På Library Hotel får man hver dag fine små sjokoladebiter innpakket i gullpapir med litterære sitater på. Dette av Jorge Luis Borges er fint.

Jeg tar dem alltid med hjem og sparer dem til gyldne anledninger.

Aja

Steely Dans "AJA" er herved omtalt i vinylbloggen. En virkelig klassiker!

The Red Notebook : True Stories / Paul Auster. - New York : New Directions, 1992. - 103 p.

Denne boka appellerte naturligvis til meg da jeg fant den i en bokhandel i Williamsburg, Brooklyn (en annen enn den der jeg kjøpte Hemingway). Det er jo et bilde av Duke Ellington & His Orchestra på den! Dessuten var den tynn, bare 103 sider, perfekt å ha i veska når man er på tur og ikke vil drasse på for mange kilo, men samtidig ha noe å lese når man slår seg ned på en benk i blant. Dette er en samling historier som Auster enten har opplevd selv, eller har hørt om fra andre. Tror jeg. Det kan være fiksjon også, men det sies at de er sanne. Alle har noe ved seg, og den røde tråden er tilfeldigheter. Som at han har hatt samme passasjer i bilen sin hver av de fire gangene i livet han har punktert. Absolutt morsom lesning!

Årets første

Jammen ble det en liten stund på verandatrappa i ettermiddagssola i går! Hagedagboka er funnet fram og skrevet i, teen i Guggenheim-koppen heter ironisk nok "snowflakes" (grønn te med et eller annet i), og en nystekt croissant ble et svært luftig og ikke særlig næringsrikt mellommåltid.

Ständchen, D.889

Det er mandag morgen, og en myk start på uka er et must. Her er et bidrag fra Schubert, Ian Bostridge og Antonio Pappano:

Himmel og hav, er det virkelig fremdeles to uker igjen til påske?! I fjor på denne datoen var det påskeaften. Er det ikke snart på tide å kunne spise frokost på verandaen?!


Men tulipanene er gule.



Kirsebærblomstene kommer kanskje ut snart, i allefall innendørs.



Mårbackaene blomstrer for fullt.



Og en av de første eranthisene står i verdens minste vase.


Påskestemningen er på vei, med andre ord.

Så egentlig er det bare sjokoladeharen, Matteuspasjonen - og ikke minst de rare kyllingene - som mangler. De skal fram i år også, bare gled dere!

... og her er bokhandelen i Williamsburg.




...samt et bildebevis: Hemingway-boka i selbuvottkledt glamourbibliotekarhånd. I hjørnet ser dere platespilleren, og radioen stod i nærheten.

The Torrents of Spring / Ernest Hemingway. - New York : Scribner, 1926. 90 p.

Hemingway skrev denne lille boka på kun ti dager, og målet var å få forleggeren hans til å bryte kontrakten. Det lyktes han med. Den 90 sider korte romanen var hans første lengre verk. (Hans første lengre verk med suksess var derimot "Og solen går sin gang" som ble utgitt samme år.)

"The Torrents of Spring" er satire, en slags parodi over samtidige forfattere som Hemingway mente var altfor pretensiøse. Den er lettlest og humoristisk, og han henvender seg stadig til leseren og uttrykker takknemlighet over vennskapet med denne, unnskylder seg over at han hopper framover og bakover i historien og at han ikke alltid vet hva som kommer til å hende med hovedpersonene - og ikke minst - han oppfordrer leseren til å sende han egne tekster:

If any of the readers would care to send me anything they ever wrote, for criticism or advice, I am always at the Café du Dôve any afternoon, talking about Art with Harold Stearns and Sinclair Lewis, and the reader can bring his stuff along with him, or he can send it to me care of my bank, if I have a bank.

Greit.

For en Vonnegut-fan var det morsomt å se denne siden av Hemingway. Det er mange likhetstrekk her.

Jeg kjøpte mitt eksemplar i Williamsburg, Brooklyn for to uker siden i en bokhandel med stappfulle bokhyller fra gulv til tak, en radio med klassisk musikk i et hjørne, og to hipstere bak den knøttlille disken. Som i en film.

A place in the sun (1951)

Superparet Montgomery Clift og Elizabeth Taylor spilte mot hverandre i denne drama-på-grensen-til-thriller-filmen fra 1951. Den fikk 6 Oscar, bl.a. for beste regi (George Stevens). Det er en del Film Noir-virkemidler her, close-ups, dramatisk musikk, skygger, uhyggelig stemning og en og annen kynisk karakter . Og et dødsfall som kanskje allikevel er et drap når alt kommer til alt? Clift er arbeidergutten, Taylor er sosietetspiken, og deres forhold er nærmest umulig. (Særlig fordi han allerede har smelt en fabrikkarbeiderske på tjukken.)

19 år gamle Elizabeth Taylor var rett og slett nydelig vakker.

One Trick Pony

Fredagskveld er vinylkveld her i huset, og aftenens valg er Paul Simons "One Trick Pony". I LP-bloggen er det hele dokumentert.

Glamorøs fredag

God morgen! En kjapp hilsen til alle lesere før dagens arbeidsoppgaver angripes! Teen er straks klar, Piazzolla strømmer ut fra høyttalerne, Piment Brûlant er duften, og i parfymebloggen kan dere lese parfymerapport fra siste New York-reise. Ha en fin dag alle sammen!