I dag har jeg så mange ekstra fine ting å nevne!
Duften av lindeblomst. Det lukter så godt når man går tur nå! Jeg går med nesa i sky og inhalerer i kraftige drag.
Å treffe igjen min gamle venn og helt Steve, og endelig få introdusert han for mannen min - og babyen vår! Og vi var hans gjester på konserten til bandet hans (Toto) på Kongsbergjazz i helga. Veldig, veldig hyggelig. (Dessuten praktisk å ha all access-kort når man har baby og trenger stille områder til bleieskift, soving og mating!)
Dere vet den nydelige låta "Human Nature" fra Michael Jacksons Thriller-album? Som også Miles Davis spilte inn? Steve skrev den.
Å lese Margaret Atwood-noveller med sommerpreg ute på verandaen, om sola skinner eller regnet drypper med rundt meg.
For et hyggelig selskap! Heldige gjester som får komme til dere. :)
Slike innlegg setter jeg stor pris på, og jeg blir inspirert til å invitere gjester hit. Jeg har dessverre slitt litt med å føle at det jeg lager til ikke er bra nok, fint nok, at jeg med min freelancelønn ikke helt strekker til på det planet. Men jeg blir så glad av å lese bloggen din! Gjenbruk, blomster fra hagen, te, kaker man kan bake av slikt man alltid har i skapet. Takk for inspirasjonen!
Det er nemlig spot on. Nøyaktig mitt poeng. Man skal ikke behøve å lage treretters middag hver gang man inviterer noen hjem! Plukk markblomster og sett i et syltetøyglass, lag en enkel kake og pynt den med et mynteblad, dekk på med ulikt servise. Det er det sosiale som er det viktigste; det å bli invitert hjem til noen er jo så koselig!! Da må man begynne med seg selv. Inviter!
Å finne et par nye Bensimons i skapet! Jeg har pleid å kjøpe ett par hver gang vi er i Paris siden jeg er storforbruker, men her et år kjøpte jeg to - og har glemt å ta i bruk det andre. Og i den fineste blåfargen!
At Giardinarosen blomstrer i buen over porten nå. En gang talte vi kronbladene i én enkel rose. Over 120 stykker!
Å sitte ved kjøkkenbenken og lese, drikke te og se ut på hagen. Digger å sitte her og få med meg årstidsforandringene! Man burde alltid sitte ved et vindu. (Det er innsiden av verandaen vi ser på bildet her altså; det er fullstendig overgrodd)