Stemningsrapport

Min ektemann spiller trommer nede på sitt øvingsrom, jeg har akkurat lest ferdig ei bok og grubler på hvilken som blir den neste. To Steely Dan-LPer er gjennomspilt før Bernard Purdie og Steve Gadd fikk konkurranse fra underetasjen. Gleden over en organisert platesamling (som et resultat av mitt lørdagskveldsprosjekt for to uker siden) er stadig like stor.

Helgefølelsen er på plass i all sin herlighet, og det kjennes ekstra bra etter en noe hektisk dag hvor noen litt langvarige problemer faktisk ble løst. Nå skal det brygges te! Og spilles plater!

Fredagskveld, dere. Aaaaah.

Glamorøs fredag

God morgen!
En frisk morgentur klarner hode og sinn og rosene spretter fram på mitt kinn. Fredagsfølelsen er her!

Jeg har vært i magasiner og hentet gamle 78-plater, og de skal jeg kose meg med i dag. Duften er Givenchy III og teen er fra Covent Garden. Men før jeg snurrer de fine knitrende, må andre oppgaver av veien - så det er nok bare å sette i gang.

Ha en fin dag alle sammen! Her er en liten Blossom-trudelutt, enjoy!

Finn stilen: November

November handler om å holde seg varm, innendørs og avslappet. Varm kakao, velduftende lys fra Diptyque og Sherlock Holmes-bok setter an stemningen, mens antrekket består nesten kun av ullplagg: Skjørt fra Proenza Schouler, gullig cardigan fra NW3 (denne er i bomull), knestrømper fra Browns Fashion, skjerf fra Missoni, rød duffelcoat fra House of Fraser, varme skinnsko, fin cranberry-farget neglelakk fra Essie, og Arpège - klassisk og komfortabel i storm og blæst. Slå av tv'n og krøll dere opp i sofaen med ei bok, og kjenn roen komme. Snart er vinteren her!

Den senborgerlige verden / Nadine Gordimer ; oversatt av Inger-Sophie Manthey. - Oslo : Gyldendal, 1991. - 115 s.

Liz er en hvit kvinne i Sør-Afrika på 60-tallet, midt i den verste apartheid-tiden, og handlingen foregår den dagen hun får vite at hennes eks-mann Max har tatt livet sitt. Hun tenker tilbake på ekteskapet og livet de levde sammen. Han var en rebelsk rikmannssønn hvis politiske kamp hun delte, de giftet seg unge og brøt med overklasselivet, men et eller annet sted på veien gikk det galt - og Max havnet i fengsel. Men Liz har fremdeles overbevisningen, og holder kontakten med motstandsbevegelsen.

Som baksiden av boken sier: "Det er den hvite liberalerens tragedie som skildres, utestengt fra det folk han så gjerne vil frelse."

The look of love

Litt smektende soul på en regnfull tirsdagsmorgen. Isaac Hayes, hvem ellers. Burt Bacharach, hvem ellers.

New York, New York (1977)

Dette er Martin Scorseses hyllest til hjembyen New York, og han har med overlegg benyttet samme type kulisser og MGM-studio som i de gamle klassiske Hollywood-musikalfilmene istedet for å faktisk spille den inn i New York. Liza Minnelli fikk samme garderobe (og frisør!) som sin mor, Judy Garland, hadde i bl.a. Trollmannen fra Oz.

Robert de Niro er en hissigpropp og egoistisk jazzmusiker, Liza Minnelli er sangerinne, og vi følger deres karrierer og opp- og nedturer både yrkesmessig og privat. Filmen starter med jubel og dans den dagen 2. verdenskrig var over i USA (V-J day), Tommy Dorseys orkester spiller og stemningen er høy.

Jeg synes de har klart å få den til å bli temmelig autentisk 40-50-tallsfilm, som jo var målet. (Dog, kanskje med en smule mer realisme.) Minnelli er sin mor opp av dage.

I løpet av filmen blir det også skrevet en ny låt: Tittellåta "Theme from New York, New York". Liza Minnelli synger den mot slutten, og vi vet jo alle hvem som endte opp med å ha den som sin aller største hit. Men at han ikke ga den ut før i 1980, ante jeg ikke. Jeg var sikker på at den var fra Las Vegas-perioden (ikke at jeg egentlig har reflektert så mye over det).

Her er et klipp fra en av de første scenene.

L'âme évaporée

Her er en vakker liten perle til alle morgenfugler der ute: Sandrine Piau synger Debussy. Magisk!




Den er hentet fra denne plata, som jeg virkelig anbefaler å kjøpe selv eller gi bort til jul til musikkelskere. Mdt.co.uk har den, amazon.co.uk også. Eller cdon.com.

You will meet a tall dark stranger (2010)

Det er en fin tradisjon å gå på Gimle kino om høsten for å se nye Woody-filmer! Det gjorde vi senest her om dagen, og ble ikke skuffet. Karakterene spilles av et stjernelag av skuespillere, og de tar en rekke dumme valg som antagelig får store konsekvenser - men filmen varer ikke lenge nok til at vi får se dem.

Naomi Watts er filmens stiligste, men som vanlig: Det som alltid fascinerer meg mest når det gjelder estetikken i Woody Allens filmer, er interiøret. Bokhyller fra gulv til tak, stappfulle av bøker og tidsskrifter, det er kunst og skrivebord og smålamper overalt, store vinduer, tapeter og ottomaner; og allikevel føles det ikke mørkt og tungt. Det ser rett og slett bebodd ut. Jeg elsker spesielt New York-leilighetene i filmene hans, men denne i London var også veldig attraktiv. Fulle bokhyller altså. Finnes det egentlig noe vakrere syn? (jfr bibliotek-artikkelen i gårsdagens Morgenbladet)

Musikken er alltid et eget kapittel i Woodys filmer. Fra første stund i introen blir man satt i stemningen, og kan lene seg tilbake og høre på en eller annen oldie&goodie mens man ser det svarte lerretet med hvit skrift i tilnærmet gammeldagse skrivemaskintyper (Windsor er det vel egentlig). I New York-filmene spiller han utelukkende gammel jazz, Ellington, Cole Porter og Benny Goodman, og i Europa-filmene tyr han aller mest til klassisk (gjerne i gamle innspillinger). I denne filmen veksler han bl.a. litt mellom Mozart, Donizetti, Boccherini og Benny Goodman, og det hele åpner med en fin versjon av "When you wish upon a star" sunget av Leon Redbone. Det finnes flere samlealbum fra filmene hans, anbefales herved. Også kan man utforske disse artistene og orkestrene videre på egen hånd etterpå.

Jeg er altetende når det gjelder Woody Allens filmer og bøker.

Mein schöner Stern

Denne vakre romansen finnes på plata jeg jobbet med i dag. "Mein schöner Stern" fra Minnespiel, op. 101, til dikt av Friedrich Rückert. Werner Güra tolker den så nydelig! Han er fabelaktig både i Schumann og Schubert, det har jeg fått erfare både her og der.

Ha en fin kveld!

Glamorøs fredag

God morgen!

Adidas Superstar + glatte fortau = fare for mild katastrofe. Jeg fikk hoppe på en buss. (Jeg lærer aldri, dette har jeg jo opplevd før med et tidligere par.)

Dagens duft er Cadjmere fra Parfumerie Generale, antrekket er pyntet opp litt med smykker jeg er glad i, og kvelden skal tilbringes med kusine og fetter på fotballpub. Og jeg som ikke vet fram og bak på en fotball! (det tror jeg forøvrig ikke de gjør heller)

Planer for dagen: Schumann-lieder, tre av Bachs cellosonater arrangert for bratsj, cello-concertino av Prokofjev, samt en real dose Sergio Mendes & Brasil '66. Og Karlheinz Stockhausen!

Ha en fin fredag alle sammen!

mvh eders Glamourbibliotekar

p.s. Interessant artikkel om bokløse bibliotek i Morgenbladet i dag.

Kva las du no?

To måneder siden forrige gang - det er på tide å høre hva dere leser igjen!

Jeg er snart ferdig med Nadine Gordimers "Den senborgerlige verden", som gir meg enda en Nobelprisvinner å krysse av på lista. Neste bok vet jeg ikke helt ennå, men det er nok av uleste bøker å ta av i mine hyller!