene ferdigpusset, ropte han på meg utenfra. Jeg var i ferd med å legge meg, men tasset ned iført badekåpe og med tannbørste i hånda. Ute på verandaen var det en liten duk, en bukett hvitveis jeg hadde plukket dagen før, og en lykt med levende lys i. Iskaldt for nakne tær, men varmt i hjertet med tanke på alle kommende sommerkvelder hvor man kan sitte ute på denne måten. Som jeg gleder meg!

Bursdag!

En elegant hatt er på sin plass i dag - det er Audrey Hepburns bursdag! Hun ville fylt 81 år.

(Bloggen jubilerer også: 5 år i dag! Jeg utbringer herved en skål i mint-te til alle mine fine trofaste lesere gjennom alle disse årene! Og en skål for Audrey, bloggens skytshelgen. Hurra! Hurra! Hurra!)

Man vet det er noe galt når...

Kabalen man legger, plutselig ser sånn ut.





Eller sånn.


Da samler man sammen alle kortene igjen, og finner en ny kortstokk hvor man teller over først (så ikke den også inneholder 65 kort).

Aften paa høifjeldet

I helga var vi på hytta og slappet av. Der var det fremdeles mye snø, men sola varmet godt.


Og da kan man fint sitte ute og lese.




Kveldssola skinte gjennom kjøkkenvinduet da vi ankom fredag kveld.




Vaffelsteiking er fin hyttesyssel.




Frokost i solveggen likeså!



Det koselige lille soverommet med skråtak.




Og et fint gammelt bilde.



Ganske uthvilt nå.

Voi voi!

Min yndlings-radiokanal, NRK Gull, har Melodi Grand Prix som månedens tema nå i mai. Kommende uke sender de den norske finalen i Melodi Grand Prix 1960! Dette var det første året Norge deltok, altså den aller første norske finalen, og det var bare få måneder før NRK TV var i gang - ergo kun sending på radio. Kringkastingsorkesteret, Erik Diesen og Odd Grythe, samt Nora og Grannemann og flere til - jeg skal klistre meg til radioen min selv om jeg vet hvem som kommer til å vinne!




Jeg synes dere også burde få med dere dette, så derfor har jeg vært flink bibliotekar og funnet frem sendetidene:

Mandag kl. 07
Onsdag kl. 20 (r)
Fredag kl. 13 (r)
Søndag kl. 15 (r)

Tre repriser - da skulle de fleste ha muligheten til å få høre det!

NRK Gull finnes på DAB digitalradio, nettradio, eller blant de digitale radiokanalene på ditt eget fjernsynsapparat (alle har vel digital-fjernsyn nu til dags?). Det skal med andre ord godt gjøres å kunne si "Jeg tar ikke inn Gull".