I dag stengte Nasjonalgalleriet. Nå skal de ha stengt fram til det nye Nasjonalmuseet åpner i 2020. Jeg var der tidligere i uka, og det var vemodig å gå opp trappene for siste gang på ei god stund.
Her har jeg vært mye i mitt liv. I feriene da jeg var liten, under kunsthistoriestudiene på Blindern, på regnværsdager i juni der jeg har ruslet rundt blant alle maleriene med all verdens tid. Noen av dere har kanskje vært med her i bloggen så lenge at dere husker da dere fjernstyrte meg dit etter en avstemning? Jeg kjøpte Warhol/Marilyn-paraplyen min i museumsbutikken der den dagen, husker jeg.
Og her er forresten rapporten fra den dagen - en virkelig glamorøs fredag!
Der aander en tii-iindrende Sooo-oommerluft varmt over Hardangerfjords Vaaa-aandeee..
Ett av de fineste.
Kitty.
Og alle utstillingene! Harald Sohlbergutstillinga som var den siste, var skikkelig fin. Andre minneverdige er Hannah Ryggen og Caspar David Friedrich. Og mange flere.
Så har vi den franske sal. Den kommer jeg også til å savne! Da jeg var liten, var det grønne marmorrommet fullt av hvite gipskopier av kjente antikke statuer. I voksen alder har jeg vært der mye, fordi de har servert knallgode scones til en imponerende temeny. På den tiden hvor Kringkastingsorkestret hadde lørdagsmatiné-konserter i aulaen, pleide jeg å lunsje i den franske sal og gå gjennom universitetshagen og rett på konsert etterpå.
Jeg fikk invitasjon til gravølenchampagnen der, men hadde dessverre ikke anledning til å gå. Veldig hyggelig å bli invitert!
Det var fint å besøke Nasjonalgalleriet for siste gang sånn som det er nå. Jeg er spent på hvordan de skal bruke lokalene senere. Jeg håper inderlig det fremdeles vil vises kunst der, og at det vil være kafédrift i den nydelige grønne franske salen.
For siste gang bestilte jeg teen "Chun mee", som visstnok betyr "vakre øyenbryn".
1 kommentar:
Så nydelig post. Jeg er litt melankolsk og trist i kveld, nå stenger museet snart og jeg har tatt farvel med de gamle vennene mine der denne uken jeg også. Fredeles var det nye malerier å oppdage, flere bekjentskap å gjøre, og jeg hadde ikke lyst til å gå derfra. Scones med krem trøstet litt, og noen vakre postkort og en liten skrivebok fikk bli med hjem. Min oldefar har et bilde innkjøpt der, og min bestefar tre malerier- jeg har vært der som liten pike og skolejente, som student,som nyforlovet og som mamma.
Jeg håper så at jeg skal få gå opp den trappen igjen, og jeg ble så glad for å se bildene dine. God kveld ønskes fra Emma
Legg inn en kommentar