Junimorgen

Slike varme deilige junimorgener er kanskje den beste tiden på hele sommeren! Jeg benytter i alle fall hver eneste sjanse til å sitte ute i den tidlige morgensola og lese og drikke te. Nå er det nesten som å sitte inne i en hule på morgenbenken min. Kirsebærtreet og rosebusken møtes i en portal, og jeg må bøye meg for å komme under. Da får jeg samtidig litt skygge akkurat i ansiktet, hvilket ikke er så dumt når man uansett skal lese!

Utsikten min. Peoner, berg, epletre, klesstativ, urtehage, huset vårt, garasjen.

Og i dag skal jeg gjøre noe av det mest sommerferiete jeg vet: Gå på butikken kun for å kjøpe en ispinne. Handle til helga kan jeg gjøre senere!

Glamorøs fredag

Juhuuu! Fredag! Snart sommerferie! Vi reiser på en liten tur allerede i neste uke, og jeg gleder meg veldig. Men først noen dager hjemme. Helga skal brukes til hagearbeid har jeg tenkt, ugress skal bort, noe nytt skal kanskje plantes. Dessuten teselskap på søndag, inne eller ute - alt etter hvordan været blir. 

Jeg har allerede vært ute i hagen og plukket inn en fredagsbukett, i bare nattkjolen, og er i gang med dagens musikkresearchoppgaver. Duften er L'Occitane Citrus Verbena, og neglene er knallkorallfargede. Som alltid når man plukker inn peoner, følger det maur med, så de løper rundt oppi buketten min på bordet her nå. 

Ha en deilig fredag, alle sammen! Hjertelig velkommen inn i kommentarfeltet med deres rapporter! Det er så hyggelig å lese! The more the merrier, alle får være med, ung og gammel, alle kjønn. 

mvh

Glamourbibliotekaren

P.S. Til alle svenske lesere: GLAD MIDSOMMAR!!

Det årlige sankthans-innlegget: Den 23. juni glemmer jeg aldri

Vi er glade i tradisjoner i denne bloggen, her er en reprise - kanskje til glede for nye lesere:  
Den 23. juni glemmer jeg aldri. 

Vi var lenge i New York sommeren for tolv år siden, bodde i en leilighet på Upper West, ikke langt fra Morningside Heights og Columbia University. Vi hadde allverdens tid, utforsket byen og følte oss veldig hjemme der. Jeg hadde en vag plan om å gjøre en liten Holly Golightly-photoshoot utenfor Tiffany's, med solbriller, perler, oppsatt hår, kaffe og en Danish. Og svart boatneck-topp (kjolen hennes forsøkte jeg ikke å kopiere). (NB! Dette var før Facebook og Instagram og sånt, før denne bloggens eksistens også, og bildene var kun til eget bruk - skulle ikke deles noe sted! Dessuten var man et sted i tjueåra og sånt var veldig gøy den gang.) 

Dagene gikk, dette ble utsatt noen ganger, men en dag sa kjæresten min "NÅ MÅ vi til Tiffany's"! Jeg satte pris på engasjementet uten å lure på hvorfor han var så oppsatt på å få gjort dette. Vi trasket gjennom Central Park, gikk en runde på Upper East utenfor huset der Holly Golightly bodde i filmen, tok bilder, pratet med en forbipasserende eldre mann som fortalte om innspillingen (han hadde bodd der i mange mange år og husket filmsettet godt), gikk innom en baker for å kjøpe med en Danish (altså wienerbrød), og til slutt gikk vi til Tiffany's og tok bilder. Jeg stod der foran vinduet mens folk passerte i alle retninger, litt flau, med min Danish og min kaffe, og han knipset løs. Bildene ble så som så, spisebilder er aldri heldige... Men etterpå, da jeg snudde meg for å gå videre, dro min elskede meg inntil seg midt i folkehavet og hvisket det store spørsmålet inn i øret mitt, og det var jeg overhodet ikke forberedt på. Tårer og latterkrampe, og mennesker overalt. Jeg måtte sette meg ned på en benk for å komme til hektene igjen. Det var en sjokkopplevelse å bli fridd til, men på en morsom måte! Vi hadde vært kjærester i noen år, vi bodde sammen og var sikkert i manges øyne ganske etablerte, men allikevel. Plutselig er man i en film. En Audrey Hepburn-film! Fifth avenue, vårt elskede New York, i Audreys fotspor, og der satt vi på en benk og sa "VI SKAL GIFTE OSS!" til hverandre og fniste hysterisk, lettere panikkslagne.  

Det er tolv år siden i dag! Tida flyr. Vi har vært i New York mange ganger etter det, det er "vår" by, og den vil alltid bety noe helt spesielt for oss. 

En ting jeg kanskje ikke har nevnt før, er at vi feiret frieriet på en italiensk restaurant i West Village, uten å måtte reservere bord - for dette var jo i Atkins-kurens høytidsdager og ingen på Manhattan spiste karbohydrater bortsett fra oss. Haha!

(Og om nøyaktig ett år kommer denne historien i reprise igjen!)

Et lite glimt

Jeg er så glad i denne trappa og området rundt den. Den var noe falleferdig, så vi (dvs min handyman som aldri slutter å imponere meg med hva han kan fikse uten å være skolert i det) har reparert den og tettet alle hullene mellom steinhellene nedenfor. I trappa har jeg akkurat nå hvite petunia og lavendel, og egentlig kunne man jo fint ha krydderkrukker der også for litt ekstra Provence-stemning - men saken er at trappa faktisk fører opp til krydderhagen vår! Opp de fire trinnene løper jeg når jeg skal hente basilikum, koriander, forskjellige typer mynte, oregano, timian, bladpersille og sitronmelisse. Vi har også klessnora vår der oppe, på venstre side. Helt nede til venstre i bildet går det en trapp ned til en grusgang som fører ned i hagen og til annekset vårt. Over den trappa har han smidd en bue som det vokser klematis og roser i, og vi har belysning der. Dessuten har jeg sådd masse blomster i det lille bedet, og jeg husker ikke hvilke, så det blir spennende å se. De har begynt å komme opp. 

Her skinner morgensola, og derfor er frokostplassen min rett ved denne trappa. Det er så fint å ha mange forskjellige steder å være i i hagen, alt ettersom når på døgnet det er, eller når det blomstrer her og der. Jeg flytter meg stadig etter de fineste områdene. 

Dagen i dag

La oss ta en titt på this day in Glamourbibliotekaren history! (Altså bloggens)

En ganske ordinær dag, midt i kalenderåret. 

21. juni 2015 vasket jeg flasker mens mannen min plukket inn rabarbra og lagde saft. 

I 2014 shinet jeg litt på gjesterommet og hengte opp sommerlige gardiner. 

I 2013 var jeg på pilegrimsferd til Johann Sebastian Bachs hjemby Leipzig. 

I 2012 feiret vi årets lyseste natt ved å sitte ved sjøen til jeg nesten sovna. 

I 2011 var jeg begeistret for Woody Allens "Midnight in Paris", som akkurat var kommet. 

I 2010, som i mange år før og etter, var vi i Risør på kammermusikkfestival. 

I 2009 tipset jeg dere om at "Hannah and her sisters" gikk på tv. 

I 2008 lovpriset jeg daværende Kaffe Grams gulrotkake. 

I 2007 var jeg hjemme i mammas hage. 

Og i 2006 forberedte jeg meg til bryllup! Den 21. juni var jeg åpenbart på hudpleiesalong. 

Det er morsomt å ha en blogg så man kan gå tilbake og mimre på denne måten. Akkurat disse bildene representerer ikke nødvendigvis noen highlights (ikke alle i alle fall, haha!) - men det er uansett en slags dokumentasjon over hva jeg drev med akkurat denne dagen.

Det ligger mye i bloggarkivet som jeg nesten har glemt!

Dagens kjole

På dager der regnet truer med å hølje ned, kan man jo gjerne kikke litt på fine sommerkjoler som egner seg på mer solfylte dager. Denne fra Modcloth er fin! 

Peon-søndag

Når det er søndag og sola skinner, og humlene spretter rundt i peonene og brummer lykkelige, er det bare å flytte litt rundt på stoler og bord i hagen -

- og sette på en kanne te. Teselskap ved peonene var dagens plan!

Kake med jordbær, mynte og sitron... og kvedete fra Perchs. 

Jeg knerta av en peon for å ha på bordet. 

Denne sesongen er jo like kort som alle andre velduftende blomstringssesonger i hagen. Heldigvis skjer ikke alt samtidig. Man rekker å nyte morellblomstring, syrin, roser, kaprifol og peoner én etter én. Ville vi være like overveldet om hver og en varte lenger? Jeg tror kanskje ikke det. Da hadde vi blitt for vant til dem. Jeg sier som Povel Ramel:  Underbart är kort! 

Stemningsrapport - junihelg!

Bare en liten stemningsrapport herfra! En junihelg uten særlige planer, akkurat nå kan jeg knapt tenke meg noe bedre. Her er min fredagsbukett fra i går kveld da jeg vandret en liten runde i hagen. 

  

Jeg spilte plater hele kvelden. The Beatles og The Band som jeg nevnte tidligere, samt Bobby Caldwell, Huey Lewis & The News og Billy Paul. 

Og her er jeg nå. På verandaen, som snart er helt innkledd i en overivrig klematis - som den blir hver eneste sommer. Den vokser over alle bredder og inn gjennom sprekker, og man føler at man sitter midt i en berså bare med steingulv i stedet for gressplen eller grus som underlag. 

Ha en fin lørdag, kjære lesere! Her skal det leses. 

The Pursuit of Love / Nancy Mitford. - London : Penguin, 2010. - 205 p.

Dette var virkelig fornøyelig lesning! Nancy Mitford skriver humoristisk, intelligent, og med mye drama og haugevis av komiske situasjoner, replikker, hendelser. Handlingen foregår i den britiske overklassen i mellomkrigstida, ganske tett opptil 2. verdenskrigs utbrudd, og romanen ble første gang utgitt i 1945. Man kan så utmerket kjenne igjen mennesketypene! Herved anbefalt. 

Glamorøs fredag

Endelig fredag! Og attpåtil den siste kontorfredagen før sommeren for min del, hurra! Det har vært en innholdsrik uke, med luksuriøst frisørbesøk, førpremiere, parfymeshopping og en tur på stranda, samt heldigvis mye tid hjemme i hagen. Jeg får separasjonsangst hver gang jeg må dra noe sted akkurat nå, så det er fint å vite at helga i stor grad skal tilbringes hjemme. Og nå er det jammen ikke lenge igjen til ferie, jeg gleder meg så jeg nesten ikke få sove om kvelden!

I dag er det regn, det er fint så vi unngår forørkning i hagen, og ekstra fint er det jo med Schubert-lieder og pianomusikk i dette været, eller hva? Jeg har en velduftende liten bukett skjærsmin på bordet mitt, det gir så herlige nostalgiske assosiasjoner til tenårenes Osloferier med venninner. Kvelden skal tilbringes i selskap med platespilleren har jeg tenkt, jeg planlegger en vinylaften og gleder meg til å snurre The Beatles, The Band, Paul Simon og mye annet. Stilen er meget casual glamour, duften er Acqua di Gio, og nå blir det Mozart her. Salzburg-symfonier!

Ha en god fredag alle sammen, og hjertelig velkommen inn i kommentarfeltet, dere som vil bidra, la dere inspirere av andres planer, eller aller helst begge deler!

mvh
eders ydmyke Glamourbibliotekar. 

Førpremiere: "Love and friendship" (2016)

Her om dagen kom det en invitasjon til førpremieren på den nye Jane Austen-filmen "Love and friendship", som er bygget på hennes kortroman "Lady Susan". Det måtte jeg absolutt få med meg! Ikke minst fordi regissøren skulle være tilstede, og sånt er jo alltid gøy. Filmen var veldig morsom, mye humor og satire, utsøkte frekkheter og en stokk dum og glad frier som i følge regissøren hadde fått utviklet sin egen rolle - han er i utgangspunktet komiker. Kate Beckinsale er perfekt i rollen som selvopptatt og manipulerende ung mor med seg selv i sentrum i enhver sammenheng, på bekostning av den stakkars datteren naturligvis. Chloë Sevigny er Lady Susans amerikanske venninne Alicia, Stephen Fry er Alicias ektemann. 

Etter filmen ble regissør Whit Stillman (til venstre) intervjuet, det var mulig å stille spørsmål, noen andre rakk å stille mitt spørsmål før meg - det var jo like greit. Det handlet om barokkmusikken som ble brukt i filmen. Mye Vivaldi og Purcell! Veldig flott. Stillman sa han brukte litt dramatisk musikk i perioder hvor det egentlig ikke skjedde noe som helst i historien, for å gi en illusjon om at det var noe på gang... haha. Han har også bearbeidet manuset en del. 

Filmen har vanlig premiere i morgen - herved anbefalt!